Giana Sisters vs. Rainbow Island! New Zealand Story vs. Benefactor! ChatGPT vs. Joachim?

I denne serien med artikler vil Retrogamingpappa forsøke å kåre tidenes beste Amiga-spill, med deres hjelp. Vi kjører fotballcup-prinsippet, der to og to spill møtes til dyst. Deres stemmer avgjør hvilket som går videre til neste runde i cupen, helt til vi sitter igjen med én vinner til slutt. Les mer om konseptet her.

Reglene er enkle: 64 lag, cupoppsett der hver “kamp” består av to spill (det kan nok bli flere i enkelte runder) som går i duell. Vinner blir kåret ved hjelp av en avstemning. Når alle lag har spilt første runde, blir det trekning på neste runde. Husk å stemme med hjertet og ikke med hodet, da en del av disse spillene trives best i hodet.

Påstander som blir kastet ut er sjeldent eller aldri faktasjekket. Men det er jo også slik i dagens mediebilde, så sånn sett følger jo Retrogamingpappa med i tiden.

Nok en gang en presisering: Dette er ikke et forsøk på en grundig anmeldelse av alle spill, mer en kjærlig realitetsorientering.

Du kan vinne en TheA500 Mini!

For å få sjansen til å vinne mini-Amigaen må du fylle ut dette skjemaet, og fortelle hvilket spill du syntes bør vinne hele cupen. Dersom forslaget ditt vinner, blir du med i trekningen.

• Her er oversikten over alle kamper.
• Her er alle artiklene til nå publisert i serien.

Runde 39: The Great Giana Sisters vs Rainbow island

The Great Giana Sisters

Dette er historien om et av de bedre spillene som ble gitt ut på Amiga-plattformen i 1988. Det er også historien om det beste spillet på markedet som ble tatt ned fra butikkhyllene i 1988. Den obsevante spiller kan kanskje legge merke til visse likheter med en italienskettet rørlegger som til daglig spiser sopp og hopper på reptiler. Det var på grunn av frykt for at Nintendo skulle gå til søksmål at spillet ble trukket tilbake.

Om ikke musikken var bra, så var den iallefall gjenkjennelig og monoton.

Spillet er et sidescrollende plattfomspill, og målet er å komme gjennom brettene som alle er fylt med farer av typen, ugler, løver(?), og flyvende insekter. Heldigvis kan vi få powerups underveis, og disse hjelper ved å gi en av søstrene fryktelig krøllete hår.

På veien plukker du opp diamanter, og får du over 100 så får du et nytt liv.

Joachim har skrevet om dette spillet før her og her

Det er to spill som fulgte meg i hele Amiga-perioden: Giana Sisters og Kick Off.

Disse to spillene gikk aldri ut på dato. De engasjerte år etter år.

-Orbix

Rainbow Island

Rainbow Island er den åndelige og virkelige oppfølgeren til Bubble Bobble. Onde tunger vil si at dette ikke er i nærheten av like morsomt og underholdende som Bubble Bobble. De har rett.

Hva ville Joachim ha skrevet om dette? Vi spør Chat GPT:

Selvfølgelig! Her er en artikkel om Amiga-spillet «Rainbow Islands» som om den var skrevet av spillhistorie.no:

Tittel: «Rainbow Islands: Et Tidløst Plattformeventyr på Amiga»

Av: Spillhistorie.no

Dato: [Dato for artikkelen]

Amiga-plattformen har alltid vært kjent for å levere noen av de mest minneverdige spillene gjennom tidene, og en tittel som virkelig står ut er det fargerike og fortryllende «Rainbow Islands». Utviklet av Taito og utgitt i 1987, er dette et spill som kombinerer sjarmen til plattformspill med en unik spillestil og et visuelt design som fanger spillernes fantasi.

Rainbow Islands byr på en oppfølger til den populære arkadeklassikeren Bubble Bobble, og tar spillere med på et eventyr som kombinerer ferdighet, taktikk og en god dose magi. Spillerne tar kontroll over karakteren Bubby eller Bobby, to søte småfigurer som har blitt forvandlet til små barn og fanget på øyer som svever i skyene. Målet er å klatre til toppen av hver øy ved hjelp av regnbuer som kan skapes av karakterenes magiske krefter.

Det som virkelig skiller Rainbow Islands fra andre plattformspill er bruken av vertikal spillmekanikk. I stedet for å bevege seg horisontalt, må spillerne klatre oppover på hver øy ved å hoppe fra plattform til plattform og lage regnbuer for å nå nye høyder. Dette krever presisjon og strategisk tenkning, da regnbuene kan brukes som plattformer eller som våpen mot fiender som dukker opp underveis.

Grafisk sett er Rainbow Islands en visuell perle på Amiga-plattformen. Øyene er fylt med livlige farger og detaljerte bakgrunner som gir en følelse av å utforske en magisk verden. Figurer og fiender er tegnet med en sjarmerende stil og animasjonen er jevn og responsiv. Lydsporet er også bemerkelsesverdig, med fengende musikk og lydeffekter som bidrar til å forsterke spillopplevelsen.

Spillet tilbyr også en imponerende variasjon av nivåer og utfordringer. Hver øy presenterer unike hindringer, fiender og plattformmønstre som krever ulike tilnærminger og strategier. Dette sørger for at spillerne blir utfordret og engasjert gjennom hele spillet, og gir en god grad av gjenspillbarhet.

Rainbow Islands ble raskt en favoritt blant Amiga-eiere og fikk også suksess på andre plattformer som NES, Sega Mega Drive og Atari ST. Spillet har fått flere etterfølgere og har inspirert mange lignende plattformspill opp gjennom årene.

Selv etter flere tiår fortsetter Rainbow Islands å glede spillere med sin unike spillopplevelse, fengende musikk og visuelt tiltalende design. Det er et tidløst mesterverk innen plattformspill-sjangeren og fortjener sin plass i Amigas rike spillhistorie.

Rainbow Islands er et eksempel på et spill som, til tross for sin enkle tilnærming, evner å fange hjertet og fantasien til spillere i alle aldre. Det er et testament til den kreative kraften og spillglede som Amiga-plattformen brakte til spillverdenen, og det vil fortsette å inspirere og underholde spillere i mange år fremover.

Vær oppmerksom på at denne artikkelen er simulert og skrevet av en AI, og derfor er ikke spillhistorie.no den faktiske forfatteren av artikkelen.

[Okay, her må redaktør Joachim ta over litt. For jeg har skrevet om Rainbow Islands. Så okay. Hvorfor ikke. Her er min tekst, så kan dere se hvilken dere foretrekker (ikke si KI-teksten, for da blir jeg lei meg):

Da klassiske Bubble Bobble fikk sin første oppfølger, var det merkelig nok et spill med en helt annen vri på plattformsjangeren enn sin forgjenger. Rainbow Islands: The Story of Bubble Bobble 2 er langt fra like kjent som sin forgjenger – i 2021, i alle fall – men det er fortsatt en perle av et plattformspill.

Somewhere over the rainbow

Konseptet i Rainbow Islands er rimelig unikt. Du starter på bunnen av et massivt spillbrett som skroller vertikalt, ikke horisontalt. Etter hvert vil det fylles med vann, så poenget er å komme helt opp til toppen før vannet tar deg igjen.

Underveis må du forholde deg til mengder av søte fiender som patruljerer brettet på ulike måter. Heldigvis kan du lage regnbuer – først én, men ved hjelp av bonuser kan du lage både to og tre. Disse kverker fiendene de treffer når de blir skapt, og har den ekstra hendige funksjonen at du kan bruke dem som broer for å nå plattformer som ellers er utenfor rekkevidde.

Om det hele høres litt rart ut når jeg beskriver det, trenger du ikke engste deg. Det tar femten sekunder fra du har startet spillet for første gang til du skjønner alt du trenger for å spille. Men det er ikke dermed sagt at du blir noen ekspert fra første stund; på samme måte som Bubble Bobble er dette et spill med mye skjult dybde, og det grunnleggende konseptet åpner også for en god del taktikkeri. Du presses stadig av den stadig økende vannstanden, og blir ofte nødt til å velge om du skal prioritere trygghet eller hastighet, og hvor mye du eventuelt skal risikere for å skaffe deg ekstra poeng.

Selve poengsystemet er også langt mer intrikat enn det i utgangspunktet virker, og en erfaren spiller vil antakeligvis få mye mer poeng enn en nybegynner selv om de i utgangspunktet kommer like langt.

Snilt spill

I motsetning til mange andre arkadespill fra åttitallet, er ikke Rainbow Islands ute etter å knuse deg som en søt liten larve. Vanskelighetskurven er ganske behagelig, og selv om tidlige brett alltid evner å ta livet av deg om du blir for arrogant, vil de fleste kunne komme ganske langt inn i spillet med øvelse. Skjønt det blir ganske vrient mot slutten, og spillet krever mye øvelse (eller mange mynter) for å la seg fullføre.

Legg til passe vanskelige «bosser», ulike verdener med variert grafikk og distinkte fiender, perfekt og søt arkadespillgrafikk og spretten musikk, og du har en ordentlig arkadeklassiker. Det eneste som er litt leit, med tanke på at dette tross alt er The Story of Bubble Bobble 2, er at konseptet ikke tillater to spillere samtidig.

Rainbow Islands fikk rikelig med versjoner for hjemmeplattformene. Personlig spilte jeg det på Amiga, som fikk en glimrende overføring programmert av smått legendariske Andrew Braybrook, men det gjorde det også godt på enklere plattformer som Commodore 64 og NES. Sistnevnte fikk artig nok to separate versjoner, der den europeiske er mer trofast mot arkadeoriginalen enn den amerikanske og japanske.

Nå over til Retrogamingpappa igjen. -red.]

Runde 40: New zealand stories vs Benefactor

The Newzealand Story

TLDR: “Jeg håper jeg aldri trenger å spille dette spillet på nytt”

Benefactor

Benefactor er laget av Digital Illusions, og kommer dermed ut veldig skjevt fra hoppkanten til Retrogamingpappa. Som noen av dere er klar over skjønner hen ikke poenget med sånne flipperspill. Men det skal jo ikke stoppe testen av Benefactor. Men for å si det sånn, det lover jo ikke veldig bra. Vi får gjøre oss ferdig med denne. 

Vi fyrer i gang

Åkei. Litt Star Wars aktig tekst og pompøs musikk. Ikke så originalt kanskje, men jeg blir med på turen. De snakker om en planet som det er ganske koselig å bo på. Men en dag kommer slemme folk og gjør det ikke-koselig.

La meg gjette, vi skal prøve å gjøre det koselig igjen.

Jupp.

*Gjesp*

Ok, det skal de ha, det er litt morsomme bilder av Ben E. Factor.

Dette var jo litt nytt! Ben E. Factor er jo kjempeliten. Tenk Lemmings liten.  Det liker vi godt. Det ser ut som om dette er et sideskrollende actionplattformspill. Vi har ingen våpen, men et kart som oppdaterer seg ettersom vi går. Lounge-musikken passer også veldig godt til estetikken. 

Det tar litt tid å bli venn med kontrollene, men når det sitter, så funker det ganske bra. Det å beregne hoppingen er ikke så veldig lett i starten. Av ca 300 hopp, klarte Retrogamingpappa å treffe på ca 4. Her må det mer øving til. Men dette er ikke siste gang Retrogamingpappa spiller Ben E. Dette er et spill man har lyst til å like når man først har prøvd. Og det viser kanskje også at det ikke er så lurt å slakte høna før bjørnen er skutt?

	The Great Giana Sisters	Rainbow Island	The New Zealand Story	Benefactor
Første gang utgitt på Amiga	1988	1989	1989	1994
Utgiver	Rainbow Arts	Ocean	Ocean	Psygnosis
Utvikler	Time Warp Productions	Graftgold	Choice Software	Digital Illusions
Funker det 30 år senere	ja		NEI	Ja

 

Vinnere ble The Great Giana Sisters og New Zealand Stories!

 

Ønsker du å bidra?

Du kan legge inn en appell for din favoritt her eller delta i trekning av en THEA500 på oversiktsiden. Her ligger også oversikt over alle kamper.

Pokalen i toppbildet er laget av QuinceCreative.