Det blir mye strategi og litt halshugging når Moonstone møter Warlords. De turbaserte strategispillene UFO: Enemy Unknown, Battle Isle og Historyline må også gjøre opp.
I denne serien med artikler vil Retrogamingpappa forsøke å kåre tidenes beste Amiga-spill, med deres hjelp. Vi kjører fotballcup-prinsippet, der to og to spill møtes til dyst. Deres stemmer avgjør hvilket som går videre til neste runde i cupen, helt til vi sitter igjen med én vinner til slutt. Les mer om konseptet her.
Reglene er enkle: 64 lag, cupoppsett der hver “kamp” består av to spill (det kan nok bli flere i enkelte runder) som går i duell. Vinner blir kåret ved hjelp av en avstemning. Når alle lag har spilt første runde, blir det trekning på neste runde. Husk å stemme med hjertet og ikke med hodet, da en del av disse spillene trives best i hodet.
Påstander som blir kastet ut er sjeldent eller aldri faktasjekket. Men det er jo også slik i dagens mediebilde, så sånn sett følger jo Retrogamingpappa med i tiden.
Nok en gang en presisering: Dette er ikke et forsøk på en grundig anmeldelse av alle spill, mer en kjærlig realitetsorientering.
Du kan vinne en TheA500 Mini!
For å få sjansen til å vinne mini-Amigaen må du fylle ut dette skjemaet, og fortelle hvilket spill du syntes bør vinne hele cupen. Dersom forslaget ditt vinner, blir du med i trekningen.
Runde 41: Moonstone: A Hard Days Knight vs Warlords
Moonstone: A Hard Days Knight
Måne og Stein.
Riddere i forskjellig farge.
Magiske våpen og drikker.
Drager og monstre.
Klarer du å finne månesteinen?
Slik hadde det kanskje hørtes ut på en podcast nær deg, dersom dette spillet ble lansert på MS-DOS en gang på begynnelsen av 90-tallet. Det hadde nok ikke blitt det samme med 16 nyanser av grått og pc-speakerlyd. Men spillet ble heldigvis sluppet på Amiga. Velkommen til Moonstone: A Hard Days Knight.
Det er få spill som jeg har gledet meg like mye til å prøve som dette. Spillet har mystikk, drager, riddere, intrikat inventory system, og flerspillermulighet. Det foregår i en alternativ verden full av magi, der du skal finne frem til Månesteinen. Denne har jeg aldri klart å finne, da det er et ekstremt vanskelig spill å fullføre. Du spiller mot to andre riddere, og disse kan enten være dine venner, eller datastyrte. Du må gå strategisk til verks på kartet, da dette inneholder forskjellige skatter som er beskyttet av skumle fantasidyr, samt handelsmenn og andre greier, kanskje? I tillegg til dyrene, og etter hvert dragen kan du også sloss mot de tre andre ridderne. Og et av de kanskje beste trekkene med dette spillet for kvisete tenåringer, var jo at det var ganske blodig.
Mindscape ga også ut Harley-Davidson, Amigaens mest klossete motorsykkelspill. Men kul musikk! Life and Death er også en litt sær spillsjanger som vi ikke ser så mye av i dag. Det var en kirurgsimulator, der du skal prøve å redde pasienter basert på symptomer og sykdomshistorie, finne ut hva du skal gjøre, og til slutt operere. Som oftest endte mine pasienter i en alt for tidlig bortgang. Jeg kan ikke i mine villeste fantasier tro at dette spillet har holdt seg spillbart nå den dag i dag.
Det er ikke så lenge siden Moonstone ble spilt på en hyggelig jobbsammenkomst, og basert på entusiasmen til de som prøvde, har dette spillet holdt seg virkelig bra.
(Kommentar fra Amiga Amigo som var på nevnte sammenkomst: Jepp! Fantastisk spill, bestilte faktisk en Amiga Mini etter denne sammenkomsten og starta spille Moonstone igjen!)
Tro om Mr. Moonstone vil skrive en appell til neste runde dersom denne går videre?
Introen er det høy klasse på:
Vi kan ta med noen bilder fra selve spillet også…
Warlords
Kan ikke si jeg husker så mye mer av Warlords enn navnet. Tror nok det var Warlords 2 som ble mest spilt, og da ikke på Amga. Men Warlords er garantert et spill som ville ha blitt spilt mye den gang da det kom. Det er et turbasert strategispill som omhandler det mytiske kongeriket Illuria. Du eller dine venner velger en av de 8 fraksjonene som holder til i dette landet, og jeg tipper målet med spillet er å vinne over de andre. De som kjemper om landet er:
- The Sirians
- The Storm Giants
- The Grey Dwarves
- The Orc of Kor
- Elvallie
- The Selentines
- The Horse Lords
- Lord Bane
Det er vanskelig å si Lord Bane uten å bruke Bane stemme fra Batman filmen. Jeg likte best den første Batman filmen til Bale. Kan sikkert sammenligne den med Casino Royal, som var med å fornye James Bond. Begge de filmene startet noe bra, men ingen av filmene ble egentlig bedre. Kan vi si det samme om Warlords?
Vi prøver.
Spillet starter og vi velger med omhu hvem vi skal starte med. Vi tar den første. De er sikkert flinke.
Spillet starter og vi ser en skjerm som har to kart. Et oversiktskart til høyre, det virker veldig bra og oversiktlig. Her kan man raskt flytte seg fra en plass til en annen. Og på venstre side har vi et mer detaljert kart der vi finner det vi kan anta er vår borg og vår helt. Sir Palomides heter vårt håp i denne historien. I hodet til Retrogamingpappa kan Sir Palomides sammenlignes med Sir Robin fra Monty Python og ridderne av det runde bord. Sir Robin var den fjerde ridderen som samlet seg til Kong Arthur, og best av alt, han hadde sin egen skald med seg på tur. Og det er jo da veldig vanskelig å ikke synge:
Bravely bold Sir Robin
Rode forth from Camelot.
He was not afraid to die,
Oh brave Sir Robin.
He was not at all afraid
To be killed in nasty ways.
Brave, brave, brave, brave Sir Robin.
He was not in the least bit scared
To be mashed into a pulp.
Or to have his eyes gouged out,
And his elbows broken.
To have his kneecaps split
And his body burned away,
And his limbs all hacked and mangled
Brave Sir Robin.
Problemet med det igjen er jo å huske teksten, så da må man google seg frem og helst høre på noen Youtube-klipp. Som igjen tar fra Retrogamingpappa verdifull spilletid i perioden mellom barn har sovnet og Retrogamingpappa må legge seg. Tilbake til kartet.
Vi ser en borg og Brave Sir Palomides. Og vår stolte kriger skal ut på tur! Det er faktisk lettere sagt enn gjort. Vet ikke helt hva som skjedde, men vår helt vil ikke flytte seg. Ikke er det mulig å bruke noen piltaster og ikke vil musa lystre. Vi får valgt fyren, men han vil ikke gå noen plass. Ikke klarer vi å finne ut hva vi skal gjøre med slottet heller. Der burde det vel være mulig å bygge noen flere enheter? Vi finner iallefall ut hvordan vi avslutter turen.
Da får vi plutselig se en masse andre datastyrte helter som raver fritt rundt på kartet.
En flott liten trudelutt informerer oss at det nå igjen er vår tur. Prøver på nytt å trykke på Sir Robin, og til alle store lettelse, flytter han seg. Valget på hvor han skulle flytte seg burde kanskje vært bedre, men nå står han da der nede i fjellkjeden på bunnen av kartet. Ikke klarer vi å lage flere enheter, så da avslutter vi runden.
Etter noen flotte trudelutter har vi nå gått nordover til kartet, og vi se en borg. Vi har på tiden frem til nå ikke klart å produsere en eneste enhet til. Men Sir Robin er klar til å invadere en borg. Turen stopper rett før vi når borgen, og i mellomtiden kommer en grønn ridder ridderete(?) inn i den til da ubeskyttede borgen. Uansett, Sir Robin går fryktløst til angrep.
Vi kan kalle utfallet av kampen som en solid hjemmeseier. Spillet avinstalleres og diskettene går i den virtuelle søppelbøtta.
His head smashed in
And his heart cut out
And his liver removed
And his bowls unplugged
And his nostrils raped
And his bottom burnt off
And his penis
«That’s, that’s enough music for now lads, there’s dirty work afoot.»
Brave Sir Robin ran away.
Bravely ran away away.
When danger reared it’s ugly head,
He bravely turned his tail and fled.
Yes, brave Sir Robin turned about
And gallantly he chickened out.
Swiftly taking to his feet,
He beat a very brave retreat.
Bravest of the brave, Sir Robin!
Spillhistorie har skrevet om Warlords fra før
Runde 42: Battle Isle vs History Line 1914-1918 vs UFO: Enemy Unknown
Battle Isle
Veldig gode minner fra dette spillet.
I kategorien “Dette var et sykt bra spill som jeg spilte mye, men som jeg ikke på noen som helst måte er spillbart i dag” har vi i dag kommet til Battle Isle. Uttaltes i gamledager «battle isle», rett frem, på norsk. Det er et turbasert strategispill satt til en obskur planet en eller annen gang i fremtiden, og målet er å utrydde fienden. Skjermen er delt i to. En for hver spiller. Hver runde er delt i to, en fase der du flytter styrker, og en fase der du angriper(skyter). Dermed kan to spillere jobbe samtidig på hver sin del av skjermen med hver sin fase. Kartet er delt inn i hexidiagonaler, hvis det er et ord. Og hver enhet har x antall rekkevidde på bevegelse, og x antall på angrep. Etter hver tur løses eventuelle angrep ved at enhetene skyter på hverandre, og dersom en enhet blir utryddet, så blir den borte fra kartet. Spillet fungerte fint som hot seat en gang i tiden, men det eneste problemet var at Amiga Amigo var så dårlig at han til slutt ikke gadd å spille lenger.
Jeg kan bare si med en gang at dette ikke holder i dag. Begrensiningene for spillerene på Amiga, er at du bruker joystick, og den har x antall retninger, og en knapp. Det betyr at alle dine valg må gjøres med å holde inne knappen og ta joysticken en retning. Dette er slitsomt. I tillegg har vi et plassproblem på skjermen. Når skjermen i utgangspunktet er liten, så hjelper det ikke at den blir delt i to, og hver spiller får halvparten.
Spill heller Panzer General på PC.
Historyline 1914-1918
Dette er samme type spill som Battle Isle, men fokuserer i mye større grad på artilleri, og historisk korrekthet. Det er en veldig grundig analyse om hvorfor første verdenskrig startet, og den tar oss gjennom de siste 50 år i Europa, og hvordan politisk denne konflikten ble bygget opp. Den startet jo som kjent med skuddene i Sarajevo, men det var bare gnisten som tente fyr på den kruttønnen som har fylt seg opp.
Hjelper dette på spillbarheten? Nei, men det ser pent ut. Det er iallefall noe.
UFO: Enemy Unknown
I 1994 kom spillet som skulle endre verden for veldig mange. Både in-game og utenfor. Turbasert action blandet med strategi og basebygging. Jeg skal ikke si at det ikke hadde vært gjort før, men det hadde nok ikke vært BRA før. Du får i oppdrag å redde verden da alines begynner å angripe jorden. Du må bygge baser, utvide dem, rekruttere folk og hamstre våpen. Så må du jakte ufoer, skyte dem ned og sende soldater for å “finish them off”. Ikke bli for glad i soldatene dine, da de har en tendens til å dø som fluer.
Dette leder igjen til at du får tilgang på alienvåpen og utstyr som må forskes på, og etter hvert bruker du deres våpen på dem selv.
Det er med skrekkblandet fryd Retrogamingpappa nærmer seg denne perlen av en strategiklassiker. Fryd, da dette har gitt mange timer med underholdning både på amiga og sener PC, men også frykt for at brukeropplevelsen ikke har tålt tidens tann veldig bra. Spesielt musmenyen er det en irrasjonell frykt for. Retrogamingpappa har også gjenspilt Jagged Alliance 2 i senere tid, og det var med samme frykt det ble startet, heldigvis var DEN frykten ubegrunnet.
Da starter vi opp, og får valgt oss en fantastisk fin plassering på vår første base, midt i Sahara. Og jaggu går det ikke bare kort til før UFO-1 dukker opp. Vi scrambler Interceptor-1 og ber gjengen med soldater pusse marsjstøvlene sine. UFOen går ned med kun mindre skader på jageren vår, og det er på tide å sende inn Skyrangeren vår med våre tapre helter. Da endrer oversiktsbildet vår fra å være hele verden til kun et randomisert brett der vi ikke ser noen ting før vi har en av våre soldater til å se den veien. Det kalles nok fog of war på fagspråket. Da alt er turbasert, er det først vår runde til å få ut alle folkene av luftbussen , for så å vente til det er vår tur igjen. Det slår meg nå at det hadde vært fint å kunne bruke noen piltaster til å kunne flytte litt rundt på brettet, men det er ikke mulig. Og de soldatene går ganske sakte når du må flytte på alle åtte av dem og det skjer lite. Det jeg nå kjenner savn etter er muligheten til å bevege guttene, og jentene, evt andre, uten time limit så lenge det ikke er fiender her. Men etter en del tid finner vi den sønderskutte ufoen. Det er tre går menn/kvinner evt andre kjønn også aliens har. Det blir en liten duell mellom de to sidene, og tre aliens går i døden sammen med to av mine. De to får jeg aldri oppgradert stats på, men resten fikk noen xp iallefall. Da er jeg mettet.
Det høres kanskje litt rart ut, men dette spillet fortjener en remake! Ikke en sånn tullete XCOM greie, der alt er dummet ned. Men rett og slett en remake av originalen! (Ja, jeg kjenner til Xenonauts, og de skal ha for at de prøvde)
Her er en liten historietime
og her er Joachims titt på Xenonauts 2.
| Moonstone: A Hard Days Knight | Battle Isle | Historyline 1914-1918 | Warlords | UFO: Enemy Unknown | |
| Første gang utgitt på Amiga | 1991 | 1991 | 1992 | 1990 | 1994 |
| Utgiver | Mindscape | Ubi Soft | Blue Byte | Strategic Studies Group | MicroProse |
| Utvikler | Blue Byte | Strategic Studies Group | Climax | ||
| Funker det 30 år senere | Er paven katolsk? | Nei | Nei | Nei | (skala fra 0-6) |
Moonstone og UFO ble vinnere denne runden!
Ønsker du å bidra?
Du kan legge inn en appell for din favoritt her eller delta i trekning av en THEA500 på oversiktsiden. Her ligger også oversikt over alle kamper.
Pokalen i toppbildet er laget av QuinceCreative.
JEG har stemt! The gods pause to contemplate your fate…
– Mr. Moonstone
Et av de letteste valgene så langt!