Tiden kan nu indelas i två epoker; en före och en efter Pinball Dreams.
Jeg holder som vanlig på med et prosjekt av den tullete typen. Denne gangen skal jeg spille – og skrive om – alle flipperspillene som ble lansert på Amiga i plattformens kommersielle levetid. Litt av poenget med serien er å belyse sjangerens utvikling, men jeg håper også at den kan være med å gi et innblikk i hvordan både Amiga-plattformen og spillindustrien selv utviklet seg, fra et litt annet perspektiv enn det vi er vant med.
Hvis du ikke har fått med deg tidligere artikler i serien (stort sett om veldig dårlige spill!), kan du skrolle helt ned i bunnen for lenker.
Pinball Dreams
Da jeg startet å spille Pinball Dreams skjønte jeg raskt at jeg kom til å ha mye mer å si om spillet enn det jeg kunne rettferdiggjøre å putte i en av artiklene i denne serien. Så det ble et tilbakeblikk ut av det. Jeg håper du leser det!
Som du kanskje har skjønt av tidligere artikler, har jeg gledet meg til Pinball Dreams. Men jeg har også vært litt nervøs. Hva om det ikke var så godt som jeg husket? Hva om jeg kom til å være lei av det etter en times tid? Hva om, etter så mye skvip som denne serien har inneholdt, kom den første virkelige klassikeren til å være … en skuffelse?
Vel, det var ikke noen skuffelse. Tvert imot. Jeg ble overrasket over hvor mye jeg genuint koste meg med spillet. Mye av grunnen er jo helt åpenbart at det er et veldig godt spill, den dag i dag. Men jeg tror nok at det også er på grunn av det jeg snakket om i tilbakeblikket – at jeg nå har en viss kontekst som jeg har manglet de forrige gangene jeg har prøvd det i nyere tid (og blitt lei etter en kjapp runde gjennom alle brettene).
Jeg har på en måte klart å skru hjernen inn i en modus der det meste av erfaringen fra nyere flipperspill har blitt satt til side. Jeg er objektivt klar over den, og objektivt klar over de tingene senere flipperspill gjør bedre enn Pinball Dreams, men de teller ikke inn på min subjektive opplevelse når jeg spiller. Jeg bare koser meg.
Og det føler jeg faktisk jeg fortjener, også.
Noen småting
Jeg tror jeg har vært innom de fleste områdene der Pinball Dreams tar sjangeren videre i selve tilbakeblikket, så det er kanskje ikke så mye igjen å si her. Annet enn å kanskje understreke enda en gang hvor enormt stort steg fremover det spillet representerte, og hvor vanvittig kult det må ha vært for tilhengere av fysiske flipperspill å endelig få en såpass trofast versjon på datamaskinen.
Så får det være at det ikke har multiball, for eksempel. Det er det jo faktisk et par spill som har hatt allerede, skjønt de har jo ikke hatt i nærheten av like avansert (altså datakraft-krevende) fysikk. Skrollingen leverer jo også en utfordring, for da vil det jo typisk være en ball eller to utenfor skjermbildet. Men det er vel også bare realistisk, når jeg har multiball på virkelige flipperspill har jeg bare en vag idé om hva som skjer med ballene som er i den øvre delen av brettet.
Selv tror jeg kanskje den største utfordringen var designmessig; disse brettene er enormt mye mer avanserte enn de i tidligere flipperspill i serien, med tanke på det vi i dag vil kalle «skripting» av brettet – hvordan bonuser skal påvirke hverandre, utvikle seg, og så videre. Jeg tror multiball ville lagt til et ekstra kompliserende lag der, som kanskje kunne ødelagt litt av balansen. Gutta i Digital Illusions fremstår som ordentlig erfarne spillutviklere, men de var generelt i tenårene og uten spillutviklererfaring da de lagde dette. Så jeg tror det var riktig å konsentrere seg om det grunnleggende.
Er det en ting jeg faktisk savnet litt, så er det muligheten til å flytte kameraet når ballen ligger i ro. Da spesielt når den ikke har blitt skutt ut. Per nå er «skill shot», altså det å treffe noe spesifikt når du akkurat har skutt ut ballen, typisk ved å være være supernøyaktig når det kommer til styrken du skyter den ut med, veldig tilfeldig. Faktisk avgjøres hva som er «skill shot»-målet idet ballen kommer ut på brettet. Og da er det eneste du kan gjøre for å påvirke utfallet å «dytte» i brettet for å få ballen til å sprette litt. Så dermed mister vi jo en dimensjon av spillet. Men for all del, det er ikke en stor greie å klage på. Det er bare noe jeg stadig tenkte litt på.
9/10!
Skal jeg driste meg til å gi spillet karakter, kan den ikke bli lavere enn 9/10. I tillegg til småtingene jeg har nevnt, og noen små ergrelser med enkelte aspekter av brettdesignen (inkludert fokuset på rulettbonuser), er det fortsatt litt å gå på før brettene blir like avansert som de var i virkeligheten. Men det er litt artig også; fra det relativt enkle og retropregede Ignition blir hvert brett mer avansert, og Nightmare er omtrent helt på høyde med datidens store flipperspill. Det mangler bare multiball.
Så er det litt fascinerende å lese hvordan spillet ble mottatt av pressen. Svenskene elsket det, selvsagt, men den høyeste karakteren gitt av et større, engelskspråklig blad er 89%. Og der starter konklusjonen med «I don’t like pinball.» Men alle anmeldelsene jeg har lest skryter hemningsløst av hvor spillbart og vanedannende det er, så min mistanke er at spillet rett og slett fikk minuspoeng for å være et flipperspill. Og kanskje også for å være utviklet av en ukjent gjeng i de svenske skoger, i stedet for hos et britisk superstudio.
Men dette er jo noe jeg har sett mye i for eksempel Coverdisken-serien min. Datidens spillanmeldere fikk generelt veldig kort tid på seg, og det ser generelt ut som antall ord, plassering i bladet, hvem som fikk oppgaven og slikt ble bestemt på forhånd, basert på hype og redaktørens subjektive gjetning om spillets kvalitet. Selv om jeg føler jeg i stor grad har klart å sette meg inn i konteksten rundt spillet, visste jeg jo at det er en klassiker. Det gjorde ikke datidens anmeldere, som bare så noe så sært som et virtuelt flipperspill de skulle teste som et av fem spill den måneden.
Jeg sier uansett som svenske Pontus Berg, som ga spillet 98% i Datormagazin:
Tiden kan nu indelas i två epoker; en före och en efter Pinball Dreams.
Nå blir det spennende å se veien videre. Jeg har jo oversikt over hva som kommer, og jeg vet jo at det er noen kremtitler i vente. Samtidig er minnene mine fra noen av disse spillene overraskende diffuse, og jeg husker for eksempel ikke om det var multiball i Pinball Fantasies eller ikke. Det blir spennende å finne ut (innen du leser dette har jeg allerede kommet dit, så det er bare å kommentere i vei).
Neste spill er riktignok Soccer Pinball. La oss se hva det har å by på. Noe sier meg at det ikke blir tilbakeblikk av det spillet.
Her kan du se hele denne artikkelserien (listen vil automagisk utvides når vi publiserer nye saker):