Gode, gamle spill: Grand Theft Auto III

Grand Theft Auto-serien tok steget inn i 3D med dette spektakulære åpen verden-spillet.

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.

• Navn: Grand Theft Auto III
• Utvikler: DMA Design (Rockstar North)
• Utgiver: Rockstar Games
• Første utgivelsesår: 2001
• Originale plattformer: PlayStation 2 (kom til PC året etter)

Da Grand Theft Auto III kom ut for PlayStation 2 i 2001, ble det en umiddelbar sensasjon. Vi hadde fått mange åpen verden-spill tidligere, inkludert – selvsagt – de første Grand Theft Auto-spillene, men dette var et spill av en helt annen skala. Her fikk vi en stor, levende og (rimelig) autentisk 3D-verden å boltre oss i, med mengder av sideoppdrag og -aktiviteter, og store muligheter til å skape vår egen moro. Modellen GTA III innførte definerte det moderne åpen verden-spillet, og spillets arvemateriale kan sees i alt fra Red Dead Redemption 2 til Horzon Zero Dawn.

Tause Claude

Spillet følger småkriminelle Claude, som blir dolket i ryggen og etterlatt for å dø etter et ran. Han overlever, og er på vei til fengselet når fangetransporten hans blir overfalt av gangstere som skal frigjøre en av sine egne. Claude kommer seg også ut, og havner raskt i det kriminelle miljøet igjen. Det ene leder til det andre, og … vel, du har spilt et GTA-spill før, så du vet hva det går i.

Der Claude skiller seg fra senere GTA-hovedpersoner er at han er helt stum – all snakkingen er det de mange bifigurene som står for, og han bare gjør det han blir bedt om. På den måten blir han i større grad enn senere protagonister et blankt ark som spillerne selv kan skape personligheten til, men også mye mer forglemmelig.

Apropos prating, et av spillets herligste enkeltelementer er radiostasjonene. Hver av disse hadde en egen identitet, med underholdende radioverter og distinkte låter, og du kunne hoppe mellom dem når du ville. Min personlige favoritt var åttitallsfokuserte Flashback 95.6, der alle seks låtene var hentet fra den klassiske gangsterfilmen Scarface. Bare tanken på å cruise gjennom Liberty City en sen nattetime (for spillet hadde jo dynamisk dag/natt-syklus) med I’m Hot Tonight eller She’s on Fire på radioen fyller meg med nostalgi.

Sandkassemoro

Cruising ble det generelt mye av i GTA III, for i stedet for kampanjeoppdragene er det sandkassemoroa jeg husker best fra spillet. Spesielt elsket jeg å aktivere et Vigilante-oppdrag, og se hvor mange kriminelle jeg klarte å ta ut mens jeg selv hadde en stadig større politiarmada på nakken. Det ble temmelig heftig etter hvert.

I dag er det lett å finne problemer med GTA III. Kontrollene kan være kjipe, spillets by låses opp irriterende sakte, og oppdragene er som regel både lineære og frustrerende vanskelige. Selve handlingen er heller ikke så interessant, og noen av spillets mer kontroversielle aspekter fremstår kanskje som mer umodne enn voksne (om det er fordi tidene har forandret seg eller jeg selv har blitt nærmere 20 år eldre er et annet spørsmål).

Men spillet hadde også en eim av galskap, kaos og moro som senere utgivelser i serien (med mulig unntak av Vice City) i stor grad har gått bort fra. Og det er renere, uten bowling og golf og gnålete bifigurer, eller følelsen av at noen i Rockstar Games kanskje heller ville lage en film enn et spill.

Grand Theft Auto III er fortsatt til salgs på blant annet Steam.

Funfact: Da spillet opprinnelig ble lansert het utviklerstudioet Rockstar North fortsatt DMA Design. Under det navnet er de kanskje mest kjent for Lemmings (og ikke så veldig kjent for Hired Guns, selv om det også er et knallspill).