Inntrykk: Space Mouse 35th Anniversary Edition

Her er en liten retroperle du kanskje har gått glipp av.

Det er en stund siden Space Mouse kom ut på Steam, men jeg har spilt det en del i juleferien, og syntes i grunnen at det fortjener litt mer oppmerksomhet enn det har fått. I mine øyne er nemlig Space Mouse et perfekt eksempel på hvordan man kan gi nytt liv til selv svært gamle og enkle klassikere, på en måte som både fungerer for det moderne indie-publikumet og for de som ønsker den autentiske opplevelsen.

Dette er en versjon av spillet som jeg kjører på min egen Sharp MZ-80A.
Dette er en eldgammel versjon av spillet som jeg kjører på min egen Sharp MZ-80A.

Opprinnelig publisert i et blad

Space Mouse er et japansk spill, som ble lansert i oktober 1981. Dette var før konsollene virkelig gjorde sitt inntog i det japanske spillmarkedet, som i stedet var preget av ulike hjemmedatamaskiner slik som Sharp MZ-plattformene og NEC PC. Commodores tidlige maskiner oppnådde også en viss popularitet – visste du for eksempel at Nintendo-legende Satoru Iwata startet med å lage spill for Commodore PET?

Originale Space Mouse kom for NEC PC-8001, og ble først publisert som programlisting i bladet I/O Magazine i oktober i 1981. Det betyr at spillets kode ble trykket på papir, slik at de som kjøpte bladet kunne skrive den inn på sin maskin, og dermed få et fungerende spill som kunne lagres på kassett. Om de var nøyaktige nok under innskrivingen, da. Denne distribusjonsformen for spill var faktisk vanlig over hele verden, også her i Norge, til langt utpå åttitallet.

Her er den gjenskapte originalutgaven.
Her er den gjenskapte originalutgaven.

Spillet ble utviklet av Takanari Suzuki (芸夢狂人), og etter originalutgivelsen på PC-8001 kom det til andre plattformer, som Sharp MZ-700.

Enkelt konsept

Konseptet i Space Mouse er veldig enkelt. Du styrer en astronaut ved navn Alice, som starter i bunnen av et høyt, vertikalt skrollende tårn bestående av datagenererte etasjer med en eller flere ganger mellom seg. Målet er å klatre helt fra bunnen av tårnet, til toppen – helst før oksygenbeholdningen din går ut. Samtidig hindres du hele tiden av fiender som dukker opp i toppen av skjermen, og beveger seg nedover etasjene.

Fiendene vil ikke gjøre noe bevisst forsøk på å angripe deg, men det er så mange av dem, og de beveger seg såpass fort, at du må time fremstøtene dine nøyaktig for å unngå å kollidere med dem. Du må også prøve å forutse bevegelsene deres, slik at du ikke havner midt i banen deres. Dette er spesielt viktig med tanke på alle blindgatene i tårnet.

Nesten i mål i den NES-inspirerte versjonen.
Nesten i mål i den NES-inspirerte versjonen. Men nesten skyter ingen mann av hesten, og her er har jeg rotet meg opp i et hjørne.

I utgangspunktet virker dette ganske lett, men spillet gir deg én ekstra begrensning som gjør det hele langt mer taktisk: Du kan ikke gå nedover. Når du først har gått opp en etasje, kan du aldri gå ned i den under igjen. Dermed må du tenke fremover, slik at du ikke ender opp med å låse deg selv i en umulig situasjon. Heldigvis er det også mulig å plukke opp gullmynter som ruller nedover skjermen, og disse vil gi deg muligheten til å brøyte deg gjennom etasjene i en kort periode. I originalspillet er du fortsatt sårbar når du gjør dette.

Tre helt ulike versjoner

Steam-versjonen av Space Mouse kommer i flere varianter. Vi får en trofast overføring av originalen for PC-8001, en versjon laget som om den kom til Sharp MZ-700, og en versjon laget som om den opprinnelig ble lansert på NES. I tillegg kan du velge om du vil spille med standardtegn eller grafikk i versjonene for PC-8001 og Sharp MZ-700 (all grafikken på disse maskinene er laget ved hjelp av tegnsettet, men i Japan kunne man kjøpe ekstra maskinvare som gjorde det mulig for spill å redefinere tegnene).

Utenom forskjellene i grafikk og lyd, er begge de to andre versjonene mer avanserte enn originalen, med nye typer brett og andre spillelementer. For eksempel kan du plukke opp nøkler som låser opp dører, og det vil også være forskjeller i brettene, med unike «rom» som gjør klatringen mer utfordrende eller interessant.

Kule detaljer.
Kule detaljer.

Den mest avanserte versjonen er altså den som er laget som et NES-spill, og det er nok den jeg tipper du vil bruke mest tid på. Her er det masse deilig pikselgrafikk og chip-musikk, i autentisk NES-stil. Hvert brett føles unikt, med kule detaljer og nye spillelementer. Denne versjonen har også en egen «infinite climb»-modus, der målet enkelt og greit er å komme så høyt som mulig i én enkelt skyskraper (som fortsatt har ulike segmenter, med egne utfordringer). Her må du plukke opp oksygen underveis, selv om jeg tipper det vil ta lang tid og mye øvelse før du kommer så langt at du faktisk står i fare for å gå tom.

Du trenger ikke å starte spillet på nytt for å velge en annen variant av spillet – det gjøres kjapt i innstillingsmenyen. Denne videoen, laget spesielt for Spillhistorie.no, viser de Sharp-inspirerte versjonene av spillet:

Et imponerende stykke arbeid

Jeg blir fortsatt imponert over mengden arbeid utviklerstudioet Mindware har lagt i de forskjellige versjonene av spillet, og hvor mye det er å oppdage selv etter å ha brukt flere timer med det. Selv om jeg personlig elsker sjarmen og stilen til originalversjonen og Sharp MZ-700-versjonen, er det NES-aktige versjonen som imponerer mest, og det er virkelig åpenbart at dette er et kjærlighetsprosjekt fra utviklernes side. Det som er så kult her, er hvordan de har tatt utgangspunkt i et superenkelt (men underholdende) spillkonsept, og tatt det videre i sin egen retning på en måte som samtidig føles trofast og nostalgisk.

I julen fikk Alice juleantrekk.
I julen fikk Alice juleantrekk.

Selve spillkonseptet funker også overraskende godt, selv når man spiller den aller enkleste versjonen, og Space Mouse er langt mer vanedannende enn det kanskje virker. Nå som jeg har spilt en del runder, er jeg litt lei av å klatre gjennom de samme brettene om og om igjen, noe som gjør «infinite climb»-modusen (som utviklerne har lagt til spillet en eller annen gang etter originallanseringen) ekstra fristende å holde på med.

Noen små irritasjonsmomenter er det, slik som en bevegelsesassistanse-funksjon designet for å gjøre det raskere å klatre, som ikke alltid spiller på lag. Man kan også havne i situasjoner der det er så godt som umulig å komme videre uten å miste liv.

Men hvis du har sansen for enkle men forseggjorte arkadespill, tror jeg altså du vil like Space Mouse. I tillegg tror jeg spillet vil være interessant for deg som har sansen for spillhistorie og obskuriteter. Det er litt fascinerende å tenke på at et spill publisert som kildekode i et blad i 1981 faktisk fortsatt er i stand til å underholde i sin originale form, selv om det selvsagt er den videreutviklede «NES-utgaven» som er artigst å holde på med i dag.

Merknad: Hovedutvikleren bak Space Mouse på Steam, Mikito Ichikawa, har blitt en venn av meg etter at jeg intervjuet ham for et par år siden. Vi har en felles interesse for klassiske spill og gamle datamaskiner. Jeg har uansett kjøpt spillet som en normal kunde.

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar