Pac-Man er fortsatt et av tidenes mest kjente spill.
Gode, gamle spill er en regelmessig serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. I dagens artikkel er fokuset på en gammel favoritt fra arkadehallene.
- Navn: Pac-Man
- Utvikler: Toru Iwatani
- Utgiver: Namco
- Første utgivelsesår: 1980
- Originale plattformer: Arkade
Pac-Man er kanskje historiens mest kjente spill. Selv om du kanskje aldri har spilt det selv, er sjansene ekstremt små for at du ikke kjenner til både navnet, figurene og konseptet. Da spillet ble lansert i arkadehallene i 1980 satte det inntjeningsrekorder som står den dag i dag, takket være en kombinasjon av smarte designvalg, genuine nyheter og finslipte, vanedannende spillmekanismer.
Pillegnafsing i stor stil
Konseptet i Pac-Man kjenner du helt sikkert. Handlingen foregår i en labyrint full av piller, og din jobb – som Pac-Man – er rett og slett å spise dem alle opp. Samtidig jages du av fire ulike spøkelser, og kreperer umiddelbart om de berører deg. Men i labyrinten finner du også fire bonuspiller, som gjør at du i en begrenset periode kan snu situasjonen og selv spise spøkelsene. De forsvinner i så fall ikke permanent, men sendes tilbake til startposisjonen sin – et «fengsel» i midten av labyrinten – og begynner etter hvert å jage deg igjen. Når alle pillene i labyrinten er spist opp, hopper du videre til neste brett der prosessen må gjentas.
Det er omtrent så enkelt som det kan få blitt, men likevel var konseptet i Pac-Man helt nytt da spillet først kom ut – og gjett om det ble klonet i ettertid! I tillegg til å ha grunnlagt «maze chase»-sjangeren (som den kalles i USA) regnes Pac-Man som oppfinneren av «power-ups», i form av bonuspillene du kunne plukke opp. «Power-ups» er et så grunnleggende arkadespillkonsept at det er vanskelig å tenke seg en tid der det ikke har eksistert.
«Smarte» spøkelser
Pac-Man var muligens også det første arkadespillet der individuelle fiender hadde sine egne, unike væremåter. Det røde spøkelset, Blinky, er jegeren som prøver å følge etter Pac-Man. Det rosa spøkelset, Pinky, prøver å overfalle Pac-Man ved å posisjonere seg foran ham. Inky, som er lyseblå, veksler stort sett mellom å oppføre seg som Pinky eller Blinky, mens oransje Clyde er en feiging som følger etter Pac-Man som Blinky, men snur og prøver å komme seg «hjem» til nederste høyre hjørne med en gang han kommer for nærme. Jegeren Blinky får dessuten litt ekstra fart når et visst antall piller har blitt spist.
| Et kvinnelig publikum
Pac-Man ble skapt av et team ledet av Toru Iwatani, som var 25 år på dette tidspunktet. Hans grunnleggende idé var å lage et spill som i større grad appellerte til jenter enn de vanlige, krigsfokuserte arkadespillene gjorde. Det er faktisk derfor spillet handler om å spise – Iwatani prøvde å tenke seg ting kvinner likte å gjøre, og merkverdig nok var «å spise kaker og dessert» den aktiviteten han følte traff best. Vi kan flire, men uansett om det var spisingen som gjorde susen eller ikke, er Pac-Man kjent som det første spillet som virkelig appellerte til kvinnelige spillere. |
Alt dette leder til et spill som er overraskende taktisk. Du må hele tiden ta raske valg avhengig av hvor du er i forhold til spøkelsene, og hvor du trenger å gå. Spesielt bonuspillene introduserer en konstant avveining av risiko versus belønning. Hvor lenge skal du spare dem? Rekker du frem før du blir spøkelsesmat? Og skal du bruke tiden som usårbar til å spise piller «i ro og mak», eller skal du prøve å få ekstra poeng ved å jakte spøkelser (som desperat prøver å rømme)? Overambisiøse jegere kan dessuten fort oppleve at rollene snus tilbake igjen akkurat like før de får fatt i et flyktende spøkelse.
Pac-Man endte ikke bare opp som et ikonisk spill, men hovedpersonen selv ble den første spillfiguren som i seg selv ble et kulturfenomen, og selv i dag kan man sikkert komme unna med å påstå at han er den mest kjente spillfiguren noensinne.
NB: Pac-Man het opprinnelig Puckman, blant annet fordi Pac-Man selv ser litt ut som en hockeypuck. Da spillet skulle slippes i USA innså man imidlertid hvor lett det ville være å vandalisere tittelen på arkademaskinene slik at P-en ble til en F. Så da måtte navnet endres.