Rapport fra Retromessa 2024

Pluss: Fikk du med deg at Nobuo Uematsu kommer til Norge igjen?

Denne helgen gikk Retromessa 2024 av stabelen i Runarhallen i Sandefjord. Jeg tok turen fra Kristiansand på lørdag, og resultatet var en trivelig dag med mange artige opplevelser.

Legendarisk musikkskaper

Messa åpnet dørene klokken 10 på morgenen, og jeg ankom cirka en halvtime senere. Mitt første mål var å få med meg panelet til den legendariske spillmusikkskaperen Yoko Shimomura, som blant annet har stått bak nesten all musikken i Street Fighter II og vært hovedkvinnen bak musikken i Kingdom Hearts-serien. Panelet ble moderert av Ravi og Dan fra podcasten The Retro Hour, og det var en fryd å høre Shimomura fortelle om karrieren sin. Hun var åpenbart i godt humør, og det var mye latter og moro underveis. Det var også rikelig med tid til spørsmål på slutten.

Både det og de andre panelene på messa foregikk denne gangen på skolen like ved siden av Runarhallen, i stedet for et rom i selve hallen. Dette var definitivt et smart valg; jeg husker hvor absurd varmt det ble i foredragsrommet på messa sist gang jeg var der, og det var ingen slike problemer i skolelokalet. Så skal det riktignok sies at ryggen klagde på lokalets sitteplasser etter hvert, men noe må man jo ofre for å se en levende legende som Shimomura.

Dette var det eneste panelet jeg fikk med meg – det var tre andre samme dag, men det eneste av dem jeg var litt interessert i var med den nye norske Donald-tegneren, Trine Lise Normann. De to andre var med Youtubere, og … jeg skjønner at disse fungerer som trekkplastre, men selv skulle jeg ønske det var et større fokus på spennende folk fra selve spillindustrien.

Hadde jeg dukket opp på søndag kunne jeg riktignok fått med meg en personlig favoritt, den tyske spillmusikkskaperen Chris Huelsbeck, samt en noe mindre kjent spillmusikkskaper ved navn Ross Tregenza og et panel med en gjeng veteraner fra Rare (de har jo klippekort på messa). Så det hadde nok vært en bedre dag å komme, sånn sett, men … Yoko Shimomura!

Mye gøy å teste

Inne på selve messeområdet ble jeg positivt overrasket over hvor mange herlige konsoller og datamaskiner som var tilgjengelige for spilling. Her fikk vi rikelig med både kjente og obskure systemer, og jeg føler også at utstillingen gjorde en god jobb med å represententere den norske spillhistorien ved å legge såpass stor vekt på datamaskiner som Commodore 64, Amiga og Atari ST. Her fortjener de ansvarlige mye skryt, og det var skikkelig moro å se så mange små og store kose seg med klassikere jeg selv vokste opp med. Konsoller var det selvsagt også mange av, så det ene gikk ikke på bekostning av det andre. Bra.

For min egen del var det også gøy å utforske plattformer jeg ikke var så kjent med, og høydepunktet var vel Vectrex-maskinene med sine nydelige vektorskjermer. Ikke noe man får oppleve hver dag. Det jeg savnet litt var noen ordentlige arkademaskiner, men jeg vet jo hvor mye pes det er å frakte og sette opp slike beist.

Det var også flere arrangementer, slik regional kvalifisering til Classic Tetris World Championship i Tyskland. Artig.

Ellers var messearealet fylt opp av ulike selgere og andre kommersielle aktører. Det var en imponerende bredde her, med alt fra de tradisjonelle selgerne av brukte spill til Neo Tokyo med sine importerte matvarer og til og med et tatoveringsstudio som åpenbart klarte å friste noen messegåere til å la seg merke for livet. Mye for enhver smak, altså, og det er gøy å se hvor bredt messa favner. Det jeg som vanlig savnet litt var flere selgere med spill for datamaskiner, og de PC-spillene jeg så var ikke akkurat i «oi, dette var jo et kupp»-terriorium. Snarere tvert om.

Jeg kom imidlertid over et par spennende dingser – et håndholdt spill og en merkelig spillkonsoll jeg aldri har hørt om før. Jeg tviler på at sistnevnte virker, takket være batterier fra syttitallet som jeg fikk med på kjøpet (kremt), men kanskje den kan bli et artig prosjekt for vinteren, og prisen var såpass grei at jeg uansett er fornøyd. Disse greiene står kanskje ikke så høyt i kurs hos samlere, men for meg er de mer fascinerende enn det meste av individuelle spill. Så selv om jeg ikke fikk utvidet DOS-samlingen denne gangen, fikk jeg brukt noen kroner jeg og.

Ah, og ender vi opp med å få liv i maskinen, blir det nok en artikkel om den.

Mange fornøyde fjes

Jeg kjenner ikke til besøkstallene, men jeg mistenker nok at gjengen bak Retromessa er fornøyd med oppmøtet. Det var såpass stappfullt at det noen ganger kunne være en utfordring å komme fra A til B, og de fleste så ut til å storkose seg. Jeg traff flere kjente fjes, inkludert gutta fra Spæll, og det at messa har blitt et slags årlig samlepunkt for mange i retrospillmiljøet er jo en verdi i seg selv.

Fra mitt ståsted var altså Retromessa 2024 et vellykket arrangement, og jeg er glad jeg tok turen i år. Hvis du har en viss interesse for retrospill, spillkultur eller generelt bare liker spill og andre nærliggende greier, syntes jeg du bør vurdere å ta turen når den utvilsomt arrangeres i 2025 også.

En stor annonsering

I løpet av messa kom annonseringen om at den legendariske spillmusikkskaperen Nobuo Uematsu kommer tilbake til Norge for å gjennomføre en av sine conTIKI-konserter i Sandefjord.

Konserten finner sted den 5. november, og så vidt jeg kan se er det fortsatt ledige billetter igjen. Sjekk annonseringen på Facebook for mer informasjon.

Dette er andre gangen Uematsu besøker Norge i regi av Retromessa, og jeg tror nok ganske mange rundt om i verden er misunnelige på oss.

Spæll med egen stemningsrapport

Jeg nevnte at podcasten Spæll var til stede på messa, og nå har de publisert sin egen stemningsrapport i podcastform. Her har de også intervjuer med folk som Chris Huelsbeck og Kev Bayliss (Rare), samt Youtuber Metal Jesus Rocks, de norske spillutviklerne Badger Punch Games og Riddlebit, og flere andre. Hør alt sammen her: