Etter en helg med mange inntrykk gleder jeg meg allerede til neste års messe.
Årets spillrelaterte høydepunkt for min del er Spillmesse-arrangementet som går av stabelen hver høst i Travparkens lokaler utenfor Kristiansand. Denne messa er proppfull av kule ting å både se og teste fra hele spillhistorien, samtidig som det alltid er en rekke selgere og utstillere med spennende greier å vise frem. Men det beste er menneskene, de andre entusiastene som brenner for det samme som meg. Og det er på messer som dette at det virkelig går opp for meg hvor mange trivelige folk jeg etter hvert har blitt kjent med på grunn av min interesse for gamle spill. Delvis takket være nettopp Spillmesse-arrangementet i Kristiansand som faktisk har holdt det gående i fem år nå.
Spillmesse 2026, som ble arrangert denne helgen, var ikke noe unntak. Jeg har faktisk lyst til å si at årets messe var den beste til nå. Både for meg personlig og med tanke på hva den hadde å by på generelt.
Større enn noensinne
Jeg har inntrykk av at messa har vokst litt hvert år, og i areal var årets messe tydelig større enn før. Ikke bare var hele hallen stappfull, som vanlig, men inngangspartiet var nå fylt med arkademaskiner og annen moro, og det var også et stort område i andre etasje der blant annet Norse Gaming og Power kunne by på litt mer moderne spillopplevelser enn de i hovedområdet. For meg er det jo ikke dette som er trekkplasteret, men jeg var oppe et par ganger og det var alltid mye folk her – og jeg skjønner absolutt appellen med å slenge seg ned i sofaen for en runde moderne konsollfotball mens man fordøyer inntrykkene fra hovedområdet.
At denne delen også hadde spill mer kjent for den yngre garde var nok også et stort pluss, selv om jeg som vanlig hadde inntrykk av at de yngste koste seg like mye med klassikerne som foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Faktisk er jo noe av det hyggeligste med denne messa å se hvordan yngre som tilsynelatende aldri har rørt en Zipstick eller Tac-2 tidligere gå fra å famle seg frem til å ha det moro på bare noen minutter.
Det var altså i hovedhallen mesteparten av klassikerne var å finne. Et tresifret antall forskjellige datamaskiner, konsoller, arkademaskiner og flipperspill – og alle var oppe og gikk med spill man kunne prøve. Ingen «se, men ikke røre» her i gården, og det er fantastisk. All ære til eierne av disse maskinene, når de eldste av dem snart bikker 50 år skal man ha litt is i magen for å utsette dem for det hardkjøret ei messe som dette representerer – men heldigvis så det ut til å ha gått bra med det meste. Det var et par flipperspill som gikk ned for telling underveis, men det er jo helt normalt med slike mekaniske monstre. Og som vanlig var de ekstremt populære.
Noe annet som var populært var et langbord med PC-er som kjørte en egen versjon av Duke Nukem 3D på LAN laget for å støtte hele fjorten spillere samtidig. Jeg er både lettet og skuffet over at jeg ventet så lenge med å sette meg ned her, for jeg ble umiddelbart hektet og tiden fløy. Her var det ikke før meldingen om stengetid kom over høyttaleranlegget at jeg reiste meg igjen. Ah, og apropos linking: Fire spillere i Lotus Turbo Challenge 2? Det var kult!
Selv om jeg selvsagt begynner å føle at jeg har «sett det meste» når jeg besøker messa for femte året på rad ble jeg fortsatt overrasket og fascinert over ting jeg så. Merkelig nok hadde jeg for eksempel ingen anelse om at det fantes en Apple III, men den maskinen har jeg nå både sett og testet.
Marked og utstillingsvindu
Det var også rikelig med utstillere og selgere. Mye retrospill, spesielt for klassiske konsoller, og mye annet gøy for unge og gamle barn. Jeg fikk kjøpt meg Data-Tronics samling av 75 Commodore 64-spill på én kassett, som jeg har behørlig dekket her på nettstedet tidligere (jeg var åtti prosent sikker på at jeg eide den fra før, men de resterende 20 prosentene gnagde helt til jeg hentet frem Vipps), og et annet Commodore 64-spill jeg ikke kjenner til, men som har et kult cover laget av norske Steinar Lund. Jeg tenker jeg prøver det, og forteller mer i en annen artikkel.
Morsomt var det også å se et helt nytt lokalprodusert spill bli demonstrert. Kybo Legends er et samlekortbasert spill bygd i Fortnite, og en artig motvekt til alle de gamle spillene. Jeg vet knapt noe om Fortnite (så man kan bygge spill i det, sier du?), men jeg liker at det skjer ting lokalt og det hadde vært moro å finne ut mer.
Som i fjor var alltid like trivelige Badger Punch Games til stede, med fysiske kopier av Roguecraft DX for en rekke plattformer (inkludert myteomspunnede Mega65 og betydelig mer populære Game Boy Color). Jeg slutter aldri å la meg imponere over hva de har fått til i de siste årene, og det er alltid hyggelig å slå av en prat. Nå som Roguecrafts reise begynner å gå mot slutten gleder jeg meg veldig til å se hva neste prosjekt blir!
Apropos Badger Punch Games, deres Showdown har blitt et fast innslag på mange spillarangementer i Norge, inkludert dette. Showdown er et i utgangpunktet veldig enkelt og lettlært spill, der to cowboyer prøver å skyte hverandre fra hver sin side av skjermen, men det har flere små mekanismer som gir det ekstra dybde. Perfekt for konkurranser der nybegynnere kan møte mer erfarne spillere og samtidig gjøre det godt (i motsetning til for eksempel slåssespill, der man bare feies rett av banen som en tøydukke hvis man ikke har lagt tid i dem fra før).
Spillmesse 2026 arrangerte faktisk offisielt Norgesmesterskap i Showdown, og etter å ha kommet meg helt til finalen i Showdown-konkurransen på LowRes i Bryne tidligere i år hadde jeg et lite håp om at tittelen var innenfor rekkevidde. Men jeg måtte se meg slått allerede i andre runde. Trøsten var at vinneren til slutt ble Terje Høiback, som mange av dere sikkert kjenner fra artikler her på nettstedet og podcasten Spillegal. Jeg har det fra en sikker kilde at diplomet allerede henger på veggen (altså, han postet bilde på Discord-kanalen vår).
Imponerende innsats, herlig møteplass
Jeg er fryktelig imponert over hva gjengen bak dette arrangementet får til, år etter år. Fra ledelsen som sikkert allerede har begynt å planlegge neste års messe til de mange, mange frivillige som stiller opp og gjør denne helgen til et stort lyspunkt i en ellers litt trist høstperiode. Jeg var igjen litt etter stengetid, og tok inn over meg hvor enormt mye som skulle rigges ned og fraktes avsted, og hvis noen i crewet leser dette, må jeg bare si at jeg er evig takknemlig for alt arbeidet dere legger i å gjøre denne helgen perfekt for oss som besøker messen. Både før, under og etter selve arrangementet.
Ikke bare er messa herlig i seg selv, men som jeg var inne på i starten har det også blitt en arena der vi som deler denne interessen kan møtes og ha det moro sammen. Og det er jo det som er det beste med hele greia. Å møte gamle og nye venner som jeg deler denne bittelitt nerdete interessen med, inkludert flere fra miljøet rundt Spillhistorie.no. Takk for i år, det var glimrende å henge med dere. Jeg gleder meg til å møte alle sammen igjen neste år, og forhåpentligvis treffe noen nye også (med Spillhistorie-genseren min blir jeg sikkert lett å identifisere).