Nikolai tar regien som konsul og sender romerske legionærer til sin død i Imperator: Rome.
Ny storstrategi av året – Imperator: Rome
Imperator: Rome er siste skudd på storstrategitreet til Paradox Development Studio, og kom ut i april 2019. Lanseringsutgaven fikk mye kritikk for å mangle innhold, noe som ble mottatt av utvikler, og det ble lagt til mye i versjon 1.1. Siden da har 1.2 kommet i offentlig beta, og har blitt tatt godt imot. Versjon 1.2 er ute en gang nå i september.
Jeg har dog kun fått spilt 1.0.3, fordi jeg i forbindelse med flytting har stått uten internett i tre måneder(!). Ut av den siste kampanjen min kom inspirasjonen til å skrive noen korte narrative historier, hvorav andre innslag kommer her. Første kapittel finner du her. Spillet følger romersk kalender og starter i 450 AUC, noe som tilsvarer 304 f.Kr. for oss.
Den første galliske krig
Min kjære Princilla,
Idet jeg skriver dette, marsjerer vi nordover. To legioner med 20.000 krigsklare menn, og en hær av leiesoldater. Jeg skjønner ikke hvorfor vi trenger leiesoldater egentlig. Vi er romere og absolutt i stand til å krige på egenhånd! Har vi ikke kriget og vunnet hver krig vi har deltatt i siden tidenes morgen? Er vi ikke barna av ulvinnen?
Om noen få dager ankommer vi områdene kontrollert av Genuatia. Om kort tid vil disse barbarene i Transalpine Gallia bøye seg for Roma! Deres allierte i Transalpine Gallia er mange, men de er kun barbarer. De vil falle. Dessuten er de langt unna. Vi vil seire over Genutia. Lenge Leve Roma!
Jeg skal innrømme at jeg savner deg svært, min elskede. Jeg lengter etter deg og ditt vinnende smil. Jeg vil komme til deg snart! Hils lille Gaius og Livia fra meg og fortell dem at deres far elsker dem!
Din Marcus.
Min kjære Princilla,
Fire år. Fire lange år har vi kjempet. Kjempet godt. Kjempet hard. En legion nesten utslettet til siste mann, leiesoldatene så godt som utslettet. Sakte marsjerte vi inn i Gallia. Jeg vet jeg ikke har skrevet mye de siste månedene, men det har vært helvete på jord. Barbarene var mange. Flere etter at senatet erklærte krig på Taurinia. Jeg overlevde slaget om Augusta Taurinorum, uvisst hvordan. Mange kamerater, nære venner – borte for alltid. De spiser med gudene nå.
Det har vært en lærepenge, denne kampanjen. Jeg tvilte aldri på at Rom ville vinne krigen, men jeg ser nå at vi kan aldri slappe av – vi må alltid forbli klar for kamp! Hva barbarene mangler i sivilisasjon og finesse har de i stort mål i villskap og blodtørst! Jeg hører historier – historier jeg håper er overdrevne – men jeg frykter de ikke er det. Hvordan gallerne og deres druider ofrer barn og kvinner til deres blodtørstige guder. Hvordan de har behandlet de stakkarene som har blitt tatt til fange. Det viser hvor viktig det er at Rom vinner; for å bringe sivilisasjonen til disse stakkars menneskene!
Det er derfor jeg gjør det. Det er derfor jeg kjemper. Rom må bringe fred og orden til Gallia. Sivilisere landet, både for deres del og vår del. Sikre en fremtid for våre barn og deres barn!
Hvordan går det med Gaius, min modige sønn? Studerer han flittig?`Han er snart mann. Fortell ham at jeg er stolt av ham og forventer av ham at han tar godt vare på sin søster og mor inntil jeg kommer hjem. Du skrev i dine brev at Livia har blitt forelsket i denne unge mannen, Flavius. Jeg forbyr henne å være alene med ham, jeg kjenner hans fars rykte og sønnen er neppe noe bedre! Inntil jeg er kommet hjem igjen, min kjære, ber jeg Gaius om å holde øye med henne for meg.
Din elskende ektemann, Marcus