Inntrykk: Big Pharma

Min første store suksess i Big Pharma var en pille som bekjemper ADHD-symptomer, fjerner kjønnsvorter og, hvis du er litt uheldig, skaper et snev av angst. Okay, kanskje litt mer enn «et snev», men vil du ha bort de vortene eller ikke? Big Pharma er, som du kanskje skjønner, et spill der du må lage legemidler. Tenk deg Theme Hospital, krysset med SpaceChem og, eh, Tetris.

Infinifactory

Inntrykk: Infinifactory

I Infinifactory spiller du en person som opplever det vi alle frykter: Å bli bortført av romvesener. Heldigvis er ikke disse romvesenene interessert i å utføre obskure medisinske eksperimenter eller å ta over kroppene våre. De er rett og slett bare ute etter billig arbeidskraft. Og utrolig nok har de faktisk noen ganske så interessante oppgaver på lur, så det er i grunnen litt rart at de føler de må tvinge folk til å gjøre dette. De kunne egentlig bare ha spurt.

Homesick

Inntrykk: Homesick

I Homesick spiller du en person som våkner opp i en forlatt og forfallen bygning. Så vidt du kan se, er du helt alene der. Hva som er utenfor bygningen vet du ikke; sollyset er ekstremt sterkt, og gjør det veldig vanskelig å se ut av vinduene. Faktisk er lyset så sterkt at du ikke kan gå i nærheten av dem engang. Ved å utforske de ødelagte omgivelsene dine kan du kanskje finne ut hva som egentlig har skjedd, og om det finnes noen trygg vei ut.

Inntrykk: Her Story

Her Story er et spill jeg umiddelbart fattet interesse for da det ble annonsert tidligere i år. Spillet setter deg i skoene til en person som har fått tilgang på en gammel datamaskin på en politistasjon. Der finner du en database full av videoer fra en serie avhør, som fant sted i 1994. Avhørene er av ei kvinne som melder mannen sin savnet. I starten vet du ikke noe mer enn dette, men etter hvert som du leter deg gjennom videoene lærer du mer og mer om hva som har skjedd. Det er et veldig fascinerende mentalt puslespill, som på merkelig vis vekker minner fra et av favorittspillene mine.

Inntrykk: Snakebird byr på glimrende hjernetrim

Som spillskribenter flest, har jeg en tendens til å gjenta meg selv når jeg snakker om forskjellige spill av samme type. Om hjernetrimspill sier jeg ofte at et sikkert tegn på at et hjernetrimspill er godt, er at det får spilleren til å føle seg smart. Derfor burde jeg egentlig ikke like Snakebird. Dette hjernetrimspillet får meg nemlig til å føle meg veldig, veldig dum.