Denne uka sjekker vi ut det som kanskje er tidenes verste FMV-intro.
I tillegg sjekker jeg om jeg er en gammel forræder, og om en høyborg står i mot romerriket. Dessuten, hvor vakkert kan et spill egentlig være?
I denne serien med artikler vil Spillhistories DOS-avdeling forsøke å kåre tidenes beste DOS-spill, med deres hjelp.
Reglene er enkle: 128 lag satt opp i dueller. Deres stemmer avgjør hvilke spill som går videre til neste runde i cupen, helt til vi sitter igjen med én vinner til slutt. Når alle lag har spilt første runde, er det en hemmelig rangering gjort på bakrommet av DOS-avdelingen som avgjør hvem som havner i duell i neste runde.
For å hjelpe dere med å velge, så vil undertegnede forsøke å spille en time av hvert spill (hvis jeg gidder) og skrive ned noen kjappe inntrykk som gjør at dere kan ta ufeilbarlige beslutninger i denne prestisjetunge cupen. Dessuten har vi forhåpentligvis noen gullkorn liggende og slenge et sted på Spillhistorie som jeg kan dra fram, så får dere i alle fall noe ordentlig å lese.
Du kan vinne tidenes beste spill!
For å få sjansen til å vinne et valgfritt spill som er med i NM i DOS-spill på enten GOG eller Steam må du stemme i minst en av rundene og være medlem av vår eminente Discord-kanal. Jo flere dueller du stemmer på, jo større sjanse for å vinne!
- Les mer om forhistorien til NM i DOS-spill her
- Se alle artiklene i serien her.
- Sjekk også ut hva som skjedde da vi arrangerte NM i Amiga-spill
Resultater fra forrige runde
Takk til alle som stemte i forrige uke av NM. Vinnerne er markert med fet skrift.
Ultima VII: The Black Gate – Ultima Underworld: The Stygian Abyss
Dungeon Keeper – Theme Hospital
Alone In The Dark – Realms Of The Haunting
Toonstruck – Zork Nemesis: The Forbidden Lands
Duell 49: Elder Scrolls II: Daggerfall (1996) vs Betrayal at Krondor (1993)
Elder Scrolls II: Daggerfall
Hvis du begynte dine Elder Scrolls-eventyr i Morrowind, så ser man spor av det som kom til å bli her. Dessverre er kontrollene utrolig keitete. Du skal i teorien sveive våpenet over skjermen, men det er veldig uresponsivt, og fungerer ikke alltid like bra. Det andre monsteret du treffer på er også immun mot vanlige våpen, og jeg skjønner ikke hvordan det fungerer å kaste magi, så jeg ender bare opp med å dø. Opplæringsdelen er også fullstendig ubrukelig, siden den først forteller meg hvordan jeg skal slåss etter at jeg har drept den første irriterende rotta jeg finner. Wow.
Alt føles veldig klumsete og gammelt, og dette var altså i året Quake kom ut. Det kan hende det er et interessant spill her, og jeg vil tro at den nye Unity-versjonen har fikset på en del av barnesykdommene her, men jeg forventer mer av 1996.
Last ned spillet gratis fra GOG.
Betrayal at Krondor
I Betrayal At Krondor blir du slengt rett inn i et attentatforsøk mot ditt tremanns reisefølge. Litt småforvirrende start, men en av karakterene dine skal eskortere en fange til byen Krondor. I tillegg har du med deg enda en fjott, litt uklart av hvilken grunn. Må være en viktig fange, fordi veien til Krondor skal bli lang og kronglete. Det vil jeg tro i alle fall.
Det er egentlig noe litt befriende med å ikke måtte lage karakterene dine selv, fordi det har vært mer styr enn gøy i de fleste av rollespillene til nå. I stedet virker det som spillet har et mye større fokus på selve rollespillingen enn det som var vanlig på denne tiden. Det er mye tekst i spillet, og den er ganske velskrevet. Du står fritt til å gå hvor du vil, og av det lille jeg spilte, så føltes det mer som et penn & papir-eventyr enn et typisk «bank alt som rører seg»-spill. Selv om du har frihet til å gå hvor du vil, og det ser ut som det er flere veier til Rom, jeg mener Krondor, virker historiefortellingen naturlig og organisk.
Slåssingen i spillet er også helt grei, om enn noe simpel i starten, med to forskjellige typer angrep, og noe magi hos den ene av karakterene dine. Heldigvis er det hele turbasert. Du kan også høyreklikke på alle menyer og ting og du får opp en hjelpeforklaring. Dette har som jeg har nevnt mange ganger vært en totalt mangelvare hos rollespill i NM, så at dette faktisk er på plass her er fantastisk.
Jeg spilte knapt nok dette på 90-tallet, men det ga faktisk mersmak nå. Et av de mest interessante rollespillene jeg har testet i NM, med den klart beste brukervennligheten, og dette tror jeg fort fortjener klassikerstemplet. Selv om Daggerfall er tre år nyere, er det dette spillet som virker som det nyeste av dem, og vinner duellen soleklart.
- Ingen har faktisk skrevet noe om denne klassikeren.
Kjøp spillet på GOG.
Duell 50: Stronghold (1993) vs Caesar 2 (1995)
Stronghold
Dette spillet har ingenting med det vi i dag kjenner som Stronghold-serien, så vidt jeg vet. Kanskje det er en luring på Spillhistorie som klarer å finne ut av det? Jeg fant i alle fall ingen kobling i min korte leting. Spillet går egentlig litt ut på det samme som i den nyere serien, som er å bygge en by og banke noen slemminger som prøver å invadere deg. Det som er en tvist her er at det er basert på en lisens av Dungeons & Dragons, noe spillet prøver å utnytte til det fulle. Introen er egentlig bare en lang reklameplakat for D&D hvor de ettertrykkelig sier at her er det mye offisielt D&D-innhold.
I starten av spillet skal man lage en D&D-helt og gi den en klasse, og det var omtrent det jeg forstod av dette spillet. Her det ingen opplæring, og jeg skjønner absolutt ingenting. Det er en hjelpemeny, med en tekstdump av hvordan ting i spillet fungerer, men jeg har ikke tid til å lese bøker i NM. Skulle tro alt D&D-lisensen tok med seg var rollespillene i NMs totale mangel på hjelp. Grafikken i spillet er ganske pen, med varme farger. Spillet er sett på som en kultklassiker, så hvis du elsker strategi i sanntid og D&D så kan det være noe her.
Caesar 2
Caesar 2 er et bra spill, med en herlig, oversiktlig grafikk. Isometrisk kameravinkel slår aldri feil. Her skal du vise Keiser Augustus at du kan bygge Rom bedre enn han. Det er litt vrient å få helt taket på hva som lønner seg å bygge til forskjellig tid, men heldigvis er det mange hjelpeskjermer her som forklarer hvorfor ting går som det går.
Problemet til dette spillet er at det naturlig nok sammenlignes med SimCity 2000, og dette blir lillebror så det holder. Kanskje det kunne nådd de høydene om brukergrensesnittet var litt bedre, men det er likevel et godt forsøk. Det er også noe slåssing inni her, som jeg ikke er kjempefan av.
Uansett banker dette spillet Stronghold ned i Drillos gummistøvler.
Kjøp spillet på GOG.
Duell 51: The Legend of Kyrandia: Hand of Fate (1993) vs Discworld (1995)
The Legend of Kyrandia: Hand of Fate
Nå er vi over på «nydelige, men vanskelige pek og klikk spill»-duellen. Fordi det første jeg må snakke om her er grafikken. Dette er et av de vakreste spillene noensinne laget, og jeg tror dette er spillet som fikk meg til å avsky 3D-grafikk til omtrent år 2000, fordi de var alle styggere enn dette spillet. Animasjonene er også utrolig forseggjorte og det er mange av dem. Dessuten er det et av de første spillene jeg husker som hadde en kvinnelig hovedperson, som både var feminin og tøff. Stemmeskuespillet er også bra.
Kyrandia holder på å forsvinne bit for bit, og du blir valgt ut for å dra til jordens indre og sette på et anker for å forhindre at alt forsvinner. Dessverre blir du frastjålet alle tingene dine, så nå er du både blakk og har mistet alt du eier. Hvordan skal du komme deg til jordens indre nå? Eh ja, historien er altså ikke mye å skryte av her.
Det mest irriterende med spillet er at det ikke er noen indikasjon på hva som er klikkbart, så du må bare klikke vilt rundt på skjermen i håp at du treffer et av de bittesmå stedene hvor det er gjemt noe. Tror du at det holder å trykke på en stubbe om det ligger noe oppi der? Å nei du, her må du trykke på den ene pikselen som er hullet i stubben.
Jeg kom aldri spesielt langt i dette spillet da jeg var mindre, og jeg kom ikke spesielt langt nå heller. Det er også mulighet for å dø her, men heldigvis hadde spillet lagret rett før. Det vil si, mulig at det er ScummVM som hadde lagt inn en slik mulighet. Kan aldri huske at det var noe autolagring i gamledager.
Hand of Fate er en fryd for øyet, og er nok verdt å spille, men hvis du ikke går for litt juksing, så kan det være veldig frustrerende å komme seg av flekken.
- Selv Joachim skjøner at Amiga må gi tapt mot DOS sin overlegenhet på grafikk
- Les om spillet i denne herlige samleartikkeln om fem eventyrspill
- Les også det herlige tilbakeblikket på det første spillet i serien
Kjøp spillet på GOG.
Discworld
Som Hand of Fate ser Discworld også fantastisk ut, selv om stilen er ganske forskjellig. Du spiller Rincewind, en småteit trollmann som får i oppdrag å finne ut om det er en drage som herjer i nabolaget. Historien er også her ikke mye å skryte av, men selveste Eric Idle har stemmeskuespillet til Rincewind. Det er artig å høre ham, siden jeg er stor Monty Python-fan. Dessverre er ikke humoren på langt nær i samme klasse som det den gjengen produserte. Det blir aldri mer enn litt småfornøyelig.
Spillet er også ganske vanskelig, selv om vi i det minste her kan se hva det går an å klikke på når vi holder musepekeren over. Det har også et litt snodig kontrollsystem hvor enkeltklikk og dobbeltklikk med musa ikke gjør det jeg forventer, men hadde sikkert blitt vant til det om jeg hadde spilt mer.
Discworld er som Hand of Fate et bra spill, men tror ikke jeg ville kalt noen av dem for klassikere. Hand of Fate vinner likevel duellen på grunn av den vanvittige grafikken.
Spillet er dessverre ikke til salgs noe sted, men du kan stemme på det på GOGs ønskeliste.
Duell 52: Ravenloft: Strahd’s Possession (1994) vs Stonekeep (1995)
Ravenloft: Strahd’s Possession
Dette spillet hadde jeg aldri hørt om før, men det er altså enda et rollespill med håpløs historie basert på den andre utgaven av Dungeons & Dragons. Du starter her med to karakterer, og av en eller annen grunn kan du gi dem begge maks i alle egenskaper. Er det en bug? Er det noen ulempe med å gjøre det? Jeg velger uansett to guder, og lar de være fighter og mage.
Brukergrensesnittet er okay, men litt småsnodig. Tok meg litt tid å forstå at om jeg vil lese en lapp jeg har i sekken, så må jeg først plassere det i handa til hovedkarakteren før jeg kan lese det. Alt er i det hele tatt en smule tungvint. Jeg klarer ikke å finne ut av hvordan magi egentlig virker heller, fordi spillet av en eller annen sinnsvak grunn er i sanntid, så det har jeg ikke tid til. Her må jeg bare lappe til fiendene med våpnene mine.
Grafikken er også helt forferdelig. Kan ikke fatte at dette spillet er fra 1994. Jeg er ingen fan.
Stonekeep
Jeg har sett mange dårlige FMV-introer i NM, men jeg tviler på om noen kan toppe denne helt legendarisk dårlige introen. Jeg håper dette er en parodi på et eller annet. Historien er helt grusom, bare nok en «redde fager dame i nød»-situasjon. Med mindre den hunden faktisk er en del av plottet. Det hadde vært legendarisk. Jeg har postet videoen under!
Dette spillet er også i sanntid, men her kan jeg heldigvis bare bevege meg i et rutenett. Dessuten så slår karakteren der jeg trykker på skjermen. Ingen fancy kontroller for en gangs skyld. Grafikken er ikke så verst, men den personen som valgte fargepaletten her burde fått sparken. Dette spillet må være det bruneste jeg noensinne har spilt. Veggene er brune, monstrene er brune, tønnene er brune. «Heldigvis» er du en halvnaken blek mann. Det vil si helt til du får en brun rustning.
Jeg ble ikke akkurat frelst av dette spillet heller, men brukergrensesnittet er ganske bra, og kontrollene er ikke altfor frustrerende. Stonekeep vinner denne duellen greit.
- Dette har nok ingen skrevet om på Spillhistorie.
Ukas håpløse introer-spalte
Stem her:
Skjemaet er åpent frem til og med onsdag 16. april.
GDPR:
Alle epostaddresser registrert for å stemme i NM vil bli slettet etter at konkurransen er over. De vil ikke brukes til annet enn å forhindre flere svar fra samme person, og brukes også for at du skal få en mulighet til å vinne et valgfritt spill som er med i NM . Hvis du vil at epost-addressen din skal slettes etter hver runde kan du kontakte oss på kontakt@spillhistorie.no, så vil vi gjøre det så raskt som mulig.
Merk:
Jeg har lagt inn kjøpslenker i denne artikkelen fordi det virker som en grei ting å gjøre. Men det er altså noe jeg har gjort på eget initiativ for å gjøre artikkelen nyttigere, og jeg er ikke på noen måte affiliert med eller sponset av verken GOG eller Steam.
Skjermbilder er hentet fra Mobygames.