Spilldagbok: Norgesveldet – historien om de norske kongene (siste del!)

Under keiser Halsten I forandret Europa seg betraktelig, og renessansen gjorde sitt inntog. Her ender sagaen om middelalderens Norgesvelde.

Norgesveldet er en spilldagbok fra Paradox’ storstrategispill Crusader Kings II, skrevet som et fiktivt historieverk fra moderne tid. Ved starten av kampanjen var alt så historisk riktig som Paradox har klart å få det, men da jeg tok over satte jeg raskt mitt eget preg på verdenshistorien. Du finner forrige kapittel her. Første kapittel (med lenker til alle de andre) finner du her.

 

Halsten I
(1382-1396)
halsten1

Regjeringstiden til Halsten I viste seg å bli en mirakuløs tilbakekomst for det skandinaviske keiserriket. På dette tidspunktet var middelalderen på vei til å gi plass for renessansen, og følgelig er Halsten I ansett av mange som den siste middelalderske keiseren av Skandinavia, mens andre ser på ham som den første renessanse-keiseren.

Imperiet ved Halsten Is tronbestigelse – et imperium svekket av borgerkrig.
Imperiet ved Halsten Is tronbestigelse – et imperium svekket av borgerkrig.

Familie
Halsten I giftet seg med datteren til en av hans mektigste adelsmenn, og slik sikret han tronen sin internt i riket. Hennes navn var Asa og sammen hadde de ett barn, som senere skulle arve tronen:

  • Geirr

Hans styre
Halsten I arvet et imperium i krise. Hans far var en niding og hatet gjennom hele riket. Som en følge av dette hadde store deler av riket gjort opprør. Opprørerne hadde sakte blitt trengt tilbake, men en endelig seier var enda et godt stykke unna. Under borgerkrigen hadde flere mindre opprør funnet sted i riket, og disse skulle det ta et helt tiår å slå helt ned. Halsten hadde ingen tid å miste; han måtte sikre tronen, jo før jo heller.

Han sendte derfor et fredsforslag som hans rebelske og sakte tapende adelsmenn ikke kunne motstå: en fred hvor man simpelt og greit gikk tilbake til status quo. Adelsmennene fikk beholde sine gods og titler mot at de igjen sverget troskap til tronen. Opprørerne hadde ingen problemer med den nye keiseren, det var den gamle keiseren og hans ondskap de hadde problemer med.

Etter to år med gjenoppbygging av riket, gikk Halsten til krig mot kongeriket Asturias i Spania, og krevde kontroll over provincen Alcantara. Det lille kongeriket hadde ingen sjanse, men så skjedde det katastrofale: Den tysk-romerske keiseren, bekymret for Skandinavias stabilisering og igjen økende makt, grep inn og krevde umiddelbar fred, eller krig. Det tysk-romerske riket var fremdeles mektigere enn Skandinavia i antall tilgjengelige tropper, og så kort tid etter borgerkrigen var Halsten ikke sikker på at riket hans kunne overleve en slik omfattende krig. Han ble derfor enig med den tysk-romerske keiseren om å møtes for å skape en fred begge kunne leve med.

I traktaten som ble skapt mellom de to, kjent i historien som Köln-traktaten, ble de to keiserne enige om å dele Europa inn i innflytelsesfærer. Ibaria ble følgelig Skandinavias innflytelses-sfære, men ingen territorielle krav skulle skje de neste ti år. Frankrike og Italia ble tilkjent det tysk-romerske rikets innflytelses-sfære, mens de russiske steppene skulle fordeles ved en senere dato. Nord-Afrika ble fordelt i to sfærer, hvor Afrika helt til Libya ble skandinavisk, mens Egypt og de deler av Midtøsten som ikke tilhørte det Østromerske imperiet ble tildelt det tysk-romerske riket. De hadde allerede kontroll over de siste restene av kongeriket Jerusalem.

Da hans europeiske grenser nå var sikret, gikk Halsten til hellig krig i Afrika i 1388, og krevde kontroll over jarldømmet Kabylia. Krigen i solen og ørkenen var vanskelig, men etter fire lange år var seieren et faktum. Muslimene var nå sterkt svekket og gikk inn i en lengre borgerkrig, og Halsten invaderte opprørerne og tok kontroll over jarldømmet Tunis året etter.

Det tysk-romerske riket prøvde på samme tid å skaffe seg kontroll over så mye av de russiske steppene de kunne, så Halsten sendte troppene sine nordover og erklærte hellig krig for jarldømmet Vitebsk i 1393. Dette skulle bli hans siste krig. I løpet av kampene ble keiseren alvorlig såret i nærkamp mot en hedensk høvding. Han ble etter hvert frisk igjen, men to år etter tok flaksen hans slutt. I 1396, i det største slaget mot hedningene så langt, ble han og livgarden hans omringet og slaktet til siste mann. Mannen som mange regner som den siste av de skandinaviske keiserne i middelalderen var død. I hans sted kom hans sønn Geirr III, av mange regnet som den første renessanse-keiserne i Skandinavia.

Det skandinaviske riket på slutten av middelalderen, i en tid da renessansen grep om seg.
Det skandinaviske riket på slutten av middelalderen, i en tid da renessansen grep om seg.

Ettermæle
Regjeringstiden til Halsten I markerte slutten på middelalderen i Europa. Under hans ledelse startet oppdelingen av Europa inn i klart definerte innflytelses-sfærer mellom Skandinavia og det tysk-romerske riket. Köln-traktaten var hans store bragd. Under hans sønn og arving Geirr III ble det østromerske riket senere inkludert i traktaten, hvor romerne fikk innflytelse over de sørlige delene av de russiske steppene, så vel som deler av Midtøsten.

Det skandinaviske imperiet hadde i århundrer hatt nære relasjoner med det østromerske riket, hvor de hadde giftet seg med romerne og til og med skaffet seg kontroll over deler av Hellas. Med dette kom allianser, men også kulturell innflytelse. I de senere delene av Halsten Is regjeringstid, og ikke minst under Geirr III, økte den kulturelle innflytelsen fra sør-øst og ledet til renessansen i Europa. Kunst og vitenskap blomstret, og med inndelingen av Europa i innflytelses-sfærer fikk kontinentet et pusterom som bare styrket trenden. Forskere er uenige om hvem av de to keiserne som fortjener tittelen den første renessanse-keiseren, men de fleste lener seg til Geirr III. Uansett markerte Halsten Is død enden på én æra, og begynnelsen på en ny.

Her slutten sagaen om kongene og keiserne av det middelalderske Norgesveldet og det skandinaviske imperiet.

Relaterte innlegg

6 kommentarer om “Spilldagbok: Norgesveldet – historien om de norske kongene (siste del!)

    • Hei!
      Beklager sent svar, jeg var bortreist i helgen og i går. Jeg brukte følgende DLC i kampanjen(men ikke alle var nødvendigvis i bruk rent praktisk):

      Europa Universalis IV Converter
      Legacy of Rome
      Sons of Abraham
      The Old Gods
      The Republic
      The Sword of Islam
      Way of Life

      Pluss noen face packs.

      Jeg vil spesielt anbefale to av DLCene; Way of Life fordi du får en mengde events og lore som gir ekstra piff til gjennomspillingen, og The Old Gods, som gjør at du kan spille et par hundre år ekstra og muliggjorde å spille som en vikingkonge.

      Om du vil gjenopprette Romerriket, og spille med stående hærer(som er dyrt, men veldig bra for overlevelsen din), må du skaffe deg Legacy of Rome.

      De andre er fine å ha, men jeg anbefaler de førstnevnte om du må prioritere. The Republic gjør at du kan spille som en republikk, og Sword of Islam gjør at du kan spille som muslimer.

      Det er i disse dager kommet en ny DLC som har fått mye god tilbakemeldinger, Reaper’s Due. Den har jeg ikke ennå, men den kommer jeg garantert til å skaffe meg på sikt. :)

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.