Spillhistories klassikerkalender – luke 15

I dag har vi funnet et ikonisk (og veldig gammelt) spill.

Vi har kastet oss på julekalendertrenden vi også, men siden dette er Spillhistorie.no kan du selvsagt ikke vinne noe. I stedet får du rett og slett bare gleden av å lese om ett nytt retrospill, hver dag frem til og med julaften. Satser vi på, da. Vi kjører samme modell som i serien gode, gamle spill, og når jula er over legger vi disse artiklene inn i den serien for å gjøre det lettere å finne dem.

  • Navn: Pong
  • Utvikler: Allan Alcorn
  • Utgiver: Atari
  • Første utgivelsesår: 1972
  • Originale plattformer: Arkade, kom senere som dedikert konsoll

Arkadespillet Pong har oppnådd legendestatus, og det er ikke ufortjent selv om det kan være på sin plass å knuse noen myter. Pong var langt fra det første dataspillet, og det var heller ikke i nærheten av å være første «videospillet» om man skal bruke den uhjelpsomme definisjonen som utelukker mange av spillhistoriens viktigste verk fordi de ikke brukte skjerm. Pong var ikke det første kommersielle arkadespillet, heller – SpaceWar!-klonen Computer Space kom først. Og allerede før Pong kom på markedet fantes det en ordentlig spillkonsoll folk kunne kjøpe og ha i stua, nemlig Magnavox Odyssey, som hadde sitt eget ping-pong-spill.

Det er litt som bordtennis, bare mye enklere.
Det er litt som bordtennis, bare mye enklere. Bilde: Mobygames.

Gigantsuksess

Men Pong var den første virkelige spillsuksessen, og spillet som sikret at folk flest ble klar over disse nye elektroniske spillene. Computer Space, fra Atari-grunnleggerne Nolan Bushnell og Ted Dabney var definitivt ikke noe tapsprosjekt, men «vanlige» spillere opplevde det som knotete og vanskelig, og det var primært en suksess på steder som også hadde et universitet – og dermed universitetsstudenter – i nærheten. Pong tok imidlertid helt av, først som arkadespill og siden som dedikert Pong-konsoll. Det ble også klonet opp, ned og i mente, blant annet av et japansk selskap som het Nintendo, som med dette skapte sin første hjemmekonsoll. Deres Color-TV Game ble for ordens skyld produsert under lisens fra Magnavox, som gjennom et søksmål hadde skaffet seg rettigheter til Pong-konseptet.

Det er to i ettertid ganske åpenbare grunner til Pongs store suksess. For det første var det superenkelt, så alle kan spille det. Det tennis-baserte konseptet forstås umiddelbart, og kontrollene – analoge knotter man kunne vri på for å få sitt rektangel til å flytte seg opp og ned – var kjent fra vanlig hjemme-elektronikk. For det andre, er det et sosialt spill, som samlet spillerne i konkurranse. Siden det debuterte som arkadespill på puber og slikt, var dette essensielt. Om to stykker gikk sammen på byen var det jo mye gøyere å konkurrere mot hverandre enn at én spiller fikk skyte romskip mens den andre så på.

Kontrollsystemet kan knapt være lettere å lære.
Kontrollsystemet kan knapt være lettere å lære. Bilde: Meg.

Det er litt uenighet om hvor Atari fikk ideen til Pong fra, men det vi vet er at Nolan Bushnell testet Magnavox’ bordtennisspill på en messe i mai 1972, og at han senere ba den nyansatte ingeniøren Allan Alcorn om å lage et bordtennisspill, visstnok som et øvelsesprosjekt. Resultatet imponerte Bushnell og Dabney, og de valgte å gjøre Pong til sitt neste kommersielle arkadespill. Etter en velkjent utetest av prototypen på puben Andy Capp’s Tavern, der Atari raskt ble tilkalt for å fikse den «ødelagte» maskinen bare for å oppdage at grunnen til at den ikke fungerte var at den var overfylt av mynter, skjønte de at spillet ville bli en suksess. De valgte dermed å produsere det selv i stedet for å lisensiere det bort, slik de egentlig hadde planlagt.

Pong er fortsatt artig, men det bør spilles med det originale kontrollsystemet, da dette gjør spillet til en mye mer «fysisk» opplevelse enn man får ved å bruke mus (håndkontroller eller tastatur fungerer enda dårligere, da man ikke får den nødvendige presisjonen). En motspiller av kjøtt og blod er også et must.

Pong er blant annet tilgjengelig i samlepakken Atari Vault.

Juletrebildet i toppen er tatt av Anastasia Lavrinovich.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: