Spilldagbok: Republikken Sol i Stellaris – Kapittel 3

Republikken Sol møter mange nye sivilisasjoner under president Maria Vasquez’ presidenttid, og bygger roboter. Masse roboter.

Paradox Development Studio utga i fjor vår sin første ikke-historiskbaserte strategitittel, og med Utopia kom undertegnede igjen inn i spillet. Denne spilldagboken følger presidentene i Republikken Sol. Første kapittel startet 30 år inn i spillets gang, og hvert kapittel vil fortelle om utviklingen under den avgående (eller døde) presidentens regjeringstid. Andre kapittel kan du lese her. Med det sagt, her er rapporten for den tredje presidenten i republikken Sol:

Rapport: President Maria Vasquez av Republikken Sols presidenttid

Av: Sjefskronikør Johan Andersson

President Maria Vasquez var president i nesten tre perioder. Tidligere var en presidents antall tillatte perioder to, men med medisinens stadige fremskritt ble dette forlenget i løpet av hennes første periode. President Vasquez døde, som sin forgjenger, i løpet av sin presidenttid. Etter 26 år som president fikk hun et massivt hjerteinfarkt mens hun var på ferie langt unna allfarvei, og hun døde kort tid etter. Hennes ettermæle er en sterk økning av matproduksjon, mineralproduksjon og en styrking av republikkens enhetsfølelse. Energioverskuddet led under dette, da all infrastrukturutbyggingen tok mye ressurser. Midtveis i hennes presidenttid igangsatte hun en massiv opprydning i koloniene; ville dyr, vulkansoner, giftig tang og dype jungler – alt dette ble ryddet unna for å gi plass til befolkingseksplosjonen som foregikk.

Hun overså også den første store oppbygningen av en robotbefolkning på planetene Atlantis og Albion, som ble et testfelt for robotisering. Atlantis endte på slutten av hennes presidenttid med tre milliarder roboter, mens Albion lå et stykke bak med «kun» en milliard. Hennes tid som president så også oppdagelsen av fem nye utenomjordiske sivilisajoner, og etableringen av kontakt med disse. Halvparten av disse var positivt innstilt til republikken, og det ble underskrevet flere forsvarsallianser mellom dem og oss.

Hun startet også oppbyggingen av romstasjoner rundt alle koloniserte planeter, så vel som en utvidelse av den som går i bane rundt Jorden. Nær slutten av livet beordret hun byggingen av flere destroyere, en ny skipsklasse i den republikanske marinen. Totalt ble marinen mer enn doblet i forhold til hva den var da hennes forgjenger døde.

Hun organiserte også koloniseringen av en ny planet, som lå sør for Pirak-kollektivets territorum, og – nytt for republikken – terraformingen av savanneverdenen Procyon III nær vårt eget solsystem til en mer beboelig planet for menneskeheten. Hun døde dessverre før denne terraformingen ble fullført.

Kart over republikken anno 2265

Republikken Sol består av 45 stjernesystemer, hvorav ni har bebodde planeter. Qasvalyvianerne har nylig tapt en krig mot deres vestlige naboer, Sintomoroi’Utlakene, men er fremdeles en fare for galaksen. Både de og Pirak-kollektivet har blitt erklært offiselle rivaler til vår republikk.

Vår eneste nye koloni er Zanzibar, som ligger i Obaeshoth-systemet landt ned i det galaktiske sør. Planeten har en sterkt magnetfelt som har vist seg å ha en god effekt på datamaskinene der nede. Kolonien har også sett en stor immigrasjon av zummerpuker fra Samveldet Orassia.

 

Nye naboer

En av de nylig oppdagede sivilisasjonene under president Vasquez var Det Gudommelige Vissari-tribunalet. De er en fremmedfiendlig rase som holder seg for seg selv og som bor på syv planeter i det galaktiske nord. De har 72 milliarder innbyggere, mot våre 121 milliarder.

Deretter kommer Sintomoroi’Utlak-imperiet, et hegemonisk og imperialistisk imperium vest for qasvalyvianerne – som de nylig har vunnet en større krig mot. De bebor elleve planeter og har 119 milliarder innbyggere.

For det tredje har vi Republikken Kel-Azaan, en teokratisk rase som ønsker å bygge en føderasjon med naboene sine på sikt. De bor langt vest på det galaktiske kartet. De kontrollerer ni verdener og disse har til sammen 91 milliarder innbyggere.

Stengt inne i det galaktiske nord for vissariene ligger Tezhnid-føderasjonen, et lite imperium av føderasjonsbyggere som kun kontrollerer to planeter med til sammen 30 milliarder innbyggere.

Til slutter det De Forente Cynurstater, en rase av evangeliserende fanatikere som bor mellom Kal-Azaan og Sintomoroi’Utlak. De kontrollerer fem planeter, men – for så få verdener å være – en svært stor befolkning, på hele 78 milliarder innbyggere.

Slik ender rapporten.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.