Spillhistories klassikerkalender – luke 5

Dagens spill er ikke for de pysete!

Vi hiver oss på julekalendertrenden vi også, men siden dette er Spillhistorie.no kan du selvsagt ikke vinne noe. I stedet får du rett og slett bare gleden av å lese om ett nytt retrospill, hver dag frem til og med julaften. Satser vi på, da. Vi kjører samme modell som i serien gode, gamle spill, og når jula er over legger vi disse artiklene inn i den serien for å gjøre det lettere å finne dem.

  • Navn: Stunt Car Racer
  • Utvikler: Geoff Crammond
  • Utgiver: MicroStyle (MicroProse)
  • Første utgivelsesår: 1989
  • Originale plattformer: Amiga, Atari ST, PC, C64, Amstrad, ZX Spectrum

Britiske Geoff Crammond er nok mest kjent som hovedmannen bak nittitallets store Formel 1-simulator, Formula One Grand Prix. Men allerede i 1984 skapte han det som ofte regnes som den første ordentlige racingsimulatoren, Revs, og noen år senere tok han konseptet til nye høyder – bokstavlig talt.

Stunt Car Racer på Amiga. Bilde: Mobygames.
Stunt Car Racer på Amiga. Bilde: Mobygames.

Luftig racing

Stunt Car Racer finner sted på spesialbygde berg-og-dalbaner, der de fleste nybegynnere vil ha problemer nok med å holde bilen på banen i en hel runde. Her får vi ville hopp og mildt sagt utrivelige svinger, og resultatet av å feile er som regel et luftig svev fulgt av et smell når bilen treffer bakken. Heldigvis er banemannskapet lynraske, og med mindre du totalhavarerer heises du raskt opp på banen igjen.

I motsetning til åttitallsbilspill flest, har Stunt Car Racer i alle fall et av beina sine trygt plantet i simulatorsjangeren, og skilter med ekte 3D-grafikk og realistisk fysikk enten hjulene dine er på banen eller i lufta. Dette betyr at spillet blir litt vrient å mestre, for når banene er som de er skal det ikke store feil til før man havner utenfor. Samtidig er denne mestringsprosessen svært tilfredsstillende, og spillets kampanjestruktur resulterer dessuten i en håndterbar vanskelighetskurve der man gradvis introduseres for nye baner og nye utfordringer.

PC-versjonen. Bilde: Mobygames.
Vi tenner åtte julelys i PC-versjonen. Bilde: Mobygames.

Hvert løp er en duell mellom to biler, og siden vi fortsatt er på åttitallet kan du ikke regne med realistiske kollisjoner, så her lønner det seg å holde seg unna motspilleren i stedet for å prøve å dytte ham (eller hun) ut av banen. Du trenger forøvrig ikke å spille mot datamaskinen, siden flere versjoner av spillet har støtte for flerspiller via nullmodemkabel.

Nitro på tanken

For å hjelpe deg har du en begrenset mengde nitro som kan aktiveres når som helst. Dette kan være et nødvendig hjelpemiddel for å klarere de lengste hoppene, spesielt om inngangen ikke har vært helt perfekt. Men det er samtidig et hjelpemiddel som må brukes med omhu, for det å ha for mye fart kan også lede til problemer. Ikke bare kan du risikere å fly rett ut av banen, men du kan også gjøre betydelig skade på bilen om du ikke får en jevn landing etter et hopp. I tillegg gjør jo gasspedalen fint lite nytte for seg mens hjulene er i lufta.

PC-versjonen. Bilde: Mobygames.
PC-versjonen. Bilde: Mobygames.

Stunt Car Racer imponerer neppe med verken grafikk eller bildeoppdateringsfrekvens i dag, og det å for eksempel spille Commodore 64-versjonen – som regnes som en klassiker for den plattformen – gir et godt bilde av hvordan ideer om ytelse og spillbarhet har endret seg betraktelig i årenes løp. Men på for eksempel Amiga er det fortsatt en skikkelig heftig opplevelse, spesielt med en uoffisiell «patch» som gjør at spillet kan utnytte seg av raskere maskinvare enn hva det opprinnelig ble laget for (i WHDLoad-versjonen aktiveres turbomodus med F2).

En liten funfact til slutt: PC-versjonen ble utviklet av Creative Assembly. Jepp, Total War-folkene.

Juletrebildet er det Anastasia Lavrinovich som har tatt.

Jeg legger inn en liten anekdote her, siden spillet ble utgitt av MicroProse. Selskapets mest kjente utvikler, Sid Meier, har fortalt i selvbiografien sin at selskapets minstekrav til bildeoppdateringsfrekvens på åttitallet var fire bilder per sekund. Klarte de bare tre, mente de at spillet var uspillbart og det måtte optimaliseres videre. Men fire var greit.

5 kommentarer om “Spillhistories klassikerkalender – luke 5”

  1. Dette har jeg brukt mange timer i og spiller det rett som det er enda. Jeg klarer greit de første fire divisjonene men kommer aldri lenger enn divisjon to i de påfølgende super divisionene der bilene er mye sprekere og motstanderne MYE bedre.

    Dette er og et tidlig eksempel på cross platform-spilling. Ikke bare kunne man linke sammen datamaskiner med null-modem for flerspiller, men man kunne linke en Amiga og en Atari ST med hverandre og spille sammen. Det fungerer også i Lotus 2, og noen flere spill. Vet noen om Stunt Car Racer gjorde dette aller først? Jeg vet ikke om tidligere eksempler i farten ihvertfall.

    Svar
    • Interessant spørsmål. Jeg kommer heller ikke på noen tidligere eksempler, og Google/Wikipedia er selvfølgelig ubrukelig på grunn av det vanlige konsollfokuset.

      Svar
  2. Jeg var elendig i dette spillet da jeg var liten gutt, så det ble mest Test Drive 2, Stunts og Street Rod på meg av bilspill på denne tiden.

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: