Vi har kommet sammen for å peke ut noen potensielle spillperler som lanseres i 2025.
2025 kommer etter alle solemerker til å bli et år av den interessante typen. Heldigvis ser det enn så lenge også ut til å bli et ganske godt spillår, så vi kommer til å få plenty av distraksjoner. I denne artikkelen har en gjeng av oss her på Spillhistorie.no plukket frem hver våre 2025-lanseringer som vi gleder oss til. Det vitner om stor bredde både i redaksjonen og spillverdenen forøvrig, at kun to spill havner på listen til mer enn én skribent.
Joachim
Kingdom Come Deliverance 2
Dette er en konservativ liste, med to oppfølgere og ett spill som er her på grunn av det aktuelle utviklerstudioets forrige spill. Så håper jeg jo selvsagt at årets beste spill ender opp med å være noe jeg ikke har på lista. I fjor ble det Drova: Forsaken Kin som snek seg helt inn i toppen på tross av at jeg knapt hadde hørt om det før det ble lansert.
Kingdom Come: Deliverance 2 er uansett den første av årets spillutgivelser jeg virkelig, virkelig gleder meg til. Eneren var fabelaktig, og de tsjekkiske utviklernes ønske om å lage en historisk autentisk rollespillopplevelse er fortsatt temmelig unikt. Så selv om det ikke virker som dette spillet gjør noe stort byks fremover i forhold til eneren er det absolutt rom til mye mer Kingdom Come i livet mitt.
Jeg mistenker riktignok at dette blir det neste i en lang serie store rollespill som lanseres med massevis av «bugs», skjønt utviklerne bør i alle fall ha fått kontroll på spillmotoren nå (dette er et av relativt få Cryengine-baserte spill). Det blir uansett ingen forhåndsbestilling her i gården, jeg må sjekke anmeldelsene før jeg kjøper.
Menace
Kim hadde dette spillet på fjorårets liste over spill han så frem til, men det kom som du sikkert skjønner ikke ut i 2024. Jeg er egentlig litt usikker på om det kommer ut i år heller, med et lanseringsvindu i tredje kvartal, en liten men ambisiøs utvikler og en utgiver som sjeldent har hastverk. Vi får se.
Menace kommer uansett fra det tyske studioet Overhype, som sto for det mildt sagt fantastiske fantasy-spillet Battle Brothers – et spill som fort stjeler 50 timer om du setter deg ned med det for en rask kampanje. Her skal vi imidlertid inn i fremtiden, der du leder en gruppe marinesoldater som skal slå ned litt lokalt trøbbel i et solsystem på grensen av menneskenes innflytelse. Men noe uventet lusker i kulissene, og systemet ender opp med å bli isolert mens du må prøve å forene de ulike fraksjonene for å møte den nye trusselen. Det ser litt ut som et mer karakterdrevet XCOM, men med slag i større skala og med flere taktiske muligheter. Jeg tror det blir bra!
Så bør jeg også nevne at utgiveren, Hooded Horse, har en hel rekke spennende ting på gang i år, så selv om Menace skulle bli utsatt igjen er det ikke utenkelig at et av årets mest spilte spill likevel vil komme fra den gjengen. Heart of the Machine, Fragile Existence, Junxions, eller kanskje fullversjonen av Manor Lords?
Grand Theft Auto VI
Ja, jeg er klar over at dette gjør meg til «mainstream»-fyren på Spillhistorie.no. Men alvorlig talt, det finnes ikke et GTA-spill jeg ikke elsker. Unntatt kanskje GTA 2, men det glemmer vi. Rockstar North (tidligere DMA Design) har laget kvalitetsspill i over 35 år, og det er rimelig lite sannsynlig at de kommer til å kludre til selve flaggskipet til hele den søkkrike Rockstar-gruppen. Så jeg tror vi kan være rimelig trygge på at dette blir bra saker.
Jeg vet riktignok fint lite om hva de har sagt om dette spillet, annet enn at det blir et slags moderne Bonnie & Clyde satt til en fiktiv versjon av Florida, der vi får et gjensyn med Vice City. Nå har jo USA og kanskje spesielt Florida nesten blitt galere enn den overdrevne, satiriske fremstillingen i GTA-spillene, så det blir spennende å se hvilke mål det kontroversglade studioet går etter denne gangen og hvem som kommer til å skrike høyest om boikott og forbud.
Det er forøvrig et stort «men» her. Rockstar Games er notorisk teite hva PC-versjoner angår, og de har ikke kunngjort noen PC-versjon av GTA VI. En gang i tiden ga nok det å lansere på konsoll før PC mer status, spesielt i USA, men i dag er det bare dust. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å spille dette på konsoll, og hvis det ikke kommer til PC før senere glir det som kunne vært årets spillutgivelse glatt og uproblematisk forbi som helt uinteressant for meg.
Martin
Først en liten disclaimer her. Jeg spiller svært få nye spill, og de spillene som pirrer meg har, som du selv kan se, et relativt stor nikk til gamle dager. Greit å ta med seg.
Gobliins6
Gleder meg og gleder meg, fru Blom. Og ikke minst: kommer det i 2025? Ingen vet. Jeg skrev en liten sak om det originale Gobliiins-spillet og hvor annerledes det var. Kreativiteten er i behold, selv om det lille jeg har sett av den grafiske stilen ikke skiller seg så ut i 2025 som det første gjorde i 1991. Likevel, jeg er glad i annerledes-spill og der blomstrer denne serien.
Kathy Rain 2: Soothsayer
Jadda! Det første spillet var for meg den perfekte miksen av pek-og-klikk eventyrspill og den gufne stemningen i Twin Peaks (begge deler preget mine formative år). Pikselgrafikken er vakker å se på, og spillmekanismene fra første spillet (som ser ut til å tas med videre) fungerer utmerket. Det er også rikelig med hint for en som har mindre tid til spilling i 2025 enn i 1992.
Kathy Rain, som forøvrig fungerer godt som kvinnelige protagonist, tar på seg saken med å avdekke Soothsayer, som er en slags seriemorder. Eller, det er en seriemorder. Det selges inn som et veldig spennende spill, men mange av oss eventyrspill-entusiaster lever også helt fint bare på dopamin-injeksjonen ved å få puslebitene til å passe sammen.
Murder at the Birch Tree Theatre
Jeg hadde egentlig tenkt å ta Old Skies som min nummer tre, men så kom Kim og tok fus på det. Murder at the Birch Tree Theatre skal ta deg gjennom ti nivåer i et et musikalsk teater hvor det tydeligvis skjer alt for mange mord. Du er i et lukket miljø og skal luke ut hvem som gjorde det. Ikke ulikt det smertefulle Cruise for a Corpse, med noen tydelige Agatha Christie-trekk.
Jeg liker det jeg ser av det grafiske uttrykket på alle mulige måter og som med Kathy Rain tiltrekkes jeg av å pusle sammen hva som har skjedd. Som med gamle folk som ønsker seg god tilgang på toaletter på ferie, ønsker jeg god tilgang på hint. Hvis spillet er skikkelig bra trenger jeg det kanskje ikke?
Jon Håvard
Sid Meier’s Civilization VII
Civilization har i over 20 år vært mitt standardspill å falle tilbake på når jeg ikke greier å bestemme meg for hvilket spill jeg skal spille. Det er et univers jeg kan kose meg med i mange timer. Jeg vet at når jeg starter opp spillet så er det et nytt landskap å utforske, nye vennskap som skal bygges, plot som skal legges og svik som skal utføres.
Med hver ny utgave er det alltid noen ihuga fans som blir skuffa og som sverger på at versjon X var mye bedre. Det blir det definitivt denne gangen også. Versjon syv ser ut til å bli annerledes på mange måter. Her er det mange nye konsepter som innføres, men jeg velger å være optimistisk på veivalgene som er tatt. Skuffelsen etter Ara: History Untold fra Civilization V gjengen gjorde det klart for meg at magien ikke ligger i detaljstyring, og jeg liker derfor at fokuset har vært å gjøre spillet litt enklere.
Det er ingen tvil om at man har lett litt etter hvordan man kan lage Civilization i 2025, i det politiske landskapet som er i dag. Jeg er villig til å svelge mange kameler om de igjen greier å gjenskape den gode Civ – en tur til – følelsen. Det gjør de ved å fortsatt la oss å få utforske nye verdener, finne opp ny teknologi, bombe fiendene sønder og sammen, og kanskje få en litt kjekkere avslutning på spillet enn det er i dag.
Men viktigst av alt, det må være mulig å zoome ut og bare nyte verdenen som en selv har vært med å forme gjennom historien.
Subnautica 2
Subnautica er en av de største spillopplevelsene jeg har hatt de siste årene. Det gav meg en herlig og skummel verden å utforske. Spillet hadde en utmerket balansert og kjekk utvikling som hele tiden passet på at opplevelsen var passelig utfordrende. De første møtene med de store fiskene og udyrene i havet var helt magisk. Men det var alltid større dybder og skumle grotter med kjekke gevinster å utforske.
Jeg håper at oppfølgeren kan gi mer av det samme, men jeg er alltid litt skeptisk til spill som er i «early access». Betyr det at jeg må spille alt om igjen senere for å få den totale spillopplevelsen eller vil utviklerne bare utvide spillet jeg allerede har startet på?
Jeg håper de ikke åpner opp spillet for tidlig, men at de likevel åpner det opp i løpet av 2025. Jeg gleder meg til å ta turen tilbake til havet (selv om jeg i virkeligheten er allergisk mot fisk og ikke ville overlevd mer enn et par dager).
Andre spill jeg gleder meg til
The Outer Worlds 2 , Roadcraft, Craftlings, Nivalis, Yield! Fall of Rome, Junxions og Star Birds.
Kim
Egentlig har jeg Menace på toppen av lista, men den hadde jeg på fjorårets liste, så det kan dere heller lese om her. Dread Pilots, som jeg også hadde på fjorårets liste kommer ikke ut før 2026 (tidligst), så jeg har som dere skjønner god treffsikkerhet med disse listene. Jeg har holdt meg unna etterlengtede spill som kommer i early access, som Subnautica 2 og Slay The Spire 2, siden jeg tviler på om fullversjonene lanseres i år.
De tre spillene jeg har valgt ut denne gangen har i alle fall fått et lanseringsvindu i 2025 ifølge Steam, og siden vi bare velger tre spill denne gangen, så kanskje jeg treffer blink for en gangs skyld?
Bye Sweet Carole
Blir dette et bra spill? Heller tvilsomt om jeg ser på utviklerens tidligere spill, men du verden for en grafikk da! Det ser ut som en god gammeldags håndtegnet Disney-film, og beskrives av utviklerne som et narrativt skrekkspill. Jeg ser også ut som det er noen plattform-elementer her, men gåter er kanskje for mye å håpe på?
Spillet gir meg veldig Taran og den sorte gryte-assosiasjoner, og tegneserien basert på den filmen ga meg mareritt i barndommen. Får håpe ikke spillets kvalitet gir meg mareritt når det kommer ut. Uansett, med den grafikken kan jeg tilgi en god del bittelitt.
Knights in Tight Spaces
Strategispill med turbasert kortslossing har blitt ekstremt populære de siste årene, og mange av dem har også vært av skyhøy kvalitet. Dette spillet ser ut til å bli et veldig solid spill, hvor du kontrollerer noen helter som skal banke opp fiender i et lite rom. Her gjelder det å bruke det begrensede arealet til din fordel med komboer og kort som utnytter dette.
Blir det årets spill? Tvilsomt, men basert på demoen jeg testet bør det i alle fall bli et 8/10-spill som mange kommer til å ha det mye gøy med.
Old Skies
Vi har ventet altfor lenge nå på det neste spillet fra Dave Gilbert og hans eventyrspillstudio Wadjet Eye. Hans forrige spill, Unavowed kom ut helt tilbake i 2018, og selv om det ikke var like bra som den fantastiske Blackwell-serien, så har mannen ikke laget et dårlig spill til nå. Les forøvrig Joachims inntrykk av Unavowed her.
Det er flere piksler enn før denne gangen, så jeg håper ikke for mange ressurser har gått inn der, men jeg stoler på Wadjet Eye til det motsatte er bevist. Jeg har ikke testet demoen enda, siden jeg ikke vil ødelegge noe av opplevelsen min.
Nikolai
Her kommer mainstreamfyr #2 i Spillhistorie-gjengen.
Sid Meier’s Civilization VII
Civilization-serien er en serie jeg alltid kommer tilbake til. En serie som jeg kan starte opp en kampanje når som helst og kose meg med, uansett hvor mange timer jeg har i spillet. Faktisk spiller jeg høydepunktet minst én gang i året; det ligger installert med Win11-kompatibel fan patch og nocd exe-fil og følger meg på datamaskin etter datamaskin, også nå som CD/DVD-drev er heller utdatert.
At Civilization VII, som kommer ut ellevte februar (sjette om du betaler ekstra!) 2025, er på denne listen er egentlig bevis godt nok for at jeg er hekta. For jeg har testet Civilization 5, Civilization: Beyond Earth, Civilization 6 og Civilization 7 siden Mars 2010. Siste utgave, som jeg selvsagt ikke kan si mye om per nå, har jeg testet og kost meg med siden tidlig pre-alpha en gang i 2021, men jeg er fremdeles keen på å spille bare én runde til. Og en til. Det sier sitt, mener jeg!
For min del er kanskje det mest spennende med den nye utgaven at utviklerne har turd å gjøre en del større forandringer i formelen. Mange i spillmiljøet er veldig skeptiske til det nye æra-systemet, anti-snøball-tiltak og kriser i mellom, og ikke minst det at man nå skifter sivilisasjon mellom æraene (med visse begrensinger, selvsagt). Men jeg mener at det å prøve slike oppfriskinger er viktig for at en franchise som har eksistert i over 30 år nå, skal overleve. Innovasjon trengs. Så får vi håpe at fanskaren er like fornøyd med ting som jeg er. Uansett kan jeg bare ønske dere andre Civ-spillere en mengde gode, nye, bare én omgang til i Sid Meier’s Civilization VII.
Grand Theft Auto VI
Jeg gleder meg faktisk til GTA6. Selv om jeg mener spillserien mistet noe essensielt med overgangen til 3D med GTA3. GTA1 og GTA2 var og er magiske, og kanskje deres største fordeler var humoren, tegneserievolden og juksekodene som ga meg mulighet til å bli en uovervinnelig Supermann med alle våpen, uendelig ammo og den eneste måten jeg kunne dø på var at jeg druktnet eller ble sprengt inni et tog eller bil.
Men ikke for det, jeg hadde mye moro med GTA3 da det kom ut. Det er bare det at med at det ble så ekte, så merket jeg også at jeg slet litt – ikke mye, men nok til at det plaget meg – med samvittigheten. Å kjøre ned gamle damer og stjele pengene deres, å finne prosituterte for å få ekstra 20% helse, ja, å være skurk kom litt for nære da det ble 3D. Men dette sammen med mangelen på permanente juksekoder gjorde at GTA1 og GTA2 vinner fremdeles.
Så kom GTA4, som var fantastisk og mye, mye bedre enn GTA3 (skjønt jeg likte bedre sjarmen til Vice City og til dels San Andreas) og ikke minst GTA5. Online-delen hos sistnevnte er ikke min ting, men jeg har en slektning som er 15 og har spilt spillet siden han var fem (ikke se på meg, jeg var ikke inngiftet i familien da! Skyld på foreldrene om noen!) og å se ham spille GTA5 Online er virkelig artig. GTA5 sin historie, sitt miljø, sitt finpuss er – chef’s kiss.
Jeg har faktisk ikke fullført en eneste kampanje i GTA-spillene, men jeg gleder meg veldig til GTA6. For Rockstar Games har en egen evne til å treffe blink, gang på gang. Red Dead Redemption 2 var kanskje høydepunktet til nå, og jeg har store håp til deres neste spill ut.
Untitled Next 3D Mario Game
Ok, denne er litt juks, men hear me out! Jeg elsker Nintendo. De har fulgt meg siden NES og GameBoy og har gitt meg utallige timer, dager, uker, måneder og år med moro. Switch ble fort min favorittkonsoll fra Nintendo da den kom ut i 2017 og siste Mario-spillet deres i 3D, Super Mario Odyssey, er et mesterverk av dimensjoner. Mario har rett og slett aldri skuffet meg. Selv ikke Super Mario Bros. 2, som var kanskje det dårligste de har laget i main-serien.
Og nå, i 2025, kommer Switch 2. Eller hva den nå blir hetende. Jeg er overbevist om at vi vil se et nytt 3D Mario til den i løpet av lanseringsåret. Og da må det nesten bli et av de spillene jeg ser mest fram til i 2025. Selv om det ikke faktisk er annonsert. Ennå.
Terje
Atomfall
Atomfall ser ut som en britisk versjon av Stalker, med et fedd Fallout oppi. Handlingen er satt til en oppdiktet versjon av 1962, fem år etter atomulykken i Windscale. Som virkelig skjedde, men spillet dikter nok litt fritt om detaljene, og konsekvensene. Det er nå en karantene-sone rundt atomkraftverket der mye rart skjer, både naturlig og unaturlig. Og det er lovløse tilstander.
Man skal altså overleve i denne sonen, ved å utforske ruiner og bekjempe farer underveis. Og så blir man å nøste opp i mysteriet rundt atom-ulykken og hva som egentlig skjedde. Dette leser veldig som det første Stalker-spillet, men i britisk setting. Og det høres interessant nok ut for meg. Den britiske utvikleren Rebellion står bak, og den foreløpige datoen er 27. mars.
The Midnight Walk
Dette spillet vet vi egentlig ikke så mye om, men jeg er helfrelst av estetikken og meget klar for å utforske denne verdenen. Det vi vet er at det er et eventyraktig spill med et dystert preg, der man skal samarbeide med et vesen for å bekjempe mostre og løse gåter. Det hele er gjort med håndlaget leire-animasjon, og det ser gripende bra ut.
Leire-animasjon og eventyr får en umiddelbart til å tenke på gamle Neverhood, og dette studioet kaller seg også Moonhood, som er neppe tilfeldig. The Midnight Walk er svenske Moonhoods første tittel, men traileren referer til andre ting som de individuelle utviklerne i studioet har jobbet med. Det ser likevel ikke ut til at det er en faktisk kobling til det gamle Neverhood her.
Spillet har ingen lanseringsdato ennå, men figurerer på de diverse listene over kommende 2025-titler. Så jeg krysser fingrene.
Mouse: P.I. For Hire
Når det kommer til førstepersons skytespill, så hører jeg definitivt til den gamle skolen. Og det ser ikke ut til at du blir stort eldre enn dette. Det første som slår en her nok også stilen, der alt ser ut som en gammel sort-hvitt tegnefilm fra tredvetallet. Men det vi ser av gameplay i traileren, virker også å være mer inspirert av de gammeldagse spillene, heller enn de moderne. Som passer meg midt i blinken.
Utvikleren er polske Fumi Games, som ser ut til å bare ha bidratt litt på utviklingen av et par andre små spill foreløpig. Det er vanskelig å si noe om hvor artig dette spillet blir å spille, men jeg har absolutt bitt meg merke i det.
Det var oss! Hva med dere? Hvilke skjulte perler og store blockbustere gleder dere dere til å oppleve i år?