Spilldagbok: Norgesveldet – historien om de norske kongene (del 22)

Under keiser Klas II «den Rettferdige» ser Skandinavia stor fremgang. Men det koster mannen bak stort, og hans lange styre er preget av sykdom og smerte.

Norgesveldet er en spilldagbok fra Paradox’ storstrategispill Crusader Kings II, skrevet som et fiktivt historieverk fra moderne tid. Ved starten av kampanjen var alt så historisk riktig som Paradox har klart å få det, men da jeg tok over satte jeg raskt mitt eget preg på verdenshistorien. Du finner forrige kapittel her. Første kapittel (med lenker til alle de andre) finner du her.

 

Klas II «den Rettferdige»
(1270-1307)
klas2

Klas IIs regjeringstid var lang, spesielt med tanke på at han startet regjeringstiden med en alvorlig skade som han aldri ble helt frisk fra. Han hadde en imponerende fysikk, og levde med smerte og sykdom i 37 år. Likevel fikk han fire barn.

Riket ved Klar IIs tronbestigelse.
Riket ved Klar IIs tronbestigelse.

Familie
Klas II giftet seg strategisk. Først sikret han den sørlige grensen ved å gifte seg med prinsesse Adela av Det Tysk-Romerske riket. Og da hun døde, sikret han en mektig allianse med det Østromerske riket ved å gifte seg med den greske prinsesse Anthe. Med disse to konene, fikk han fire barn, hvorav en skulle arve tronen:

  • Gyla
  • Yrsa
  • Geirr
  • Sigrid

Hans styre
Keiserens regjeringstid startet i midten av en krig for kontrollen over den irske tronen, og Skandinavia mistet nesten sin nye keiser allerede noen dager etter at han tok over. I kampens hete ble keiseren trengt opp i et hjørne, og selv om han overlevde, mistet han en arm og et øye før han ble reddet av livvakten. Sårene skulle aldri virkelig heles, og han var plaget med sykdom resten av regjeringstiden.

Etter to år med kamp og beleiring, ga kongen av Irland opp og den irske tronen ble lagt under det skandinaviske imperiet. Den nye irske kongen var takknemlig og lojal, men Irland ble en mektig vassall og keiseren og hans etterfølgere måtte ta hensyn til de irske kongene i fremtiden. Kongen av Irland hadde alene kontroll over en femtedel av de hærstyrkene keiserdømmet hadde tilgang til, mer enn noen andre vasaller.

Keiseren hvilte ikke på sine laurbær og erklærte snart krig mot vesle Cornwall, som kontrollerte den siste provinsen på de britiske øyer som ikke lå under imperiet. Innen måneder var krigen vunnet og den tolvte mars, to år senere, kom paven selv til den skandinaviske hovedstaden for å krone Klas som dobbelt-keiser; Han var nå keiser av ikke bare Skandinavia, men også Britannia.

De neste årene ble brukt på å bygge landet innenfra. Noen bondeopprør og religiøse opprør skjedde, og en hellig krig for jarldømmet Litauen ble avbrutt på grunn av at opprørerne Klas prøvde å erorbre landområdene fra, bøyde kne for sin rettmessige konge i stedet for Skandinavia. Keiseren sendte derfor troppene sine lenger øst, og erklærte hellig krig på nabostaten Russland, med krav om overgivelse av jarldømmet Polotsk. To år senere ga russerne etter.

I 1286 erklærte en fransk adelsmann krig mot keiserdømmet, og krevde Skottland avgitt. Han var sjanseløs, og hæren hans ble knust på de skotske strendene innen ett år var gått. På denne tiden gjorde Klas, som hadde vært såret og syk i seksten år, og hans 40 år gamle kone, de umulige: De fikk en sterk og sunn sønn. Som feiring ble en stor kirke og en ny by bygget i Hordaland, i tillegg til en ny by som ble grunnlagt i Uppland i Sverige.

I 1290 gjorde Klas som sin far og lovet en tronpredent til den frisiske tronen at han skulle skaffe ham tronen, mot at han lovet troskap som en keiserlig vassall. Etter to år var krigen over, og kongedømmet Frisia sverget troskap til keiserdømmet Skandinavia og Britannia. Som feiring ble enda en by grunnlagt i Uppland. Deretter gikk Klas igjen til hellig krig mot Russland, denne gang for jarldømmet Belo Ozero nær Finskesjøen.

Gjennom giftermål og diplomati hadde jarlen av Pskov skaffet seg svært mye makt i øst, og kontrollerte nå mesteparten av de østlige, russiske delene av imperiet. Keiseren kunne ikke la denne vassallen, som også viste seg å være dislojal, fortsette å bygge seg så mektig. Han krevde at jarlen ga fra seg deler av landene han kontrollerte. Jarlen nektet og erklærte krig. Opprøret varte i tre år før keiseren klarte å slå den mektige jarlen og gjenvinne kontrollen over de østlige delene av riket. Jarlen ble fengelet og mistet kontrollen over halvparten av landområdene sine. Keiseren erklærte så krig mot kongedømmet Rus for kontrollen over jarldømmet Yaroslav, og de krigsvante troppene hans knuste motstanderne. Krigen var vunnet innen få måneder.

Etter dette gikk riket inn i en fredsperiode på flere år. Den keiserlige hæren ble mektig utvidet og mye av rikets pengereserver gikk til å trene opp og rekruttere hæren. I Europa ankom Svartedauden og desimerte store deler av kontinentet. Skandinavia var heldig og kom relativt lett fra pestutbruddet, men keiserens slektning på St. Peters stol i Roma døde en forferdelig smertefull død. I 1307 dør keiseren endelig som et resultat av komplikasjoner med sårene fra kampen i begynnelsen av regjeringstiden hans.

Riket ved Geirr I «den Rettferdiges» tronbestigelse.
Riket ved Geirr I «den Rettferdiges» tronbestigelse.

Ettermæle
Klas IIs regjeringstid var svært vellykket. Hans regjeringstid gjorde imperiet til et dobbelt-imperium, og riket ble utvidet både internt og eksternt i en tid som så Svartedauden desimere resten av Europas befolkning. Klas IIs regjeringstid er spesielt imponerende sett i lys av at han var en mann plaget med smerte og sykdom som lett kunne ha endt styret hans på et tidlig stadium, og brutt ned de fleste andre menn. Keiseren blir likevel satt i skyggen av bedriftene til sin sønn og etterfølger, Geirr I «den Rettferdige».

2 kommentarer om “Spilldagbok: Norgesveldet – historien om de norske kongene (del 22)”

  1. Paradox bør lage et kald krig-spill, og så bør de gjøre det slik at man kan starte å spille i Crusader Kings, og ta lagrefilen med gjennom alle spillene via det nye kald krig-spillet (som selvsagt må ha romkappløp), og til Stellaris.

    Svar
  2. Du vet, de begynte på det i sin tid. Det vil si, de outsourcet det. Jeg var på alpha-testteamet til folkene bak. Dessverre gikk det hele i vasken, og det var ikke bare pga utviklerne. Paradox rotet det samarbeidet til. Men jeg håper de laget et storstrategi-spill fra kalde krigen en dag ja. Det har mye potensial! Men det må gjøres ganske annerledes enn HoI, så klart. Lite direkte krig på den tiden.

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.