Gode, gamle spill: Aztec Challenge

Heftig, pumpende musikk løfter spillet du aldri glemmer!

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.

  • Navn: Aztec Challenge
  • Utvikler: Cosmi
  • Utgiver: Cosmi
  • Første utgivelsesår: 1983
  • Originale plattformer: Commodore 64

Du løper mot en liten pyramide til en rolig, men utpreget rytmisk musikk. På hver side står astekere og kaster spyd på deg. Dukk. Hopp. Hopp. Dukk. Dukk. Spydene kommer hele tiden. Har pyramiden vokst litt forresten? Du løper stadig mot den. Musikken endrer karakter, og taktfast jobber den seg mot et uungåelig klimaks! Holder du helt inn?

Utfordringen starter her.
Utfordringen starter her.

Aztec Challenge var opprinnelig en sidescroller for Atari, fra 1982. Det er likevel Paul Normans «one-man-show» av en Commodore 64-versjon fra året etter som tok spillet til legendestatus, og det er også versjonen jeg beskriver her.

Flere prøvelser

Spillet tar deg gjennom en rekke utfordringer i og rundt en astekerpyramide. Først ut er The Gauntlet, som beskrevet ovenfor, som uten tvil var det vanskeligste og mest gjenkjennelige brettet. Du skal enkelt og greit dukke eller hoppe, alt etter hvilken høyde spydene kommer i fra sidene.

Løping og hopping.
Løping og hopping.

I det neste brettet, The Stairs, gjelder det å klatre opp veggen på pyramiden hvor det kommer steiner/kuber fallende ned mot deg. De to neste brettene kjører standard «sidescroller»-stil hvor du først i The Temple skal unngå gjenstander og hindringer som kniver fra taket, noe kam-greier som popper opp av bakken, og revner i selve bakken. Stopp eller hopp, enkelt og greit. Videre på The Vermin er det diverse farlige dyr som faller ned og dukker opp. Høyt eller lavt hopp, variasjonen er til å ta og føle på!

Hopaztec dreier seg om feller under flisene du skal gå på for å komme til andre siden av rommet. Det er tilfeldig hvor det er feller. Når det nærmer seg slutten skal du i Piranha svømme i et basseng med dødelige fisker, eller piraya, som vi korrekt antok da vi var små (og hadde sett filmer vi ikke burde få se). Dette kom jeg selv ikke forbi før jeg etter hvert forstod at man måtte svømme oppover og oppover.

Siste brett.
Siste brett.

Hvis du mot formodning har klart å løpe til pyramiden, forsert trappene, løpt gjennom utallige feller og unngått piraya-fiskene, befinner du deg til slutt på The Bridge, en bro med utpreget dårlig HMS. Det mangler nemlig stadig deler av broen. Igjen må du velge mellom korte og lange hopp. Enkelt og greit. Og som seg et godt, ujålete C64-spill fra 1983 seg hør og bør er det lite pomp og prakt ved å runde et spill. Du starter enkelt og greit på ny, men nå er spillet litt vanskeligere.

1983 var fortsatt Commodore 64 i sin spede barndom å regne, og mange av spillene som fantes var dårlige. Aztec Challenge ble i magasinet Your Commodore høyt aktet for sin fantastiske grafikk og musikk. Jeg har selv et hellig sted i musikkhjertet mitt til dette spillet. Hvis du ønsker å oppleve noe av det beste analoge lydtrøkket SID-chipen hadde å gi er det bare å fyre på Aztec Challenge. Snakker vi beste stykke C64-musikk ever? Godt mulig!

Jeg plukker gjerne opp dette spillet den dag i dag, det tar 10-15 minutter å spille gjennom hvis du klarer deg greit. I motsetning til da jeg var liten og brukte 10-15 timer bare på første brettet.

Paul Norman lagde også en annen tidlig Commodore 64-klassiker, nemlig Forbidden Forest. Les vårt tilbakeblikk her!

Toppbildet er hentet fra Mobygames.

En kommentar om “Gode, gamle spill: Aztec Challenge”

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: