Space Harrier – fortsatt loco etter alle disse årene

Ikke la de vinkende robotene eller de enøyde mammutene lure deg: Bak Space Harriers litt tøysete oppsyn lurer et av historiens mest kompromissløse skytespill.

I forbindelse med at nettstedet Retrograd legges ned, flyttes en stor del av artikkelarkivet over til Spillhistorie.no. Her har vi en liten test av Space Harrier for Wii. Artikkelen ble først publisert den 20. juli 2009.

Ikke la de vinkende robotene eller de enøyde mammutene lure deg: Bak Space Harriers litt tøysete oppsyn lurer et av historiens mest fascist-kompromissløse skytespill. Her brukes spriteskalering til å pælme spilleren innover i skjermbildet i et månerakett-tempo som gjør desperate, instinktdrevne unnamanøvre til eneste gangbare overlevelsestaktikk.

Drage!
Arkadeversjonen av Space Harrier (illustrasjonsbilde).

Og, ja – det var det hele. Space Harriers eneste egentlige gameplay-finte er å skru opp tempoet enda litt til.. og enda litt til…. samtidig som det disraherer med et nesten i overkant kreativt monstergalleri (enøyde mammuter, pelsdrager, romskip, roboter…) Selv målt mot andre skytespill fra samme epoke, har dette spillet eksepsjonelt få triks gjemt i ermet, og det bruker derfor kun minutter på å bli repetitivt.

Når det er sagt, evner Space Harrier fortsatt å imponere med sin fart og sitt nær psykopatiske action-nivå. Det egner seg godt til korte, hektiske spilløkter og er den typen spill som man med fordel kan ta for en spinn med jevne mellomrom. Men er det verdt inngangspengene (800 wii points AKA 70-80 kr) for folk som ikke står i et nostalgiforhold til originalen? Tvilsomt.

Wii-versjonen vs tidligere versjoner:

I tillegg til mer konvensjonelle kontroll-alternativer, lar Wii-utgaven av Space Harrier deg styre din loco, solbrillekledde svevefyr ved hjelp av nunchaku. Man vipper langs den horisontale aksen for å styre mot høyre/venstre og vipper framover/bakover for å sveve oppover eller nedover. Dette tar litt tid å bli vant til, men det funker kjempebra, og kommer ganske nærme den gamle herregud-ute-av-kontroll-noen-hjelp-meg følelsen man fikk når man satt med originalkabinettets flightstick i neven.

Hode!
Arkadeversjonen av Space Harrier (illustrasjonsbilde).

Som et resultat av sluhet eller vimsing fra Nintendos side, er dette den tredje utgaven av Space Harrier som slippes i Virtual Console. De to tidligere versjonene er grovt underlegne konversjoner med herkomst fra Sega Master System og Sega Megadrive som du må gjøre et stort poeng av å styre unna.

Spillhistorisk relevanse:

Når Space Harrier kom ut var det latterlig langt forut for sin tid, ihvertfall visuelt sett. Vel hadde hadde vi sett 3D tidligere, men da gjerne i vektordrevne spill, og vi hadde definitivt aldri sett fargerike spriter hamre mot oss i noe tilnærmet Space Harriers tempo. Noen av oss leiter faktisk fortsatt etter sokkene som de første Space Harrier-kabinettene blåste av oss i 1985.

Space Harrier var det store gjennombruddet (men ikke debutspillet) til Yu Suzuki, Segas kanskje mest berømte designer. I årene siden har Suzuki levert klassikere som Out Run, Shenmue, Virtua Fighter og Super Hang-On.

Røde stjerner: 3/5


Du finner også en annen artikkel om Space Harrier her på Spillhistorie.no.

Siden Wii-butikken er nedlagt kan du dessverre ikke kjøpe denne utgaven av Space Harrier i dag. Men spillet er tilgjengelig på andre plattformer, slik som Switch.

Klikk her for vårt Retrograd-arkiv.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.