Hvilke ti spill ville du ha tatt med deg til ei øde øy?

Og hvorfor? Her er mine valg.

Tenk deg at du var strandet alene på en øde øy, med strøm og en datamskin (eller konsoll), men ikke tilgang på nettet eller andre måter å kommunisere med omverdenen på. Her får du lov til å spille ti spill, og kun de ti spillene. Men du får heldigvis lov til å velge disse selv. Hvilke spill ville du valgt?

Jeg har vurdert denne superaktuelle problemstillingen, og kommet frem til følgende liste:

The Settlers

Jeg har spilt The Settlers i enormt mange timer allerede. Men ikke bare er dette et glimrende strategispill som jeg aldri helt klarer å bli lei av, det er også et ganske langsomt spill der ting tar tid. Heldigvis er ikke dette så farlig, på grunn av den sjarmerende presentasjonen og måten det klarer å visualisere spillsystemene på. Det er lett å miste time etter time på å studere samfunnsmaskineriet man har skapt, og lete etter små og store muligheter for optimalisering. Perfekt for anledningen.

The Witcher III: Wild Hunt

Dette er et av favorittspillene mine noensinne. Legg til ekspansjonene, og vi har et flerehundretimerseventyr som byr på alt man egentlig trenger. Spenning, mystikk, romantikk, utstoppede enhjørninger, og så videre. De fleste spillene jeg velger for denne listen er av typen som lar seg spille om og om igjen med forskjellig utfall hver gang, men jeg trenger nok noe historiedrevet og mer menneskefokusert også.

Nethack

Apropos spill man kan spille om og om igjen med forskjellig utfall hver gang, «roguelike»-spillet Nethack er jo ideelt. Her genereres eventyret av tilfeldighetene samtidig som man får enorme muligheter til å skreddersy opplevelsen underveis. Jeg har aldri fått fatt i Amulet of Yendor, men med noen tusen timer på hånden ville jeg kanskje hatt en sjanse (faste lesere stusser kanskje litt over at jeg ikke velger ADoM i stedet, når jeg først skal kjøre «roguelike»-spill, men jeg har mer uoppgjort med Nethack, og det er et lettere spill å bare starte å spille).

Sid Meier’s Civilization IV + Fall From Heaven II

Grunnen til at jeg velger det fjerde Civilization-spillet og ikke et av de nyere (eller eldre – eneren frister også) er i all hovedsak at jeg «jukser litt», og tar med meg Fall from Heaven II-modifikasjonen i samme slengen. På tross av at den aldri helt ble ferdig, tror jeg at Civilization IV kombinert med Fall from Heaven II er det ypperste 4X-strategispillet jeg noensinne har spilt. Og jeg kan definitivt tåle å spille det i noen hundre timer til.

Prepar3D/Flight Simulator X

Det er noe underlig tilfredsstillende over Flight Simulator-spillene. Prepar3D er den beste arvtakeren til Flight Simulator X på markedet i dag, selv om den strengt tatt er forbeholdt profesjonelle brukere. Hvis vi tøyer grensene litt og legger til noen gode, kommersielle terrengpakker og kanskje et ekstra fly eller fem, så bør det være mulig å dra på fantastiske ferier og oppdagelsesferder verden rundt, selv om man ikke kan forlate øya.

Quest for Glory: So You Want to be a Hero

Det perfekte spillet for når jeg har hjemlengsel, for Spielburg-dalen fra denne Sierra-klassikeren har alltid føltes som et andre hjem for meg. Jeg elsker alt ved dette spillet, og det er et av veldig få eventyrspill jeg kan spille om og om igjen uten å bli lei. Så dette må med i kofferten, selv om det strengt tatt er litt kort. Bonus: Erana’s Peace-musikken funker sikkert perfekt med bølgeskvulp i bakgrunnen.

Capitalism Plus

Dette spillets tema er vel ikke akkurat «i vinden» for tiden, men på ei øde øy er det sikkert ingen som dømmer meg. Capitalism Plus et herlig åpent og dynamisk strategispill med nærmest uendelige fordypningsmuligheter. Med tanke på hvor god jeg etter hvert har blitt i dette spillet burde jeg kanskje sette det på CV-en – var det ikke noen som hadde fått jobb i en fotballklubb ved å vise til erfaring i Football Manager? Jeg er nok i alle fall rimelig sikker på at jeg skulle fått orden på et visst statseid oljeselskap om jeg slapp til.

Distant Worlds: Universe

Dette romstrategispillet er simpelthen fantastisk. Jeg har ikke vært borti noen andre spill i sjangeren som har vært like dynamiske og «levende» som Distant Worlds, og i Universe-utgaven er det gigantisk i tillegg. Den eneste ulempen er at det tar så himla lang tid å spille det (jeg tipper at tilhengere av Paradox’ storstrategispill forstår nøyaktig hva jeg mener). Men på ei øde øy er jo ikke det noen ulempe lenger, så jeg grabber dette spillet også.

TrackMania United Forever

Det er kanskje litt rart å velge et spill fra en serie som primært er kjent for flerspiller, men utenom dda jeg spilte på et lag som deltok i den første, semi-offisielle TrackMania-ligaen har jeg alltid kost meg mest i eget selskap. Det er utrolig vanedannende å øve på samme bane om og om igjen, helt til man får den beste medaljen, men det føles samtidig ikke som det mest meningsfulle man kan gjøre med livet sitt. På ei øde øy ville det stilt seg annerledes – jeg kunne regne spillingen som trening av refleksene og hukommelsen. TrackMania United Forever er dessuten en gigantisk spillpakke, som inkluderer alle mine favorittmiljøer fra serien.

Minecraft

Dette må jo selvsagt med. Om jeg ikke blir alt for opptatt med Robinson Crusoe-ting i virkeligheten, kan jeg leke Robinson Crusoe i spillet, og fortsette å bygge på verdenen jeg har hatt siden mitt første møte med Minecraft sommeren 2010. Selv om vi må anta at jeg får fatt i en cracket versjon som ikke krever oppkobling mot nettet (jeg mistet faktisk nylig min spillkonto, siden noen har hacket den og jeg tydeligvis ikke kan få den tilbake uten den originale ordrebekreftelsen – buuu!).

Bildet i toppen stammer fra King’s Quest IV, som ikke er et spill jeg ville hatt med meg – blant annet takket være den delen av spillet det aktuelle bildet er hentet fra!