Kim har funnet frem noen av årets mest spennende indie-utgivelser.
Det er sent fredagskveld når jeg endelig våger meg ut av det lille bøttekottet som har blitt til DOS-avdelingen i Spillhistories luksuriøse lokaler. Skjønt avdeling og avdeling, det er bare jeg jeg som jobber der, og jeg må nesten bevege meg sidelengs der inne.
Det henger et gammelt skilt på døra i tilfelle staten kommer på besøk for å sjekke om Spillhistorie faktisk har en DOS-avdeling for å kvalifisere til statsstøtte. O-en har blitt strøket over og erstattet med en A igjen. Det er sikkert Retrogamingpappas påfunn. Det har akkurat vært nyttårsfest for Amiga-avdelingen, og han er spilloppmakeren i den gjengen. Han blir helt vill de gangene han kan legge bort pappa-tittelen i fem minutter. Jeg håper at han, Terje og Martin har gått og er nede på puben for å feire at første runde i Amiga NM er ferdig. Siden fredsmegleren Nikolai er syk er det ingen som kan skjerme meg fra hånlatteren deres. Frøken Hapgood har såklart gått for lenge siden, fordi det er bare Nikolai som vet hvordan man lager kaffe her på huset.
Det lukter gammel Bugg-tyggegummi og Mr Freeze. Stanken av kunstig jordbær er kvalmende. Her må det ha pågått en heldundrande nyttårsfest. Heldigvis er det mørkt i rommet. Det er ingen der. Det eneste lyset jeg kan se er fra glipen under døra til sjefens kontor. Jeg puster nervøst inn og ut et par ganger før jeg banker på. «Kom inn», hører jeg. Stemmen er litt småirritert. Det er tydelig at jeg har forstyrret han i enda en runde med The Settlers på Amiga. Jeg åpner døra forsiktig. «Spytt ut», kommer det raskt fra Joachim. Mangelen på farger i Amiga-versjonen av Settlers gjør at jeg blir satt ut der den lyser mot meg. Jeg har sett han spille dette tusen ganger tidligere, men det kommer alltid uforberedt på meg.
«Du, jeg tenkte på mitt bidrag til spill jeg ser fram til i år. Jeg har skrevet et dokument i WordPerfect her.». Joachim ser morskt på meg. «Det er ikke noen DOS-spill der håper jeg?!» «Nei, nei, det ville jeg aldri våge!», nærmest hikster jeg. «Godt! Legg arket på pulten min og ha deg ut! Jeg må lage en gruve her.» Jeg er ikke vond å be og skynder meg ut og tilbake til bøttekottet.
Siden bare et av spillene jeg hadde på fjorårets liste faktisk kom ut i fullversjon, og at det i tillegg kom ut mens jeg var på ferie, så kommer jeg glatt til å ignorerer disse spillene for årets liste. Kanskje kommer disse spillene ut i år, men jeg gidder ikke nevne dem igjen. Sjekk dem heller ut her.
Jeg satser på at jeg kommer til å treffe bedre på de fem jeg har valgt ut i år, men jeg er jaggu ikke sikker. Uansett er det fem ekstremt lovende spill jeg har valgt ut.
1. MENACE
Først ut er det neste spillet til skaperne av Battle Brothers. Bare det er nok til å få vann i munnen. Battle Brothers er et av tidenes beste strategi/rollespill. Vi vet ikke så mye om MENACE enda, men det har tatt steget bort fra 2D og over i tre dimensjoner. I tillegg har de byttet ut fantasy med sci fi. Bortsett fra dette virker som det meste er kjent fra før. MENACE er som Battle Brothers også et taktisk turbasert rollespill.
2. An English Haunting
Vi har hatt to strålende eventyrspill de to siste årene med en erkeengelsk stil, nydelig pixelgrafikk og horrorelementer. De to jeg snakker om er såklart Dreams In The Witch House og The Excavation of Hob’s Barrow. Med An English Haunting ser det ut som vi får et hattrick med strålende spill laget på samme formel. Spillet er utviklet av samme studio som lagde det kritikerroste, Nightmare Frames som dessverre har gått under radaren til de fleste, inkludert meg selv, siden jeg ikke har fått spilt det. Jeg har lest så mange lovord om An English Haunting at dette må på lista.
3. The Rise Of The Golden Idol
The Case of the Golden Idol havnet helt oppe på fjerde plass på min noe lange liste over 2022s beste spill, så at vi får en oppfølger allerede høres ut som manna fra himmelen. Spillet kan best beskrives som et vaskekte detektivspill hvor du skal løse mordmysterier ved hjelp av ledetråder man finner i de forskjellige scenene i spillet. Det minner meg veldig mye om det mer kjente Return of the Obra Dinn. Dette spillet trenger egentlig bare være mer av det samme for at siklet skal begynne å renne.
4. Dread Pilots
Hva skjer hvis du kombinerer en av mine favorittutviklere Klei med det strålende Sunless Skies? Jo da får du Dread Pilots. Dread Pilots er et sandkasseoverlevelsesspill inspirert av Sid Meier’s Pirates, og med Kleis nese for kvalitet, så kan jeg ikke skjønne annet enn at dette blir fantastisk. Spillet ser ut som er satt i samme univers som Griftlands, så her får vi nok sci-fi med mange fantasifulle karakterer.
5. Frostpunk 2
Det er vel knapt nok noen som kan skildre lidelse bedre enn 11 bit studios. Med de fantastiske spillene This War Of Mine og Frostpunk, så er såklart et nytt Frostpunk-spill en stor begivenhet. Jeg likte forløperen veldig godt, så om de har funnet den perfekte oppskriften for en oppfølger, så kan man bare glede seg. I Frostpunk skal du prøve å holde styr på en by og deres innbyggere i et brutalt kaldt landskap med svært begrensede ressurser. Jeg ser for meg at vi må ta mange umulige valg også i oppfølgeren.