Spill vi gleder oss til å spille i 2024: Joachim

Her får vi en salig blanding av gammelt og nytt, og spill som kanskje ikke finnes.

Som vanlig går jeg høyt ut, med ambisiøse spillplaner og profetier. Men hvor mange av disse spillene ender jeg opp med å få spilt (hvis de i det hele tatt kommer)? Vel…

Her er i alle fall spillene jeg ser frem til å prøve meg på i 2024.

Les også:

Cyberpunk 2077: Phantom Liberty

Cyberpunk 2077: Phantom Liberty.

Jeg hadde egentlig tenkt å kun ha spill som kom ut i 2024 i denne listen, men så dukket Retrogamingpappas artikkel opp på den virtuelle skrivepulten min, og jeg endret oppfatning. Jeg hører til minoriteten (eller kanskje sannsynligvis heller den litt stille majoriteten) som syntes Cyberpunk 2077 leverte en knallgod spillopplevelse da det var nytt. Det hadde riktignok fått et par-tre nødoppdateringer da jeg spilte det, men det var fortsatt mye snakk om hvordan spillet var så katastrofalt at det sannsynligvis aldri kunne reddes, og det matchet ikke min opplevelse i det hele tatt. CD Projekt Red har uansett brukt tre år på å fikse opp spillet, ved siden av å utvikle det som etter sigende er en av de beste spillekspansjonene noensinne laget.

Jeg forhåndsbestilte Phantom Liberty fra GOG, og hadde selvsagt tenkt å spille den på lanseringsdagen. Men, du vet. Baldur’s Gate III. Jeg skal ikke si at Larians mesterverk var det eneste jeg har spilt siden august, men jeg er ikke typen som takler å spille to store rollespill samtidig. Så da ble Phantom Liberty utsatt, og utsatt, og utsatt. Det viste seg kanskje å ikke gjøre noe, for jommen har ikke CD Projekt Red kommet med enda flere oppdateringer for Cyberpunk 2077, og det blir nok til at jeg starter et helt nytt spill. Kanskje som en kvinnelig figur denne gangen, så det kan bli litt hanky panky med Judy (sorry Panam).

EA Sports WRC

EA Sports WRC.

Enda et «gammelt» spill! Dette er jo i praksis Dirt Rally 3, med offisiell WRC-lisens og ny og dårligere grafikk (hvorfor nå EA-eide Codemasters skiftet fra Ego-motoren til Unreal aner jeg ikke, men hvis det var tekniske årsaker indikerer vel standen spillet var i ved lansering at de gjorde en tabbe). Jeg var – og er – skeptisk til mye ved WRC, så det var ikke før julesalget at det havnet på Steam-kontoen min. Men nå merker jeg at jeg er veldig klar for å komme igang med litt virtuell rallykjøring igjen!

Jeg kunne strengt tatt puttet flere 2023-spill på lista, for jeg har havnet voldsomt på etterskudd. Nyversjonen av System Shock må jeg for eksempel få med meg, og Kim gjorde det ikke akkurat mindre fristende å spille Chants of Sennaar. Fullversjonen av Against the Storm må jeg også vie et titalls timer til. Og jeg har fortsatt til gode å spille A Plague Tale: Requiem og Mount & Blade 2 fra 2022. Så strengt tatt hadde det ikke behøvd å komme nye spill i år, for min del. Eller neste år, for den saks skyld. Men okay, luksusproblemer er ikke det verste man kan ha.

Stalker 2: Heart of Chornobyl

Stalker 2: Heart of Chornobyl.

Når man har spilt spill siden åttitallet er det å kalle enkeltutgivelser for «et av de beste spillene jeg har spilt» strengt tatt ganske intetsigende. For det er fryktelig mange spill jeg har lyst til å si det om. Slik som Stalker: Call of Pripyat, som fengslet meg fullstendig der det første Stalker-spillet feilet (jeg har lovet meg selv å gi det en ny sjanse, men…). Et vanvittig stemningsfullt åpen verden-spill med elementer av taktikk, «immersive sim» og rollespill som gjorde meg til herren over min egen spillopplevelse på en måte jeg virkelig elsker.

Nå kommer endelig et nytt Stalker-spill, og jeg kan ikke annet enn å glede meg. Jeg tør ikke forhåndsbestille det, for denne typen spill er ekstremt vanskelige å lage selv i ideelle omstendigheter. Og den luksusen tror jeg ikke de ukrainske utviklerne i GSC Game World har. Men jeg krysser alt som finnes av fingre og tær for at dette blir bra, og jeg håper det blir en suksess. Om alt går veien tror jeg det kan bli denne sjangerens svar på Baldur’s Gate III, men da skal mye klaffe.

  • Oppdatering: Denne artikkelen ble ferdig på fredag i forrige uke, og lagt for publisering i dag. I mellomtiden har spillet blitt utsatt til september.

Sid Meier’s Civilization VII (eller tilsvarende)

Millennia.

Vi vet at Firaxis jobber et nytt Civilization-spill – og ja, det hadde vi visst selv uten at de røpet det på sosiale medier i fjor. Det er fryktelig lenge siden det forrige kom ut, og tilhengerbasen er det man på fagspråket kaller «dritklar». Hvis Firaxis tror de kan komme unna med enda et år uten et nytt Civilization-spill, uten seriøs mumling og sure blikk neste gang de er på byen, tar de fryktelig feil. Så om jeg var en mann med sans for veddemål ville jeg tippet at hva enn navnet blir, kommer spillet til å bli kunngjort i første halvdel av 2024 og lansert i den siste.

Men jeg har ikke sansen for veddemål, så jeg jukser med «eller tilsvarende». For om ikke det kommer et nytt Civilization-spill i år, så er sjansene uansett store for at vi får noe i samme gate. Både Paradox og Microsoft har sine egne Civilization-konkurrenter på gang (henholdsvis Millennia og Ara: History Untold), og begge ser lovende ut. Så har vi spill som Zephon fra sjangerveteranene i Proxy Studios, selv om det strengt tatt er mer Alpha Centauri enn Civ. Så kort sagt: Jeg tror det blir litt turbasert imperiebygging i år også, uansett hva Firaxis foretar seg.

Elden Ring: Shadow of the Erdtree

Elden Ring: Shadow of the Erdtree. Promobilde, ikke skjermbilde.

Jeg vet ingenting om denne ekspansjonspakken, annet enn at jeg kommer til å elske den. Det er Elden Ring, så det kan ikke gå galt. Neste!

Expeditions: A Mudrunner Game

Ikke Sibir, heldigvis.
Expeditions: A Mudrunner Game.

Så … jeg har en merkelig, sær forkjærlighet for Spintires/Mudrunner/Snowrunner, og jeg vet jeg ikke er alene. Gjørmekjøring i villmarken er ikke noe jeg vil finne på i virkeligheten, for villmarken klarer seg fint uten at folk kjører rundt i den og ødelegger den. Men i spill? Unna vei, patetiske natur, her kommer jeg! Med Expeditions er det usedvanlig tilfredsstillende grunnkonseptet satt inn i det som ser ut til å være en litt mer ordnet struktur, noe jeg egentlig er helt for. Etter et tresifret antall timer med Snowrunner trenger jeg en liten vri på konseptet.

Apropos «vri på konseptet»: John Carpenter’s Toxic Commando. Det mest spennende zombiespillet på evigheter.

Pool of Radiance

Pool of Radiance (PC, ikke Amiga :( ).

Nei, beklager, jeg har ikke noe scoop om en nyversjon av dette rollespillet fra 1988. Jeg legger det nemlig inn her som en intensjonserklæring, for å presse meg selv til å endelig få spilt det. Og kanskje også skrive om det. Spillet er faktisk tilgjengelig på både Steam og GOG, men det er PC-versjonen og jeg har en original kopi av Amiga-versjonen (som ser bedre ut), så det blir nok den jeg spiller.

Menneh, om vi skal Nostradamus-leke med tanken på nyversjoner eller oppfølgere til klassiske spill? Det ville ikke overrasket meg om vi får noe Warlords i år.

Et nytt rollespill eller tre

Avowed.

Ulempen med at Baldur’s Gate III er ute (og endelig ferdigspilt) er at det ikke er noe Baldur’s Gate III å glede seg til lenger. Og når det neste spillet i omtrentlig samme skala dukker opp er et spørsmål jeg er redd for å høre svaret på. Ikke veldig snart, i alle fall. Men 2024 trenger ikke bli noen nedtur, for det kommer mange mindre rollespillprosjekter som virker spennende.

I fjorårets liste over spill jeg gledet meg til hadde jeg Skald: Against the Black Priory, et norskutviklet rollespill i retrostil. Det kom ikke i fjor, men det ser fortsatt lovende ut. Jeg har sansen for den Commodore 64-inspirerte presentasjonen, spillets verden og historie ser fortsatt unik ut, og det ser ut til å bli plenty av valg og konsekvenser.

Jeg gleder meg også til fullversjonen av Wizardry: Proving Grounds of the Mad Overlord, en trofast nyversjon av et legendarisk og superviktig rollespill. Det eneste Wizardry-spillet jeg har ordentlig erfaring med er åtteren, og jeg vet godt at det er uholdbart. For noe litt mer moderne, har vi Obsidians Avowed. Stilen de valgte for The Outer Worlds gjorde det spillet mer eller mindre uinteressant for min del, men Avowed ser mye mer «i min gate» ut. Ah, og skal vi leke Nostradamus igjen: Hvis ikke Warhorse Studios blir nedlagt av Embracer, de nesten gi oss et nytt Kingdom Come i år.

Her er noen andre spill jeg har på radaren, sånn i tilfelle det ikke var nok fra før:

  • Manor Lords – Et av spillene jeg gledet meg til i fjor, en kombinasjon av middelaldersk bybygging og krigføring som ser rimelig herlig ut.
  • Menace – Turbasert strategi fra skaperne av det fantastiske Battle Brothers. Color me interested.
  • Fragile Existence – Superambisiøs strategisk rom-epos. Ser ikke like pent ut som mange andre spill i denne sjangeren, men konseptet? Mmmh!
  • Starminer – Dette er imidlertid ganske lekkert. Og det ser kult ut. Det får ta plassen til Falling Frontier, som ble dyttet til 2025(!).
  • Life By You – Min mørke hemmelighet: Jeg elsker The Sims. Eller, jeg gjorde det. Nå må jeg ha noe nytt. Kanskje dette funker? Litt skeptisk, men vi får se.
  • Zid Journey – Zniw Adventure var herlig, så jeg har stor tro på oppfølgeren. Håndtegnet pek-og-klikk-eventyr med dinosaurer.
  • Theropods – Enda et pek-og-klikk-eventyr med dinosaurer. Det kommer masse spennende pek-og-klikk-spill, med og uten store krypdyr.
  • Selaco – Av alle retroinspirerte førstepersonsskytere på vei, tror jeg denne GZDoom-baserte saken er den mest spennende.
  • The Wayward Realms – Nytt rollespill fra flere av folkene bak Daggerfall? Hell yes. Spørsmålet er om det kommer i år, da. Eller i det hele tatt.
  • Llamasoft: The Jeff Minter Story – Jeg er ikke Minter-spillenes største fan, men dette er en samling jeg gleder meg til å utforske.
  • Outcast: A New Beginning – Dette åpen verden-spillet ser fryktelig lovende ut. Så får vi håpe studioet overlever Embracer-apokalypsen.
  • Core Decay – Hvis Stalker 2 feiler, får «immersive sim»-sjangeren en ny sjanse her.
  • Hades II – Tryggeste «spill det er trygt å glede seg til» siden Baldur’s Gate III (uten sammenligning forøvrig).
  • Homeworld 3 – Jeg liker å tro at jeg får tid til å spille det, men vet at med mindre noen dukker opp med en anmelderkopi på døra er sjansene minimale.
  • Pacific Drive – Kjør rundt i en skummel ødemark med bilen din. Virker som en kul vri på overlevelseskonseptet.
  • Baby Steps – Hehehehe.
  • Horizon: Forbidden West – Kommer til PC i år. Forgjengeren var herlig, og PlayStation-utgivelsen gikk jo greit.

… og tusen til. Men kommer jeg til å få spilt dem? Hah.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.