Imperiet Normannia – En Crusader Kings 3-historie (del 3)

Vi følger det normanniske imperiets historie i Crusader Kings 3.

Faste lesere av Spillhistorie vil vite at jeg har et godt øye til Paradox Development Studio. Crusader Kings 2 er et av mine favorittspill gjennom tidene, og Crusader Kings 3 tok meg med storm da det kom i fjor høst.

En av mine hobbyer er å skrive After Action Report – en slags fanfic – fra kampanjene mine i de ulike Paradox-spillene, og i ukene framover skal dere få gleden av å følge meg på det som var min tredje kampanje i Crusader Kings 3, hvor jeg spilte som normannerne som erobret det sørlige Italia for cirka tusen år siden. Jeg startet i 1066 som disse etterkommerne av vikingene, og spilte fram til spillets slutt i 1453. Det vil i alt bli elleve kapitler. Formatet vil bli en serie med forelesninger fra undertegnede i et fiktivt universitet.

Kapitlene kan dere finne her.

Og med det fortsetter vi!

Kapittel 3 – Guy I opp til opprettelsen av Normannia

Velkommen tilbake, alle sammen! Dagens tema er ingen ringere enn Mannen selv. Keiser Guy I av Normannia. Grunnleggeren av imperiet, og en virkelig fargerik karakter. Vi vil i dag omtale regjeringstiden og livet hans opp til opprettelsen av imperiet Normannia i 1215.

Lewis, følg med! Jeg kommer ikke til å gjenta meg!

Greit. Guy. Som de sier på engelsk – «what a guy». Da Normannia ble grunnlagt var Guy femti år gammel og hadde regjert riket i tjuesyv år. En dyktig intellektuell mann, og selv om han ikke var særlig pen, var han likevel en populær mann på ekteskapsmarkedet i kraft av stillingen sin som hersker. Han var atlektisk og ydmyk – i tillegg til vennlig til mennesker rundt ham. Han var paranoid, men det er nok noe som kom godt med i den situasjonen han var i, spesielt de første årene han regjerte, før han fikk bedre kontroll. Etter alle solemerker burde han dog ha vært død lenge før sitt andre år på tronen.

Han var ikke en heldig mann. Eller kanskje han var. Uansett må han ha hatt en helse av en annen verden. Ikke lenge etter at han besteg den sicilianske kongetronen ble han smittet av spedalskhet. Dette kunne lett ha endt i døden ganske raskt, men han skulle ende opp med å leve i mange år etter det. Han presterte, utrolig nok, til og med å få tre barn etter at han ble spedalsk. Stakkars konene, vil jeg si. Han hadde kommet til kone nummer to da Normannia ble grunnlagt.

Legene hans gjorde en god jobb, for han ikke bare overlevde spedalskheten i mange år, han var vellykket også. Å ha spedalskhet i middelalderen var ingen lett sak, for utover smertene og folks avsmak for sosialt samvær med slike, var det mange som mente at å bli spedalsk var et uttrykk for Guds misnøye og straff. Guy må garantert ha opplevd dette som en tyngende byrde, for han var etter alle solemerker en sterkt troende kristen, og han ble snart kjent som en ivrig flaggelant – det betyr selvpisker. Noe som i hans tilstand neppe kan ha vært veldig smart helsemessig. Men han overlevde.

Froholt, for guds skyld! La stakkars Ditlevsen være. Og snu deg og følg med!

Kremt. Ja, hvor var jeg? I den lange listen av tragedier i livet hans nådde Guy bunnen ett år før opprettelsen av imperiet. Han ble syk, rammet av svartedøden i tillegg til den allerede eksisterende spedalskheten. Og han overlevde svartedøden, utrolig nok. Det kostet ham dog dyrt. En mislykket behandling fra hans personlige lege, om man kan kalle en behandling som ender i pasientens overlevelse, førte til at ansiktet hans ble sterkt vansiret. Resten av livet ville Guy I leve bak en maske.

Hadde dette vært enhver annen person, hadde han vært en paria. Men dette var Guy I og han var en velrespektert og fryktet mann. Elsket av familien, hatet av søsknene som ville ha tronen hans selv, fryktet av hedninger og opprørske vasaller. Han beordret de fleste hedenske fanger henrettet etter en stund plassert under kummerlige forhold i fangekjelleren, han førte flere suksessrike kriger mot hedningene som omringet riket, og ledet flere suksessrike korstog. Han knuste all opposisjon som om det var en triviell sak.

Rikets størrelse økte raskt under hans regjeringstid, kristendommen spredde seg raskt innenfor rikets grenser. Det samme gjorde den normanniske kulturen. Inntektene hans var store, men rikets gullbeholdning var sjelden stor, for han brukte mesteparten av rikdommene til å forbedre infrastrukturen i landet og forbedre inntektene ytterligere ved gode investeringer i byer og gårdsdrift – noe som førte til stor befolkningsvekst. I tillegg var ikke de mange krigene gratis, og soldatenes kvalitet, trening og antall var noe han også investerte kraftig i. Han var på det tidspunktet Normannia ble grunnlagt en svært vel ansett mann, på god vei til å bli en levende legende. Kirken elsket ham, og adelen enten elsket eller fryktet ham. Han regjerte med en stålhandske når det var nødvendig, men var generøs med vennene sine.

La oss så til slutt se på familien hans. Hans første kone, Márta, døde av svardedøden som han selv overlevde. Hans andre kone, Marie, var en de Hauteville selv, fjernt beslektet. Ved keiserrikets grunnleggelse hadde de ingen barn, og keiserens dårlige helse tilsa det ville forbli slik. For det meste virker ekteskapet deres å ha vært et pleieforhold. En keiser trenger en keiserinne ved sin side, kan man si.

Keiser Guy I hadde på dette tidspunktet seks barn, hvorav fire var fremdeles i live. Den eldste, Oriel, døde i barsel og etterlot ham ett barnebarn – en jente. Den andre var enda en datter, Avelina. Hun hadde i 1215 to barn selv, en gutt ved navn Guy og en datter ved navn Alberada. Den tredje het Guy etter sin far og var rikets arving. Han var 25 år ved Normannias grunnleggelse i 1215. Han hadde allerede fått fire barn, hvorav to var gutter og dermed mulige etterfølgere på tronen.

Deretter kom Lambert, som døde i en tragisk hendelse ti år gammel under en av hans fars kriger. Slottet gutten oppholdt seg i var under beleiring, og han var litt for nysgjerrig og falt i døden. Krigen var faktisk en borgerkrig, den eneste som hendte under Guy Is styre, og fant sted samtididg som Guy var involvert i et korstog og en krig med naboene Almovaridene. Et stort tap for den daværende kongen, som i følge kronikørene tok tapet hardt. Lamberts bror og tvilling Botolf var i 1215 fremdeles i live, tjueen år gammel. Han var gift, men hadde så langt ikke fått noen barn. Til sist har vi Judit, som var sytten og hadde akkurat gitt Guy enda et barnebarn, kalt Gohilde. Hun var en evnerik kvinne som nok hadde blitt en selvsagt tronfølger hadde hun bare vært en mann. Tidene har virkelig forandret seg.

Og det, kjære studenter, er hva vi fikk tid til i dag. Sørg for å ha lest side 205 til 247 innen neste gang. Og Lewis? Vær så vennlig å bruke PCen din sitt retteprogram denne gangen.