Computer Space debuterte for 50 år siden i dag

Dette romspillet regnes vanligvis som det første kommersielle dataspillet.

Dataspill er eldre enn man skulle tro, men de aller første spillene dukket enten opp på gigantiske stormaskiner eller spesialiserte maskiner laget for å demonstrere moderne teknologi. Her i Norge var vi faktisk ekstremt tidlig ute – en variant av «fyrstikkspillet» Nim for den norske datamaskinen NUSSE var faktisk et av de aller første dataspillene som ble skapt noensinne.

Kamp i verdensrommet

Spacewar! på en PDP-1. Bilde: Joi Ito, CC BY 2.0.
Spacewar! på en PDP-1. Bilde: Joi Ito, CC BY 2.0.

Et av de tidligste spillene som også hadde grafikk het Spacewar, og ble utviklet i 1962 av Steve Russell og en gjeng andre studenter ved Massachusetts Institute of Technology. Den kjente undervisningsinstitusjonen hadde fått en prototypemodell av en på det tidspunktet svært avansert datamaskin ved navn PDP-1, for å se hva de kunne gjøre med den.

Russell og resten av MIT-gjengen var de første «hackerne» – det er faktisk de navnet kommer fra – og Spacewar var i utgangspunktet det de kalte en «screen hack», altså et program som gjorde noe visuelt spennende på maskinens skjerm. Dette var samme type skjerm man hadde på radarsystemer, og den hadde en oppløsning på hele 1024 x 1024 piksler.

Spacewar ble svært populært, men det var altså forbeholdt en slags elite ettersom det var avhengig av maskinvare til millioner av kroner for å kjøre. Dette var imidlertid en tid med enorm teknologisk utvikling, og allerede mot slutten av tiåret hadde elektronikken kommet så langt at man kunne skape tilsvarende spill på elektronikk som ikke trengte et helt rom for å huses.

Det var nettopp dette Nolan Bushnell og Ted Dabney gjorde da de skapte Computer Space, en kommersiell arkadespillautomat som kjørte en forenklet klone av Spacewar. Utviklingen av det som skulle bli Computer Space startet i 1970, og tidlig året etter startet de to kompanjongene startet et privat selskap ved navn Syzygy Engineering for å bringe spillet til live.

Computer Space var å se på Game On 2.0-utstillingen på Teknisk Museum. Foto: Kristian Foshaug.
Computer Space var å se på Game On 2.0-utstillingen på Teknisk Museum. Foto: Kristian Foshaug.

Ut på markedet

Bushnell og Dabney kom etter hvert i kontakt med arkadespillprodusenten Nutting Associates, som hadde opplevd stor suksess med et spørrespill ved navn Computer Quiz. Det brukte enkel elektronikk og en filmprojektor for å vise spørsmål på skjermen, og er i seg selv et interessant, tidlig arkadespill (selv om det altså ikke brukte noen ekte «skjerm»).

Nutting valgte å satse på spillet, og i løpet av august 1971 ble det første prototypekabinettet testet på publikum. Spillet ble installert på baren Dutch Goose i nærheten av Stanford-universitetet, der det ble temmelig populært hos studentene som besøkte baren.

Den offisielle debuten kom den 15. oktober 1971 på en bransjemesse arrangert av Music Operators of America i Chicago. På messer som dette ble nye flipperspill og andre spillautomater vist ved siden av nye jukebox-modeller og slikt, ettersom hovedmarkedet gjerne var utesteder. Computer Space hadde da fått et iøynefallende futuristisk kabinett.

Ikke noen monstersuksess

Computer Space fikk sine minutter med berømmelse, i kultklassikeren Soylent Green.
Computer Space fikk sine minutter med berømmelse, i kultklassikeren Soylent Green. Ja, jeg tok bilde av skjermen for å sno meg unna kopibeskyttelsen…

Selve lanseringen fant sted mot slutten av året, men vi kjenner ikke noen eksakt dato for når spillet først begynte å rulle ut (full produksjon startet i januar 1972). Computer Space ble uansett ikke den suksessen Syzygy og Nutting hadde håpet på. Det fikk blant annet kritikk for å være forvirrende, og Busnell har selv sagt at «det var litt for komplisert for en som drakk øl i en bar.»

Om det er grunnen til den labre mottakelsen eller ikke er vanskelig å si (langt mer kompliserte spill skulle tross alt oppnå stor suksess på markedet et tiår etterpå), men da Bushnell og Dabney prøvde igjen noen år senere var det med et langt enklere spill, nemlig Pong. Og det lykkes jo ganske godt.

I videoen under kan du se Computer Space i aksjon. Som du ser er det en ganske enkel affære – i motsetning til Spacewar er det kun for én spiller, og tyngdekraften som preget MIT-spillet er ikke til stede (Computer Space kjørte ikke på noen ekte datamaskin, og elektronikken var ikke avansert nok til slike utregninger):

Min teori er forøvrig at det var lydeffektene som hindret spillet i å bli en suksess…

Les mer om Computer Space hos The Conversation.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: