10 Amiga-spill som er spillbare i dag!

Kan du få Spillhistorie-redaksjonens Amiga-nerder til å enes om 10 spill som er spillbare i 2023? Nei. Derfor har vi valgt to spill hver.

Vi vet at mange av Spillhistories lesere er ivrige Amiga-brukere eller har vært det en gang i tiden. Den første Amiga-modellen ble lansert i 1985, men det var først med Amiga 500 i 1987 at det tok av. Hvor mye av dette som skyldes Commodore sin evne til å pakke maskinen full av teknologisk goodies og holde prisen nede og hvor mye som skyldes piratkopiering er fortsatt uvisst.

De første spillene var rimelige enkle, men gradvis ble de bedre og bedre. Etter manges mening var Amiga-spillene på sin absolutte høyde tidlig på nittitallet.

Og selv om vi har mange gode minner til disse spillene, er det langt fra alle som har tålt tidens tann. Skuffelsene står gjerne i kø når du drar frem den ene klassikeren etter den andre på emulator, en restaurert original eller TheA500 Mini.

Derfor ble vi i redaksjonen nysgjerrige. Hvilke spill har holdt seg? Hvilke spill gir ekte og langvarig spillglede i 2023, som ikke forutsetter tre tonn minner? Vi er fire i Spillhistorie-redaksjonen som har engasjert oss i dette:

Joachim Froholt

Joachim Froholt er fyren som driver dette nettstedet. Hans første spillplattform var en Sharp MZ-80A, men det var med Commodore 64 (som faktisk hadde grafikk!) at spillinteressen virkelig ble vekket. Deretter gikk han over til Amiga, PC og til og med en og annen konsoll (favoritten er Nintendo DS). Joachim var lenge fast ansatt hos Gamer.no, og har alltid likt å skrive om spill – både nye og gamle. Han ble født på tampen av syttitallet, og det er alt han husker om alderen sin.

Retrogamingpappa

Retrogamingpappa er en 45 år gammel småbarnspappa for små barn. Han har store planer for innkjøp og reparasjonsprosjekter som skal igangsettes, noe som sjeldent går veldig bra.  Han forsøker som oftest å finne frem de gode minnene om da han bestemte hva tiden skulle brukes til, og de tidene foran en god gammeldags tykk-TV i en litt sliten kjellerstue som inneholdt cirka 30 tomme 1,5 liters flasker med rød Cola-logo på. Der bestemte han selv hva som skulle skje i den lille fantasiverdenen som ble drevet av musikken fra diskettstasjonene til den trofaste Amiga 500. Som oftest går ikke disse forsøkene etter plan.

Terje Høiback

Terje ble født i 1977, samme året som Star Wars kom, Atari 2600 kom på markedet, og Elvis Presley døde. Uten videre sammenheng, håper vi. Hans første møte med spill var da faren hans kom drassende hjem med den ikke helt verdensberømte konsollen Unimex Mk IX, og dermed var skaden skjedd. Snart kom det en Commodore 64 inn i huset, en Sharp MZ-700 fant og veien innom, til han stolt og fornøyd satt med sin helt egen Amiga 500. Som INGEN andre fikk røre. Terje sitter den dag i dag og pusler med et antall Amigaer og Commodore 64, samt andre tilegnede gamle datamaskiner og konsoller av ymse slag.

Martin Gjesdal

Martin Gjesdal er en 44 år gammel gutt som på dagtid lever som en gjennomsnittlig far med kone og tre barn i et rekkehus og kjører el-suv. Gaming-hodet hans er derimot godt skrudd fast et sted på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Hans Amiga-hjerte er digert og rommer bare mer og mer, selv om kunnskapen er sporadisk på sitt beste. Han «gikk gradene» fra C64 til Amiga 500 og felte noen tapre tårer når han solgte Amigaen og kjøpte Pentium. Antall spill Martin har spilt som kom ut etter 1998 kan telles på en hånd med bittelitt over gjennomsnitt antall fingre. Martins soft-spot er eventyrspill og alle spill med bra musikk.

---

Vi fire har klart å sammen bestemme oss for to spill som vi alle står bak, deretter har vi våre egne anbefalinger. Vi har sågar valgt å blande oss inn i hverandres anbefalinger. Så len deg tilbake og noter flittig!

Felles anbefalinger

Lemmings

Denne legendariske hjernetrimmeren fra folkene som senere skulle lage GTA-serien (og få en viss suksess med den) er fortsatt knallgøy den dag i dag. Konseptet er enkelt: Få så mange som mulig av de vandrende blå raringene trygt til mål, i miljøer som gjør alt for å drepe dem. Gjør bruk av åtte forskjellige egenskaper for å grave, bygge og sprenge vei gjennom over 100 nivåer fulle av herlige og/eller djevelske utfordringer.

• Retrogamingpappa: Oh no!
• Martin: Kan noen snart lage 100 nye levels i Lemmings?
• Joachim: Oh no! More Lemmings?
• Martin: Hehe ja!
• Terje: «Not responsible for: Loss of sanity, loss of hair, loss of sleep» – Fortsatt et av de beste boks-sitatene jeg vet om!
• Joachim: Er det lov å minne om at jeg har skrevet tilbakeblikk på dette?

International Karate +

I dag er slåssespill kompliserte affærer med fem tusen stikke- og knappekombinasjoner som må læres. Det er ikke International Karate + (eller IK+). Her er kontrollsystemet lett å mestre, med et begrenset antall bevegelser som alle er dødelige når de brukes riktig. Spillet får ekstra dynamikk av at hver kamp har en tredje figur, som alltid er datastyrt uansett om man spiller alene eller med en venn. En klassiker som aldri slår feil i lystig lag.

• Retrogamingpappa: Dette er det beste karatespillet noensinne laget. Fortsatt ustyrtelig morsomt å banke venner.
• Martin: Dette er fortsatt enn Tekken-driten ungdommen i dag holder på med.
• Terje: Ikke glem å trykke «T» på tastaturet!
• Joachim: Er det lov å minne om at jeg har skrevet tilbakeblikk på dette?

Joachims anbefalinger

The Settlers

Jeg innrømmer at grensesnittet er litt kryptisk, noe som helt sikkert påvirker læringskurven om du er en ny spiller. Men når den første bøygen er passert, er dette spillet fortsatt herlig. Her bygger du opp dine middelalderske kongeriker, hus for hus og vei for vei. Spillet har et stort fokus på ressursinnsamling og infrastruktur, og er en tydelig forgjenger til dagens kolonibyggere. I tillegg ser det fortsatt usedvanlig sjarmerende ut, og det er deilig å bare lene seg tilbake og nyte synet av samfunnsmaskineriet du har skapt. Så lenge det ikke står i kø, da. Legg til et herlig lydspor og flotte lydeffekter, og mulighet for to spillere med delt skjerm, og … vel, hva er det å ikke like her? I mine øyne et bedre spill enn den mer populære oppfølgeren.

• Retrogamingpappa: Det er et gøy spill dersom man har 345 timer ledig en helg man vil spille det.
• Terje: Ufattelig mange timer ble tilbrakt med denne strategiperlen. Og jeg var likevel ikke i nærheten av å fullføre det. Fortsatt verd hver time.

Sensible World of Soccer

Det fotballspillet som ligger mitt hjerte aller nærmest, og selv om jeg strengt tatt ikke kan argumentere for at det er bedre enn de nyeste spillene fra EA, er det såpass annerledes at det fortsatt er et fabelaktig alternativ. Enten du spiller et par heseblesende runder med en venn eller legger ut på en episk spillende manager-karriere. Det er lett å sette seg ned med, men har mye dybde å lære seg, og har en nærmest perfekt kombo av arkadefysikk og realisme. I tillegg er grafikkstilen eviggrønn og fungerer glimrende den dag i dag.

• Martin: I motsetning til oppskrytte Kickoff 2, gikk det an å få til noe som helst. Kjempespillbart!
• Retrogamingpappa: Fortsatt med god margin verdens beste fotballspill

Retrogamingpappas anbefalinger

Twintris

Dette er en norsk Tetrisklone som gjør noe så gøy som at du kan spille mot noen i Tetris. Alle skjønner greia med Tetris. Lett å lære, vanskelig å mestre, men gøyest å vinne. Dersom du klarer å få bort flere rader samtidig rister i tillegg skjermen, noe som ikke er fult så gøy for den du spiller i mot. Det er i tillegg flere moduser du kan spille, og det kommer etter hvert små «hindrebaner» som øker vanskelighetsgraden. Lydbildet er også helt nydelig. Fortsatt et perfekt spill!

• Martin: Hvorfor forsøker folk å lage Tetris-kloner når dette spillet finnes? Musikken er på spillelisten min. Tetris-spill er like gøy som flipperspill!
• Terje: Helt klart den fineste Tetrisen man kunne få tak på. Enig om musikken, den er på spillelisten min og. Tor ‘Walkman’ Gausen kunne sine saker.

The Clue!

Hva med et fint lite eventyrspill der du skal rekognosere, planlegge, rekruttere medhjelpere og gjennomføre små og store kupp? Snedig humor og økende vanskelighetsgrad er noen av ingrediensene i denne kriminalsimulatoren fra 1994. Du må bare huske på at for å komme i gang med planleggningen av ditt første kupp må du tilbake til rommet ditt på The Ugly Dog Hotel. Her slet jeg litt første gang, så nå kan du takke meg.

• Martin: Aldri hørt om, skal testes!

Terjes anbefalinger

Cannon Fodder

Denne action/strategi-perlen fungerer fortsatt glimrende. Kontrollsystemet er såre enkelt og læres raskt, alt styres med en mus med to knapper. Det blir aldri kjedelig å styre de sjarmerende, små soldatene rundt på kartet og nådeløst plaffe ned andre så de spretter rundt, i lys og fin grafikk som holder seg den dag i dag. Samtidig er det også mye rom for strategisk tenking, og selv om spillet er viden kjent for å plutselig kaste deg inn i nådeløst vanskelige oppdrag, så starter det hele pent og rolig nok. Selv den sosiale kommentaren om meningsløsheten i det hele er stadig relevant.

• Martin: Spillet balanserer perfekt krigingens ulidelige lidelser med gøy spilling.
• Retrogamingpappa: Man har fått andre følelser i voksen alder knyttet til kirkegården bak rekrutteringslinjen av Cannon Fodder.
• Joachim: War! Never been so much fun!

Worms: The Director’s Cut

At Worms er et spill som holder seg vet man ved at serien holdes i live den dag i dag, med mer eller mindre den samme formelen. Dette kjente artilleri-spillet kjenner nok de fleste allerede til, der nesten alle titlene i serien er gitt ut på et stort antall spillplattformer. Men bare nesten. For akkurat The Director’s Cut forble en Amiga-eksklusiv utgivelse. Den er en større oppgradering av det aller første spillet, og flere av seriens varemerker ble introdusert her. Man har også mulighet til å justere spillets innstillenger ned til minste detalj, som åpner for en del eksperimentering med dette klassiske spillkonseptet. Mang en Amiga-eier som spilte dette vil hevde at The Director’s Cut fortsatt er en av de aller beste utgivelsene i serien, om ikke den beste.

• Retrogamingpappa: Fortsatt gøy å gruse venner med ekspolderende sauer og bananer.
• Joachim: Worms: DC har en helt fantastisk funksjon: Før runden starter kan du eller en medspiller tegne landskapet selv.

Martins anbefalinger

Mega-Lo-Mania

Jeg ble blåst av banen når jeg plukket dette opp nylig. Jeg brukte greit med tid på å komme inni ting og som voksen mann forstår jeg nå ting jeg ikke forstod da. Spillet har funnet et perfekt mikrostyrings-nivå, samtidig som taktiske valg og balansering av antall enheter gjør det attraktivt å spille i dag. Jeg er ikke en utpreget strateg, men Mega-Lo-Mania holder seg innenfor akseptable parametre og er også et spill som blir vanskeligere på en gradvis måte. Overraskende spillbart fortsatt!

• Retrogamingpappa: Har veldig gode minner fra denne strategiperlen. Fantastisk fint grafisk og lydbilde.
• Joachim: Har ligget på todo-lista lenge. Får skjerpe meg snart.

Pinball Dreams

Jeg kjøpte A500 mini og storkoser meg med den. Når jeg fyrer den opp på en lørdags kveld, kjører jeg alltid et par runder Pinball Drams fra Digital Illusions. Det er vanskelig å sette helt fingeren på det, men det er noe med spillmekanismene og fysikken som gjør dette veldig spillbart, i tillegg til at det innehar de to beste pinball-brettene som finnes; «Steel Wheel» og «Nightmare». Klart du må like flipperspill litt for å like dette, men Pinball Dreams er det beste å oppdrive og river godt også i 2024!

• Retrogamingpappa: Har en viss respekt for mennesker som synes flipperspill fortsatt er gøy.
• Martin: Hey!
• Joachim: Flipperspill er dritgøy, og Pinball Dreams var lysår bedre enn tidligere digitale versjoner. Min favoritt er fortsatt Fantasies, da.
• Terje: Umulig å velge mellom Dreams og Fantasies, eller Pinball Illusions for den saks skyld. Alle flipperspillene til Digital Illusions var storveis!

Honorable mentions:

• Lost Dutchman Mine
• Civilization
• Lotus II
• The Secret of Monkey Island

Fotoet i toppen er tatt av Andrzej Rembowski.