Inntrykk: The Park

Norske Funcom lanserte nylig sitt første enspillerspill på år og dag. Dessverre er det en ganske laber affære.

Funcom overrasket alle da de for få måneder siden annonserte The Park, et historiedrevet førstepersons grøsserspill satt til en (potensielt hjemsøkt) fornøyelsespark om natten. Jeg har lenge ment at det norske selskapet tar knekken på seg selv ved å fokusere på knalldyre MMO-spill i et overfylt marked, så annonseringen var en positiv overraskelse.

Det ser så lovende ut her.
Det ser så lovende ut her.

I The Park spiller du ei mor (Lorraine) som opplever at ungen din (Callum) stikker av, på jakt etter en teddybjørn, og nå må du forsøke å finne ham. Det er i alle fall slik det virker på overflaten; det tar ikke mange minuttene før du skjønner at ting ikke er helt som de virker. Interaksjonsmulighetene dine begrenser seg til å rope på Jaso … jeg mener, Callum, og studere ting du finner rundt forbi. Det er ingen gåter eller andre hindringer som må overkommes – spillet dreier seg bare om å oppleve, og tolke det du opplever. Litt som Dear Esther eller Gone Home.

Falsk fornøyelsespark

Spillets miljøer er basert på et spillområde fra det massive flerspillerspillet The Secret World, og i utgangspunktet synes jeg det er en god idé med slikt gjenbruk. Mange storspill byr på spektakulære miljøer som har tatt måneder å lage, men som du plaffer deg gjennom på fem minutter. Det virker rett og slett bortkastet.

Men i The Parks tilfelle fungerer det dårlig. Jeg har ikke spilt The Secret World, og vet ikke hvor mye som er endret, men jeg tror svaret er «ikke nok». Kort sagt: Dette er ingen fornøyelsespark. Det er en pregløs sti gjennom en pregløs skog, der noen har plassert ut en radiobilbane her, et pariserhjul der og en karusell rundt neste sving. Spillet klarer ikke på noe som helst tidspunkt å selge illusjonen om at du befinner deg i en fornøyelsespark.

Til dere som alltid skal krasje i andre radiobiler: SLUTT! Det er ikke noe gøy!
Til dere som alltid skal krasje i andre radiobiler: SLUTT! Det er ikke noe gøy!

Jeg er sikker på at disse miljøene fungerer bedre i et MMO-spill, der du må kjempe mot monstre og treffer andre spillere. Men her er de tomme, og må bære opplevelsen på egenhånd. Det klarer de ikke. Dessverre er miljøene bare ett av flere problemer dette spillet har.

Finn frem mobilen

The Park starter faktisk på verst tenkelig vis. Etter å ha labbet litt rundt i «fornøyelsesparken» sendes du gjennom verdens kjedeligste kjærlighetstunnel, der du blir fortalt et eventyr du har hørt hundre ganger før. Her prøvde jeg å trykke alt mulig av knapper og taster, for å se om spillet lot meg hoppe forbi det som ikke oppleves som noe annet enn en veldig langsom og kjedelig mellomsekvens.

Så labber du rundt litt mer, prøver noen av banene, og hører hovedpersonen snakke litt underveis. Noen steder ligger det lapper du kan plukke opp for å lese litt bakgrunnshistorie, men spillet har ikke gitt oss noen grunn til å bry oss, så det er fristende å bare la være. Av og til forsøker utviklerne også å skremme oss, men med et par unntak feiler de totalt. Denne fornøyelsesparken er dessverre det en fornøyelsespark absolutt ikke skal være: et eneste stort gjesp.

Bedre mot slutten

Litt flau advarsel, med tanke på at spillet nesten ikke gjør noe slikt i det hele tatt!
Litt flau advarsel, med tanke på at spillet nesten ikke gjør noe slikt i det hele tatt!

Heldigvis bedrer spillet seg betraktelig i den siste delen, som foregår inne i et spøkelseshus. Her lykkes det stort sett i sine forsøk på å skremme, og spesielt én sekvens fungerer rett og slett glimrende (selv om den låner litt vel mye av mytiske P.T. på PlayStation 4). Det er også her historien begynner å få klørne i deg, og brevene som ligger rundt forbi faktisk blir interessante å lese. Men så er det brått slutt.

The Park er et fryktelig kort spill, og majoriteten er rett og slett bare veldig kjedelig. Femten gode minutter på tampen klarer ikke å rette opp helhetsinntrykket, og resultatet er et spill jeg ikke kan anbefale. Ideen er god, tematikken er spennende og de få sekvensene som fungerer viser at spillet har potensial. Men slik det er, virker det som et hastverksprosjekt laget på sparebluss, som verken har fått tid eller ressurser nok til å bli hva det kunne ha vært.

Ta heller en titt på Among the Sleep, fra Hamar-baserte Krillbite. Det har også sine svakheter, men er et langt mer forseggjort og elegant spill som lykkes mye bedre med både skremming og tematikken enn det The Park gjør.

NB: The Park er tilgjengelig via digital distribusjon, på Steam. Skjermbildene i saken er stort sett hentet fra spillets Steam-side. De jeg tok ble for mørke.

Relaterte innlegg

En kommentar om “Inntrykk: The Park

  1. Haha, tenkte på den grusomme Jason-sekvensen med en gang jeg også. Har bare såvidt sett på spillet selv, og kommet meg igjennom kjærlighetstunnelen, og enig i at den var veldig langdryg, bortsett fra en morsom vri på slutten. Virker som de har kastet bort veldig mye potensiale her fordi de har lagd en rendyrket gåsimulator.

    Litt ironisk er det at Secret World leverer en bedre eventyrspillopplevelse enn et spill hvor de endelig kunne kvitte seg med den irriterende slossingen. Enda mer ironisk blir det når man tenker på at gåtene i Secret World er beinharde, mens her eksisterer de ikke engang. Lurer på om Funcom tror at The Longest Journey og Secret World «floppet» fordi de var for vanskelige og at det er derfor de har endt opp med «spill for idioter»-ruta, som er så i vinden for tiden. I så fall håper jeg dette spillet flopper, men da går de vel tilbake til å bare lage MMOer. Tvegget sverd.

Legg inn en kommentar