Bli med ned i fangehullet for litt flipperspill!
Jeg holder som vanlig på med et prosjekt av den tullete typen. Denne gangen skal jeg spille – og skrive om – alle flipperspillene som noensinne ble lansert på Amiga i plattformens kommersielle levetid. Litt av poenget med serien er å belyse sjangerens utvikling, men jeg håper også at den kan være med å gi et innblikk i hvordan både Amiga-plattformen og spillindustrien selv utviklet seg, fra et litt annet perspektiv enn det vi er vant med.
Den første artikkelen i serien tok for seg Pinball Wizard fra tyske Kingsoft. Jeg har også skrevet om det smått absurde 3D-spillet First Person Pinball, den miserable konversjonen av Sega-spillet Time Scanner, samt Power Pinball. Nå er vi i 1990, og har allerede testet smårare Pinball Magic og grusomme Quiksilver Pinball.
Dungeon Flipper
Ach, ja! Dette spillet kom kun ut i Tyskland, via en utgiver som het Oase. Jeg hadde verken hørt om spillet eller utgiveren, eller noen av de andre spillene de har gitt ut for den saks skyld. De har faktisk en hel haug utgivelser, skjønt det ser ut som noen av dem egentlig er gratisspill de har solgt for en billig penge. Andre, som German Trucking og SternSiedler ser faktisk ganske forseggjorte ut.
Ellers må jeg jo rette en stor takk til hol.abime.net, som har klart å liste opp dette spillet som LemonAmiga hadde oversett. Hadde jeg kun fulgt LemonAmiga ville jeg vært på Pinball Dreams nå. Sukk.
Jeg mistenker nok at Dungeon Flipper er i «gratisspill solgt for en billig penge»-kategorien, for dette er rimelig langt unna hva jeg ville forventet av et kommersielt spill i 1990. Samtidig har det en viss sjarm, og det er annerledes nok til at jeg blir litt tiltrukket av det. Litt.
Det er forferdelig dårlig, altså. Jeg må understreke det. Fysikken er helt på trynet her, og det er så godt som umulig å forsøke å spille dette slik et flipperspill skal spilles.
Men jeg liker at spillskaperen har tenkt litt utenfor boksen, for dette er et av rimelig få spill i sjangeren (i alle fall på Amiga) der brettet er dynamisk og kan endre seg basert på det du gjør. Treffer du en viss bonus dukker det for eksempel opp et øye (som til og med er animert!) på brettet, som er et ekstra mål du kan få poeng for. Treffer du samme bonus igjen, forsvinner det.
På et tidspunkt forandret faktisk hele den øverste delen av spillbrettet seg. Det kan jeg ikke vise, for i min iver etter å ta skjermbilde bommet jeg på skjermbildetasten og fikk i stedet emulatoren inn i menymodus. Mens jeg fiklet med alt det der mistet jeg ballen og også sjansen til å få tatt bilde av det som hadde skjedd. Argh.
Problemet er nå at selve spillingen føles så tilfeldig at selv om jeg har en viss mistanke om hvordan jeg fikk dette mystiske fenomenet til å skje, klarer jeg ikke å oppnå det igjen. Jaja.
Ellers syntes jeg de tilfeldige gitarstrofene som kommer når du treffer ting er småkule, og det samme er det at når du får bokstaver til å tennes på brettet er det magikere som tenner dem ved hjelp av magiske stråler (blinkende streker, men okay). Det er mye her som kunne vært veldig moro å leke seg med om bare ballen hadde oppført seg litt mer naturlig.
Hvis jeg hadde laget dette spillet ville jeg vært ganske fornøyd med meg selv. Jeg ville kanskje ikke prøvd å selge det for penger, men jeg mistenker at det heller ikke var meningen. Derfor gir jeg spillet 6/10, og … neida, sorry. Det får en toer for innsatsen. Selv om det hindret meg i å spille Pinball Dreams i dag, er det litt gøy at det eksisterer. Amiga-verdenen er full av sprø småspill som dette, og noen av dem er faktisk også veldig gode.
Her kan du se hele denne artikkelserien (listen vil automagisk utvides når vi publiserer nye saker):