Hva var ditt første favorittspill?

Mitt var like obskurt som plattformen jeg spilte det på.

Husker du ditt første favorittspill? Ikke det første spillet du spilte, men det første der du etter hvert kom frem til at av alle spillene du hadde tilgang på, var dette favoritten.

Mitt første favorittspill er en temmelig obskur tittel, fordi min første spillplattform var en temmelig obskur datamaskin. Spillet var Land Escape, og plattformen jeg spilte det på var Sharp MZ-80A.

Få spill å velge mellom

Siden jeg var den eneste jeg kjente som hadde en slik datamaskin, og den for lengst hadde gått ut av sortimentet her til lands, hadde jeg kun en begrenset mengde spill for den og i praksis null sjanse til å få meg noen nye (det hjalp ikke at jeg på et tidlig tidspunkt klarte å overskrive noen kassetter som kan ha hatt spill på). De eneste utvidelsene av spillbiblioteket mitt fikk jeg da en eldre venn lagde to spill i BASIC for meg, og da jeg til slutt selv klarte å skrive inn en programlisting fra et spill skrevet i manualen.

Maskinen kom med fire spill (pluss de jeg eventuelt klarte å slette). De var Send 1, Man Hunt, Land Escape og Take Down Game. Jeg regner ikke med at du kjenner noen av disse navnene. Send 1 så slik ut:

Jeg tror alle de tre første spillene var en «favoritt» på ett eller annet tidspunkt (Take Down Game var en relativt enkel NIM-klone, så selv om jeg likte det veldig godt da jeg til slutt skjønte hvordan jeg skulle spille det, var det ikke like gøy), men det første av dem jeg virkelig falt for var Land Escape.

Utgitt av Zat Soft

Land Escape kom fra et japansk selskap som het Zat Soft. Jeg vet så godt som ingenting om Zat Soft, men de heter visst Ohken i dag, og det ser ut som de er rimelig aktive. Spillet ble utviklet av en kar ved navn Yoshihiro Sonoda – jeg vet ikke så mye om han heller, annet enn at han lagde ganske mange spill for Sharp MZ-plattformene tidlig på åttitallet. Det ble laget for Sharp MZ-700, men fungerte på den langt enklere MZ-80A også. Jeg fikk bare ikke farger, og det gikk muligens litt treigere.

Jeg vet ikke om spillet har noe bakgrunnshistorie – med tanke på navnet antar jeg det handler om å rømme fra … et land? Uansett styrer vi en liten strekfigur som befinner seg i dataskapte miljøer som skroller ubønnhørlig mot høyre. Her møter vi diverse utfordringer, slik som sprettende baller, svevende UFO-er og murer som «vokser» opp fra bakken. For å komme oss forbi disse kan vi blant annet bruke en jetpack, men denne har begrenset med drivstoff (man kan plukke opp nytt), og den vil også bli overopphetet hvis man bruker den for mye av gangen.

Slik ser spillet ut:

Land Escape er faktisk ganske artig. Jeg har spilt det flere ganger i de senere år, og jeg syntes alltid det er moro å ta en runde eller to med spillet. Sånn sett er det fascinerende at noe så enkelt kan være så moro, selv om jeg naturligvis innser at det neppe ville vært noen storfavoritt om omstendighetene hadde vært annerledes. Jeg mener, hadde min første spillplattform vært Commodore 64 og et av spillene jeg hadde der var helt identisk med Land Escape, er vel ikke sjansen så voldsomt stor for at det hadde fått allverdens med spilletid.

Skikkelig progresjon

Det jeg likte med Land Escape var at i motsetning til Send 1 og Man Hunt, var det et spill med en skikkelig form for progresjon. Det ble ikke bare vanskeligere, men hvert brett inkluderte nye typer fiender eller farer, som oppførte seg merkbart annerledes enn det man møtte tidligere. Der de andre spillene handlet om å få høyest mulig poengsum, handlet dette om å oppdage hva som skjulte seg på neste brett.

Sånn sett er det egentlig ikke så rart at det var akkurat Land Escape jeg falt for, for i hele mitt liv som spiller har jeg alltid vært mest opptatt av spill som tar meg på en slags oppdagelseseferd gjennom virtuelle verdener, og en viktig motivasjonsfaktor når jeg spiller er alltid å se hva som venter meg bak neste hjørne (eller på neste brett).

Jeg klarte aldri å fullføre Land Escape. Nå som jeg har en god Sharp-emulator og Land Escape liggende på PC-en (hele spillet får plass i en .mzf-fil på 13 kb) kan jeg bruke lagrefunksjonen til å jukse, og på den måten endelig få se hele spillet. Det er noe jeg har tenkt på mange ganger, men enn så lenge har jeg latt være. Kanskje det ville ødelagt noe å endelig få mysteriet avslørt.

Hva med deg? Hva var ditt første favorittspill? Var du heldig nok til å få stifte bekjentskap med en kjent og kjær klassiker tidlig i spillkarrieren din, eller måtte du som meg ta til takke med noe litt mer obskurt?