Inntrykk: The Excavation of Hob’s Barrow

Hakk i hæl på Return to Monkey Island kommer enda et glimrende eventyrspill. Ikke gå glipp av The Excavation of Hob’s Barrow!

Utgivelsen av Return to Monkey Island har gitt eventyrspillsjangeren en god del mer oppmerksomhet enn vanlig, men det mange tilsynelatende ikke har fått med seg er at den var høyst levende også før Monkey Island fikk sin ganske storslagne tilbakekomst i forrige uke. Det kommer stadig nye eventyrspill, og mange av dem er skikkelig gode. Et glimrende eksempel er The Excacvation of Hob’s Barrow, som slippes på PC i dag.

Velkommen til Bewlay.
Velkommen til Bewlay.

I The Excavation of Hob’s Barrow befinner vi oss i den siste halvdelen av attenhundretallet, og tas med til den engelske landsbygda. Vi er i den søvnige landsbyen Bewlay, et isolert sted omgitt av åpne heier så langt øyet kan se. Handlingen følger arkeologen Thomasina Bateman, som regnes som en autoritet på gravhauger. Hun har kommet til Bewlay etter en brevveksling med en av landsbyens innbyggere, som forteller om en unik gravhaug i nærheten. I brevene har hun blitt forsikret om at det ikke kommer til å bli noe problem å få tillatelse til å grave ut haugen, men når hun kommer frem møtes hun av stor skepsis hos landsbyboerne. Mannen som inviterte henne er borte vekk, assistenten hennes dukker ikke opp som avtalt, pengene og utstyret hennes er utilgjengelig og noen tillatelse fra grunneieren får hun absolutt ikke.

Som om ikke situasjonen var vanskelig nok, begynner hun allerede under sin første natt i Bewlay å få mystiske, illevarslende drømmer.

Dra hjem, Thomasina!

Phew!
Phew!

The Excavation of Hob’s Barrow er et klassisk pek-og-klikk-eventyr. Som Thomasina Bateman må du utforske Bewlay og områdene rundt, på jakt etter løsningene til de mange utfordringene du står overfor. Du blir gradvis bedre kjent med lokalbefolkningen, og finner ut hvem som kan hjelpe deg og hvordan du kan få dem til å gjøre det. Underveis snubler du over mystiske situasjoner og hendelser som bygger opp under følelsen av at ikke alt er som det skal i Bewlay. Gradvis oppdager du også at Thomasina har en personlig tilknytning til stedet, og begynner å mistenke at svarene som venter henne når hun endelig får utforsket gravhaugen neppe er de hun ønsker.

Utviklerne beskriver The Excavation of Hob’s Barrow som en grøsser. Direkte skummelt er det vanligvis ikke, men det lykkes godt i å skape en følelse av ubehag. Handlingen ruller langsomt men taktfast fremover, og selv når du utfører de mest hverdagslige oppgaver går det sjeldent lang tid mellom hver gang spillet hinter om at du ikke bør bli for komfortabel.

Det er hyggelige stunder her også.
Det er hyggelige stunder her også.

Samtidig er The Excavation of Hob’s Barrow mye mer enn en guffen reise mot en sannsynligvis ubehagelig konklusjon. Dette er et usedvanlig rikt eventyr, med miljøer som er genuint fascinerende å befinne seg i og et bredt spekter av personligheter som alle er interessante å bli kjent med. I tillegg gjør spillet en god jobb med å gi både Bewlay og stedets innbyggere tid til å vise seg frem og utvikle seg. Det finner sted over flere dager, og i løpet av de dagene treffer du spillets figurer i en rekke forskjellige situasjoner samtidig som det hele tiden skjer små og store endringer i miljøene som understreker opplevelsen av at du befinner deg på et ekte sted, ikke bare statiske kulisser for et spill.

Det er ikke bare det rundt deg som endrer seg, men også dialogmulighetene du har med andre figurer. Dette er et spill med mye dialog, men heldigvis føles de naturlige og er porsjonert ut slik at du aldri får noen infodump når du først treffer noen, og så er de tause resten av spillet. Nye hendelser leder til nye samtaleemner, og dette er en av måtene der spillets verden reagerer på det du foretar deg. Nye samtaler føles ofte som belønninger i seg selv; The Excavation of Hob’s Barrow er et usedvanlig velskrevet spill, med et rikt språk fullt av spennende ord og begreper som hjelper å plassere det i tid og sted.

Ah, og skuespillerne – wow, for en jobb de gjør! Her er ikke spilet «på høyde med» AAA-spill flest, det overgår dem. Skjønt det kan jo også ha noe å gjøre med at forfatterne faktisk faktisk har gitt dem glupe ting å si, i motsetning hva tilfellet er i skuffende mange større spill.

Det blir ikke mye mer jordnært enn dette.
Det blir ikke mye mer jordnært enn dette.

Jordnære gåter (stort sett)

The Excavation of Hob’s Barrow har selvsagt rikelig med gåter og puslenøtter å bryne seg på. De fleste av disse føles naturlige og er godt integrert i handlingen, og de unntakene jeg kommer på blir for så vidt forklart. Få av dem har satt seg i minnet nå som jeg er ferdig med spillet, men de var alle trivelige å løse og – for meg – passelig vanskelige. Det morsomme med å spille eventyrspill før de lanseres er at jeg ikke kan søke på nettet etter løsningen, og selv om jeg vet jeg kan få hjelp om jeg tar kontakt med utgiverens PR-representant kvier jeg meg generelt for å gjøre det. Her var det aldri en problemstilling engang, men jeg følte heller ikke at spillet var for lett. Det har rett og slett veldig fin flyt, og jeg brukte akkurat passelig med tid på å komme opp med løsningene på utfordringene jeg slet med.

Det skal også sies at spillet er flink til å gi deg små hint, som du kanskje ikke skjønner var hint engang før du plutselig minnes dem litt senere. På samme måte lønner det seg å følge med, når hendelser i spillmiljøene «tilfeldigvis» leder blikket mot ett eller annet spesielt.

Den lokale presten er glad i årelating og Shakespeare.
Den lokale presten er glad i årelating og Shakespeare.

Grafikken og musikken er generelt også et område der The Excavation of Hob’s Barrow står sterkt. Omgivelsene er flotte, og det er mye liv i pikslene på skjermen. Figurene er tydelige og distinkte, og spillet har også mange mellomsekvenser og unike hendelser som må ha tatt mye tid å tegne og animere. Nærbildene er laget i en litt spesiell stil, som jeg ikke umiddelbart falt for, men den passer egentlig godt. Liker du klassisk pikselkunst er det mye å like her. Lydsporet er stemningsfullt og stilig, og bygger opp under det som skjer på skjermen. I tillegg bruker spillet mange moderne effekter som en ikke skulle tro var mulig med den aldrende AGS-spillmotoren, litt som fjorårsfavoritten Strangeland.

Når det nå begynner å bli på tide å runde av denne artikkelen, prøver jeg å komme på noe negativt som bør nevnes. Men jeg sliter. Kanskje avslutningen går ukarakteristisk kjapt, og på samme måte som med Return to Monkey Island har jeg lyst til å si litt mer om den enn det som er lurt med tanke på at spillet ikke er ute enda. Du skjønner riktignok raskt hvor det er på vei, da også dette spillet er strukturert som en gjenfortelling av tidlige hendelser, og «nåtidens» Thomasina gir et tydelig inntrykk av hva slags slutt du kan forvente. En oppfølger ligger neppe i kortene, men jeg merker at jeg har veldig lyst på en, for jeg har noe uoppgjort med Bewlay.

Håper det er et underjordisk diskotek.
Håper det er et underjordisk diskotek.

Konklusjon

The Excavation of Hob’s Barrow grep tak i meg etter få minutter. Den første kvelden endte jeg opp med å spille i tre timer, og det tok ikke mange kveldene før jeg hadde slukt hele eventyret. Det var en glimrende opplevelse fra start til mål, og jeg kan ikke annet enn å anbefale dette spillet til alle som liker gode, historiedrevne spill. Ikke tro at det er noe nostalgisk over anbefalingen, heller. Joda, jeg liker å mimre om nittitallets eventyrspillklassikere, men The Excavation of Hob’s Barrow hektet meg ikke fordi det minner om noe jeg har spilt før. Det står fullt og helt på egne bein, som en glimrende spillopplevelse.

Å få dette spillet rett etter Return to Monkey Island er nesten litt absurd. Du får ikke noen direkte sammenligning av meg, siden disse to spillene er gode på forskjellige måter, men hvis du kan bør du absolutt spille begge. De er fantastiske eksempler på hvor variert denne sjangeren kan være; selv om de bruker nesten samme grensesnitt og spillmekanismer oppleves de helt forskjellige. Når jeg en gang i desember skal liste opp mine favorittspill fra 2022 skal begge to på lista, skjønt rekkefølgen får jeg finne ut av når den tid kommer.

Vi har fått tilgang på en anmelderkopi av spillet i god tid før lansering, og artikkelen er basert på en gjennomspilling av denne. The Excavation of Hob’s Barrow slippes på PC (Steam, og sikkert flere steder) senere i dag, og her er en trailer:

PS: Du aner ikke hvor mange ganger jeg har tatt meg selv i å skrive Return to Hob’s Barrow i denne artikkelen…

En kommentar om “Inntrykk: The Excavation of Hob’s Barrow”

  1. Gleder meg voldsomt! Takk for bra artikkel! Det er verdt å nevne at samme utvikler står bak det meget hyllede «Sumatra: Fate of Yandi», som er noe så sjeldent som et spill satt til Indonesia. Jeg har dessverre ikke fått spilt det selv, så kan ikke si min personlige mening om akkurat det spillet.

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.