Bjørn Lynne skapte musikken til Worms. I dette intervjuet forteller han om tiden i Team17 og hvordan han tok kallenavnet Dr. Awesome.
Det var tøft at Ole Gunnar Solskjær var fra Norge, men for oss gamle trackere var det også en kilde til stolthet at Dr. Awesome var norsk. Selv om de fleste av oss aldri fikk til musikken slik vi drømte om forble Bjørn Lynne, aka Dr. Awesome, et forbilde på nittitallet.
Han gikk veien fra hobbymusiker på gutterommet til spillindustrien, der han fikk være med å prege en av den mest populære spillserien på nittitallet. Etterhvert etablerte han seg også som en profesjonell musiker.
Bjørn Lynne er fortsatt en aktiv og travel musiker i dag, men han har likevel satt seg ned for å mimre litt sammen med leserne av Spillhistorie.no.
Kan du begynne med å fortelle litt om hvordan musikkarrieren din startet på åttitallet?
Det begynte med en tidlig interesse for musikk, jeg spilte av LP-platene til storebroren min. Jeg husker Led Zeppelin, The Sweet, Mott the Hoople, Black Sabbath og så videre.
Og blant LP-platene til faren min var det mye Electric Light Orchestra, som jeg fant utrolig fascinerende, og disse var en stor inspirasjonskilde for meg.
Som ung tenåring begynte jeg å eksperimentere litt med en liten Casio synthesizer, og jeg husker at jeg plugget og mikket litt slik at jeg fikk tatt opp to lyder på vanlig kassettspiller; en i venstre og en i høyre kanal.
Flere av oss oppdaget deg via demoscenen og ulike moduler. Når begynte du å kombinere musikk og datamaskiner?
Det første jeg gjorde som involverte en datamaskin var på en Sinclair ZX Spectrum med MIDI-interface og SpecDrum, en slags trommelyd generator.
Senere ble det Amiga, og da drev jeg først på i Aegis Sonix. Senere var det en kamerat som lærte meg elementær bruk av Soundtracker. Da gikk det veldig mange timer på å eksperimentere og lage noen låter, som ble mer og mer utviklet i stil og teknikk.
Jeg ble en aktiv del av demo-gruppen Crusaders, så det var mange inntrykk derfra og mange av oss som delte demoer fra andre grupper. Gjennom Soundtracker (og senere Noisetracker, Protracker og OctaMED) fikk jeg tilgang til musikk fra andre musikere rundt om i verden.
Mye tid ble brukt til å studere ting som andre folk i demomiljøet laget, og slik plukket jeg opp mange ideer og teknikker, her og der.
Ja, er det noen av de gamle modulene dine du fortsatt lytter til i dag?
Jeg har ikke modulene mine på spillelistene som jeg lytter til nå, men av og til kommer jeg over noe tilfeldig på YouTube eller blant noen gamle filer på harddisken.
Det var jo flere hundre, men hvis jeg skal si at jeg husker noen av dem som jeg synes ble bra, så vil jeg kanskje trekke frem Moongazer, 12th Warrior og Space Deliria.
Dr Awesome – Moongazer
Dr Awesome – 12th Warrior
Dr Awesome – Space Deliria
Etter som årene har gått har det jo dukket opp stadige nye datamaskiner og programvare. Kan du fortelle litt om de ulike overgangene du har gått gjennom?
Jeg har faktisk ikke vært gjennom så mange forskjellige overganger til nye plattformer som mange andre. Som alle andre gikk jeg etter hvert over fra Amiga til PC, og jeg begynte ganske tidlig med å bruke programmet Cakewalk på PC.
Dette programmet har gått gjennom mange forskjellige generasjoner av utvikling. Etter hvert byttet det navn fra Cakewalk til Cakewalk SONAR, og så bare SONAR, og så etter mange, mange versjoner, oppgraderinger og så videre har programmet byttet eierskap/firma som står bak utviklingen av det, og nå har det faktisk gått tilbake til å hete Cakewalk igjen og jeg bruker det enda!
Ja, hvordan er oppsettet som du bruker i dag?
Jeg bruker en god PC og programvaren Cakewalk by Bandlab med en del forskjellige virtuelle instrumenter og plug-ins, som for eksempel Cinematic Studio Strings, Cinematic Studio Brass, Spitfire Symphony Orchestra og masse små elektroniske synth-greier.
Og så bruker jeg et gammelt, gammelt keyboard, en Kurzweil K2500 som master keyboard og controller. Dette har jeg hatt i cirka 30 år; i dag fungerer den mest som «input» til PC-en og ikke så mye for selve lydene i den.
I tillegg har jeg også to akustiske gitarer, to elektriske gitarer og en bassgitar.
Jeg tar opp alt i Cakewalk, kombinerer MIDI og lydopptak der, og gjør miksen derfra.
Du virker til å beherske mange instrumenter. Hvordan er det du jobber for å sette sammen en sang?
Jeg har et slikt forhold til musikkinstrumenter, at jeg kan spille «litt» på mange instrumenter, men jeg vil ikke si at jeg behersker noen instrumenter i det hele tatt.
Jeg spiller jo keyboards til en noenlunde amatør-standard, det samme med bass og gitar, men jeg er ikke en ordentlig utøver. Jeg skulle for eksempel ikke kunne spille noen konsert, verken med keyboards, guitar eller noe annet instrument – jeg er rett og slett ikke flink nok til å spille ordentlig.
Jeg mikker og mekker, tar opp i biter og deler, setter sammen, reparerer feil, snubler og prøver igjen, og etter hvert settes det sammen til noe som kan høres på. Så jeg vil helt klart si at jeg er mer en «mikser» og «trickser» enn en ordentlig utøver.
Jeg har aldri hatt ferdighetene til å kunne sette meg ned og spille piano eller gitar på en fest. Men gi meg hjemmestudioet mitt og en del timer til å plukke og mikse skal jeg nok få satt sammen noe.
Når jeg setter sammen en sang så spiller jeg jo instrumentene, men jeg tar opp i små deler, og prøver gjerne ti opptak til jeg blir fornøyd med akkurat den biten.
Jeg hadde en periode på noen år rundt årtusenskiftet, da jeg spilte en del gitar og jeg begynte å få det til noenlunde. Da spilte jeg mesteparten av mine egne gitarspor og til og med noen gitarsoloer på en del av låtene mine.
Men siden har jeg gått litt mer tilbake til et mer elektronisk lydbilde og nå må jeg innrømme at gitarene for det meste samler støv.
Du tilbringer mye tid i Cakewalk forstår jeg, men hender det at du fortsatt koser deg med en god gammeldags tracker?
Det har blitt en del år siden nå, men tilbake i perioden 2000-2010 gjorde jeg litt comeback på tracker-musikk, fordi dette var en teknikk brukt på Nintendo DS og Nintendo Gameboy. Spillutviklere hadde verktøy til å spille av tracker-musikk i spillene, og jeg hadde noen oppdrag den gangen med å lage musikk til Nintendo-spill så da ble det noe tracking.
Men ikke noe i det hele tatt de siste 15 årene eller så. Jeg sliter med å huske hurtigtastene nå, men skulle jeg gyve på igjen, så tror jeg at det ville komme tilbake ganske raskt.
Tiden med Team17
Hvordan var overgangen fra å være en hobbymusiker til å bli musiker på fulltid?
Jeg hadde laget musikken til en del PC- og Amiga-spill som frilanser, jobbet hjemmefra, gjorde avtaler og fikk betalt for enkeltjobber som jeg laget hjemme.
Et av selskapene som jeg hadde jobbet litt for på denne måten var Team17 Software. Jeg laget musikken til deres spill Qwak, og én låt til spillet Project X (resten av Project X-musikken ble laget av Allister Brimble).
Når Team17 Software ville ha en musiker og lyddesigner inn på heltid så fikk jeg tilbudet. Da flyttet jeg til England på våren 1995 og begynte i den jobben. Det hele var veldig spennende, og føltes for meg som et stort og spennende eventyr. Det var veldig gøy å få jobbe i det miljøet og lage musikk og lyd på heltid.
Folka på Team17 var også veldig greie med meg. Jeg fikk lov til å holde på med mine egne personlige musikkprosjekter i tillegg, så lenge det ikke gikk ut over min evne til å oppfylle jobben min.
Så da fulgte det mange år da jeg jobbet med musikk til spill på dagtid, og laget og spilte inn mine egne CD-er på kvelds- og nattetid. En herlig tid. Men usunn. Det ble jo veldig mye stillesitting med PC og instrumenter, og det ble mye takeaway-mat, og stabler med Diet Coke, som det het den gangen. Så da gikk vekten opp, nattesøvnen og helsen ned. Men det ble mye musikk av det!
Hvor tett var du på utvikling av ulike spill i Team17?
Jeg jobbet ganske tett inn i utviklermiljøet i Team17 og spesielt med Worms, men jeg vil ikke si at jeg hadde noen innflytelse over selve spillet; bare alt som hadde med musikk, lyd og stemmer å gjøre.
Musikken og lydeffektene laget jeg på egenhånd, og det var gøy å høre det i sammenheng; altså når det jeg hadde laget var lagt inn i spillet. Jeg brukte mye tid på å finjustere lydeffektene og oppdatere dem i en mappe, og så starte spillet på nytt og sjekke ut hvordan det kom ut når lyden ble brukt inne i selve spillet.
Worms er jo kjent for sine ikoniske stemmer. Er det du som står bak de norske stemmene på Worms?
Stemmene tok vi opp på mitt kontor/studio, og det var jeg som styrte alt som hadde med det å gjøre. Og ja, jeg var jeg som var stemmen til de norske Worms. Vi drev også mye med diverse komiske sett som «Angry scotsman», «Arnold», og mange, mange andre.
Flere av stemmene er mine egne, men mange av de orginale «default»-stemmene er stemmen til spillets opphavsmann, Andy Davidson.
Det var også mange andre fra Team17 som var med på dette. Jeg gikk rundt og spurte alle sammen på kontoret i Wakefield i England, om de hadde noen morsomme stemmer som de kunne gjøre eller etterligne. Og så prøvet og feilet vi litt – det hele ble organisert og tatt opp på mitt kontor/studio der i Wakefield.
Har du noen andre favorittprosjekter fra denne tiden i England?
Da vil jeg kanskje trekke frem alle mine egne CD-utgivelser. Jeg brukte mye tid på å lage og spille inn musikk til mine egne album. Det var fint å få utløp for kreativitet på den måten at denne musikken skulle ikke være til noe spesielt, eller bakgrunnsmusikk i et større prosjekt, men i stedet var musikk som var laget bare for selve musikken.
I løpet av mine år i England laget jeg mange slike album, deriblant Wizard of the Winds, Wolves of the Gods, The Gods Awaken, Witchwood og Return To Witchwood, og flere andre.
Jeg betalte selv for å få trykket opp 2000 kopier av CD-ene, og jeg tok bestillinger på postordre ved at folk sendte meg penger, sjekker eller giroer, og så pakket jeg CD-ene selv i polstrede konvolutter, skrev på mottakerens navn og adresse, og bar sekkevis med slike brev til postkontoret.
Dagens situasjon
Hvordan er hverdagen din i dag? Det virker jo som om det har vært en suksess med nettstedet shockwave-sound?
Allerede i perioden rundt 2000-2005, da hadde jeg vært en del år i Team17 og begynte å bli litt smålei av å lage musikk til det ene Worms-spillet etter det andre. Samtidig hadde jeg fått et barn borte i England, så jeg begynte å tenke litt på å flytte tilbake til Norge.
Jeg har ikke noe i mot England, men jeg tror det er bedre for et barn å vokse opp i Norge enn i nord-England, der jeg bodde. Så jeg fikk lyst til å lage noe som var mitt eget.
I 2005 tok jeg med meg kona og datteren min, som da var 4 år, flyttet til Stavern i Norge, og startet Shockwave-Sound.com og Lynne Publishing, et firma for «ferdig-laget» musikk som kan lisensieres og brukes i produksjoner.
Hvis du skal lage et spill, eller en video, eller TV-program, annonse, reklame, og så videre, og du ikke har tid eller råd til å få musikk laget spesielt til prosjektet ditt, kan du komme til Shockwave-Sound.com, og høre på hva vi har. Hvis du finner musikk som du synes passer til prosjektet ditt, kan du kjøpe en lisens og laste ned musikken.
Da har du rettmessig kjøpt en lisens til å bruke denne musikken i prosjektet ditt. Det hele kan gjøres på 5 minutter og for en brøkdel av prisen som det ville koste å få noen til å lage helt egen musikk til deg.
Dette startet jeg ordentlig med da i 2005, samtidig som jeg flyttet fra England til Norge. Siden da har over 22,000 musikkstykker blitt lagt til i samlingen, og foruten meg selv som har laget en god del av den musikken, har jeg også bortimot 300 andre artister som er med; deriblant noen gamle venner fra Amiga- og spillmijøet. Jeg har blant annet musikk fra Jogeir Liljedahl, Allister Brimble og Romeo Knight.
Det går med en god del tid til å administerere dette, men jeg får allikevel litt tid til å lage musikk for individuelle prosjekter også.
Akkurat nå holder jeg på med å lage musikk til to spill. Kan ikke si så veldig mye om det, for det er litt hysj-hysj frem til de blir sluppet. Men altså, det er små, uavhengige spillutvilkere. Ikke noe kjempestort eller «triple-A»-greier.
De siste årene har det jo vært store endringer innenfor AI produksjon av musikk, jeg må innrømme at datamaskinen allerede har blitt flinkere enn det jeg noengang har vært. Jeg syns fortsatt at det er veldig fascinerende at en datamaskin kan synge og spille musikk og jeg kan kose meg litt med å lage rare sanger om smale temaer på Suno. Men hva er dine tanker om AI og fremtiden?
Jeg bruker ikke noe AI i det hele tatt i min egen prosess med musikk; jeg føler vel litt at jeg vil lage det selv. Det er noe litt trist og vemodig at AI skal «generere» musikk som bare er laget etter en algoritme opplært på musikk laget av musikere over flere årtier og århundrer.
Jeg liker jo å tenke at musikk handler litt om «menneske til menneske»-kommunikasjon, og hvis musikken ikke kommer fra et menneske, så føler jeg ingenting når jeg hører det. Og for meg som lever av å lage musikk, er det ikke til å fornekte at det er kjedelig å bli erstattet var maskiner som kan gjøre «jobben» raskere og billigere.
Spennende og nyttig er det med AI, det er helt klart – men må vi virkelig bruke det til kreative ting, som å skrive dikt, lage bilder, og lage musikk? Kunne ikke disse tingene være forbeholdt mennesker med et kreativt uttrykk, og så kunne AI ta seg av andre, mer maskinelle og tekniske ting?
Men slik har det jo blitt. Fotografier er ikke verdt noen ting lengre; en AI kan bare «generere» akkurat det bildet du vil ha. Og det går dessverre den veien med musikk også. Jeg bare håper at det også fremover vil finnes noen andre mennesker, som meg, som ønsker at musikken skal være laget av menneske, ikke maskin.
Litt avsluttende mimring
Har du selv noen gode spillminner eller gikk all tid med til musikken?
Jeg har mange gode spillminner og vi spilte en god del. Jeg vil kanskje trekke frem Amiga-spillene Sensible Soccer, Goal!, Stunt Car Racer og Ports of Call, som jeg har mange gode minner fra.
I dag har jeg dessverre ikke tid til å spille spill; det siste jeg egentlig spilte ordentlig var Oblivion for mange år siden. Nå går tiden og kreftene med til min jobb med eget musikkselskap og lage noe musikk til spill.
Jeg husker deg jo også fra tiden i Tekno med sine musikkonkurranser og herlig nerdete CD-plater med masse gull av demoer og musikk. Hender det at du savner tiden der det var fysiske blader og ikke bare artikler på nett?
Ja, jeg må si at jeg savner det, faktisk. Det er en del nostalgi der; forskjellige minner tar oss tilbake i tid, til en annen periode av livet, med andre opplevelser, venner og kjærester, spennende og givende tider som det er hyggelig å tenke tilbake på.
Tiden med Tekno og fysiske disketter og CD-plater var en spennende tid og jeg husker menneskene jeg kjente, følelsen av å være med på alt dette. For all del, jeg har et godt liv nå, men savner også gamle dager en gang i blant.
Så, hva er egentlig historien bak navnet Dr Awesome?
Det var bare en fleip. Vi var en liten gjeng som var ute på byen en kveld og drakk øl og kikket på damene på utestedene, og litt sånn i fylla og gutta-stemning, så var det egentlig kameraten min Espen som først begynte å snakke om at han skulle kalle seg «Dr. Outta Sight» (senere slått sammen til «Outtasight»). Da syntes jeg at det var kult, og tenkte jeg ville følge opp med å kalle meg «Dr. Awesome».
En morsom og litt flau del av historien er at jeg kunne ikke stave Awesome riktig på den tiden, så de første par årene stavet jeg det feil og kalte meg «Dr. Awsome»!
En tredje kompis fulgte også opp med at han skulle kalle seg «Dr. Cub»; men han var ikke helt fornøyd med å være «bare» Dr., så han insisterte på «Dr. M. D. Cub». Han byttet senere navn til «El Cubo». Det hele var bare et resultat av fleipete guttastemning tullprat ute på byen.
Helt til slutt, er rådet ditt til andre fortsatt å fokusere på det en syns er gøy og ønsker å bli god på, og dermed altså bevisst velge vekk alt som distraherer?
Har jeg gitt det som råd tidligere? Vel, det høres vel ut som et ganske fornuftig råd, tenker jeg!
Nå skal jeg starte opp Cakewalk, og jobbe videre med spillmusikk-prosjekt som jeg jobber på nå. Det er «Jungle level» som gjelder denne uka.
Vi takker Bjørn Lynne for at han tok seg tid til å prate litt med spillhistorie i en ellers travel hverdag. Alle bildene er delt av Bjørn selv. Sjekk gjerne ut nettstedet hans på https://lynnemusic.com
Les også: