Denne disketten har noe så overraskende som et spill laget av 3D Realms-legenden George Broussard.
I denne artikkelserien går jeg tilbake til gamle coverdisker for å utforske det som befinner seg der. Det vil gi meg en mulighet til å oppdage spillperler jeg ikke har prøvd, og trekke frem spill som jeg neppe ville hatt noen grunn til å skrive om ellers. I denne runden fokuserer jeg på Amiga-plattformen, med et av favorittbladene mine – CU Amiga.
En merkelig ting jeg husker fra tiden da jeg kjøpte Amiga-blader, var at de titt og ofte hadde svære artikler om hvordan man kunne «bli rik ved hjelp av Amiga-en sin.» Var dette også noe PC-blader holdt på med, eller var det noe spesielt med Amiga-journalister? I dette nummeret av CU Amiga er det uansett denne artikkelen som pryder coveret, og en av måtene man visstnok skal kunne bli hurtig rik på er ved å ta betalt for å skrive og printe brev for folk. Greit at folk flest ikke hadde datamaskin og printer på dette tidspunktet, men det virker som mye arbeid for lite rikdom (andre forslag inkluderer å bruke Amiga-ens solide katalog med DTP-programmer for å lage reklamer, magasiner og slikt, kjøpe scanner for å ta betalt for digitalisering av bilder, og lage slektstre for folk).
Mange klassikere
Hva spillanmeldelser angår, fikk Core Designs helikoptersimulator Thunderhawk hele 94%, mens det fascinerende strategispillet Cardinal of the Kremlin (basert på en Tom Clancy-bok ved samme navn) fikk 86%. Interplays Battle Chess-oppfølger, Chinese Chess (som ikke handler om kinasjakk, men det noe mer avanserte brettspillet Xiangqi) fikk 87%, mens King’s Quest V stakk av med 89%. Dette var diskettversjonen av spillet, så man slapp i alle fall unna det forferdelige stemmeskuespillet. Samme karakter ble gitt til det grensesprengende åpen verden-spillet Hunter, som jeg er helt nødt til å skrive om snart.
Elf, som jeg merkelig nok spilte i en annen serie for noen uker siden, fikk 83% – jeg kan for så vidt skjønne hvorfor, selv om jeg ikke likte det så godt selv. Eventyrspillet Maupiti Island fikk også 83% – dette regnes visst for å være en aldri så liten skjult perle. Andre interessante spillutgiver inkluderer SimCity-aktige Moonbase og det unike romstrategispillet Deuteros, som jeg også må få skrevet om før jeg pensjonerer meg. Et spill jeg har skrevet om er Rocket League-aktige Wild Wheels, som bare fikk 55%. Så godt som strykkarakter der, altså.
Det er kun én diskett denne gangen. Den åpner med en logo og en musikkmodul jeg ærlig talt ikke har så voldsomt sansen for (jeg har aldri likt musikk som lener seg tungt på «kule» samples). Selve menyen er superenkel og knøttliten, så mesteparten av den betydelige lastetiden er det nettopp musikken som står for. Disketten har i alle fall en haug av forskjellige greier, og det er bare å starte med høydepunktet:
Armalyte
Dette er en demo av det sideskrollende romskytespillet Armalyte, som nok er noen hakk mer kjent på Commodore 64 enn Amiga. På samme måte som med PP Hammer fra forrige diskett, har utviklerne valgt å tilby demospillerne et brett fra senere i spillet – det er faktisk sistebrettet vi får her. Armalyte er ikke noe direkte lett spill i utgangspunktet (faktisk er det hva vi på fagspråket kaller «dritvanskelig»), og jeg er usikker på hvor genialt det var å gjøre potensielle kjøperes første møte med spillet enda vanskeligere ved å starte med et nivå i utgangspunktet ment for erfarne spillere som ideelt sett starter brettet med et oppgradert romskip.
Forutsigbart nok tok det derfor kort tid før jeg ble frustrert. Romskipet føles treigt, våpnene er pinglete (hvis du ikke får oppgradert i starten kan du bare gi opp), fiendenes angrepsmønstre må i praksis kunnes utenat, og «landskapet» tar opp en stor del av skjermen slik at bevegelsesfriheten er begrenset. Hvis man dør, mister man også eventuelle våpenoppgraderinger, så sjekkpunktene senere på brettet er heller ikke så hjelpsomme som man skulle tro.
For all del, spillet ser ganske pent ut, med god pikselkunst og glatte animasjoner. Teknisk sett virker det også svært solid, men den utrivelige vanskelighetsgraden suger mesteparten av moroa ut for min del, og selv om jeg til slutt klarte å komme et godt stykke, kan jeg aldri si at jeg virkelig hadde det spesielt gøy. Det kan virke som CU Amiga var enige, de ga riktignok spillet 70% i anmeldelsen i samme blad, men konkluderer med at spillet oppleves som et «andredivisjons skytespill.»
Armalyte ble gitt ut av Thalamus, en britisk utgiver som opparbeidet seg et veldig godt rykte på Commodore 64, men som slet veldig med generasjonshoppet til plattformer som Amiga og Atari ST. Jeg tror faktisk ikke de klarte å gi ut et eneste spill der Amiga-versjonen ble bedre mottatt enn Commodore 64-versjonen, og det er jo nesten litt godt gjort. De få spillene de kun ga ut til 16-bits-plattformene var heller ikke noe å skryte av. Selskapet måtte til slutt stenge dørene i 1993, skjønt de har på en måte gjenoppstått i nyere tid.
Trek Trivia
Da jeg startet Trek Trivia fikk jeg meg en rimelig stor overraskelse. Spillet ble nemlig skapt av George Broussard, et kjent navn for alle som fulgte med på PC-spill på nittitallet. Jeg hadde faktisk ingen anelse om at han hadde lagd noe for Amiga, og måtte dobbeltsjekke at det faktisk var den George Broussard det var snakk om her. Det var det altså.
Trek Trivia er et «shareware»-spill fra 1988, som er akkurat hva det høres ut som – et trivia-spill der spørsmålene er hentet fra Star Trek. Dette er en gratisversjon som har 100 spørsmål, og om man virkelig likte spillet fantes det hele ni andre utgaver med ulike spørsmål som kunne bestilles direkte fra Broussard (som markedsførte spillet under navnet Micro F/X Software). Men om dette fortsatt var tilfelle sommeren 1991 er jo et helt annet spørsmål.
Spillet fikk en PC-versjon, utviklet av like kjente Scott Miller, og havnet dermed i katalogen til Apogee Software. Den ble etter hvert oppdaget av Star Trek-eier Paramount, som var såpass hyggelige at de tilbød Apogee en lisensavtale i stedet for å true dem med søksmål (som sikkert hadde vært den første reaksjonen i dag). Skjønt det de ville ha for rettighetene var visstnok mer enn Apogee hadde tjent på spillet noensinne, så det endte bare med at spillet ble fjernet fra markedet.
Som en liten digresjon kan jeg jo nevne at Broussard ser ut til å ha hatt sansen for Amiga-plattformen selv om det er som utvikler av PC-spill han er kjent, for i en Twitter-melding fra noen år tilbake nevnte han at han brukte en Amiga for arbeidet med nivåene til PC-klassikeren Duke Nukem (og på det tidspunktet fortsatt hadde maskinen).
Jeg har uansett aldri vært spesielt interessert i noen av de mange Star Trek-inkarnasjonene som har eksistert i årenes løp, og tror faktisk ikke jeg har sett en eneste episode. Jeg er med andre ord ikke helt i målgruppen til Trek Trivia, og på mitt første forsøk klarte jeg å resonnere meg frem til ett riktig svar (etter å ha svart feil fire ganger, taper man spillet). Det er en skikkelig traust affære, for å være helt ærlig, og det har ikke engang flerspiller. Så selv om jeg hadde vært en fan av serien, kan jeg ikke helt se for meg at det skulle vært interessant å bruke masse tid på dette.
Du kan jo ta en titt på noen av disse spørsmålene, for å se om du klarer dem:
Jeg lagde også en liten video fra spillet:
MM
Dette er en variant av hjernetrimspillet MasterMind, som jeg aldri har likt spesielt godt. Det er i tillegg en variant som har et skikkelig knotete grensesnitt, og om mulig enda kjedelige presentasjon enn Trek Trivia. Jeg spilte en runde, og etter å ha knekt koden (utrolig nok) sa jeg meg fornøyd.
Jeg tipper den eneste grunnen til at dette spillet er på disketten er at det er knøttlite. Selv i mine tidlige Amiga-dager der jeg slukte alt jeg kom over av spill, kan jeg ikke se for meg at jeg hadde spilt MM mer enn én gang.
PingPong
Dette er et gratis bordtennisspill for to spillere. Grafikken er veldig enkel, men lydeffektene er faktisk helt kurante, og fysikken ser også ut til å være overraskende solid. Det er ikke utenkelig at dette spillet kunne vært gøy å spille, men uten noen å faktisk spille med kan jeg jo ikke få testet det ordentlig.
Andre greier
Disketten har også en hel del mindre nytteprogrammer, slik som et antivirusprogram, et program for å (prøve å) fikse ødelagte disketter og en enkel kalkulator. I tillegg er det et bilde av Freddy fra Nightmare on Elm Street her, som i likhet med musikken nevnt i starten tydeligvis har blitt sendt inn av en leser.