Mega-Lo-Mania møter Worms: The Director’s Cut, og en hel haug slåssespill må kjempe seg videre.
I denne serien med artikler vil Retrogamingpappa forsøke å kåre tidenes beste Amiga-spill, med deres hjelp. Vi kjører fotballcup-prinsippet, der to og to spill møtes til dyst. Eller, okay, dette har sklidd litt ut, og det er nå fullt kaos på banene. Men kun ett lag/spill går videre, og det er deres stemmer som avgjør hvilket. Slik fortsetter det helt til vi sitter igjen med én vinner til slutt. Les mer om konseptet her.
Reglene er enkle: 64 runder, cupoppsett der hver “kamp” består av to spill (det kan nok bli flere i enkelte runder) som går i duell. Vinner blir kåret ved hjelp av en avstemning. Når alle lag har spilt første runde, blir det trekning på neste runde. Husk å stemme med hjertet og ikke med hodet, da en del av disse spillene trives best i hodet.
Påstander som blir kastet ut er sjeldent eller aldri faktasjekket. Men det er jo også slik i dagens mediebilde, så sånn sett følger jo Retrogamingpappa med i tiden.
Nok en gang en presisering: Dette er ikke et forsøk på en grundig anmeldelse av alle spill, mer en kjærlig realitetsorientering.
Du kan vinne en TheA500 Mini!
For å få sjansen til å vinne mini-Amigaen må du fylle ut dette skjemaet, og fortelle hvilket spill du syntes bør vinne hele cupen. Dersom forslaget ditt vinner, blir du med i trekningen.
Runde 57: Mega-Lo-Mania vs Worms: Director’s Cut
Mega-Lo-Mania
Mega-Lo-Mania er et sanntidsstrategispill fra Sensible Software. Og det har, som det meste Sensible Software laget, et veldig godt rykte. Martin har laget en større artikkel om Mega-Lo-Mania, som redaktøren tenkte han skulle spare til juleferien. Men jeg har knabbet noen utvalgte biter:
For å vinne en øy, må alle motstanderes hærer og bygninger utslettes, men det er ikke bare å kaste seg inn i krig. Du må være taktisk; skal du avvente og forske deg frem til mer avanserte virkemidler (skjold til hjemstedene, forsvarsvåpen og angrepsvåpen – disse kalles «designs» i spillet), eller kjører du lynangrep? Skal du spandere mye undersåtter på å erobre nye sektorer eller grave deg ned på den tildelte sektoren og bruke undersåtter på å få fortgang på forskningen?
Og litt fra konklusjonen:
Jeg plukket det opp igjen nylig mest av alt etter ønske fra Spillhistorie-kollega Retrogamingpappa og hans vanvittige Amiga-NM-prosjekt. Og jeg ble enkelt og greit blåst av banen!
Og hva er greia? Jo, det er noe med den økende vanskelighetsgraden, friheten man har til å selv velge strategi og ikke minst balansering av antall enheter man løser inn per øy. Det hele kulminerer i et spill som fremstår modent for sin tid og ekstremt spillbart 32 år senere!
Du kan lese mer om ikke veldig lenge, på et nettsted ikke veldig langt unna!
Worms: The Director’s Cut
Worms-serien. Hva kan man si? Morsom flerspillerdel. Ikke fullt så morsomt alene.
Hvor mange av disse spillene ble det til slutt?
29. Det ble i perioden 1995 til 2020 laget 29 spill i diverse formater, inkludert noe spinoff spill. Men hvorfor ikke? De to første Worms og Worms: The Director’s Cut var jo banebrytende med at de blandet det tradisjonelle turbasert artillerispill som Tank Wars og Gorillas, med bra grafikk og humor. Det vil si, det var kanskje litt humor i at to gorillaer står på toppen av hvert sitt hus og kaster eksploderende granater på hverandre. Men uansett, Worms er gøy og Worms: The Director’s Cut er også fortsatt gøy. Har du en THEA500 Mini, så er det jo bare å prøve, den kommer ferdig installert.
I stedet for å si så mye mer om dette kan du jo sjekke ut:
cd SPILL har laget en episode om Worms her:
Og Joachim har skrevet litt om det her
Og her
Og her
Og her
Og her
Og her
Om ikke det var nok. Spillet har eksploderende sauer.
Runde 58: IK+ vs Street Fighter II: The World Warrior vs Mortal Kombat vs Body Blows Galactic vs Full Contact
IK+
Dette spillet summeres enklest opp med en sang:
Everybody was Kung Fu Fighting
Those kicks were fast as lightning
In fact, it was a little bit frightening
But they fought with expert timing
Skarpe reflekser og iskald timing må til for å bekjempe dine fiender i dette vakre spillet fra 1988. Det vil si, det kom sikkert litt før på Commodore 64.
Som en liten tvist i forhold til andre karatespill fra denne tidsepoken, er det her 3 spillere. I alle fall to kan være styrt av spillere. Den som får minst poeng hver runde blir eliminert. Etter hver runde kommer det små minispill som trimmer refleksene dine. Det er et bredt utvalg av slag og spark tilgjengelig, og alt passer perfekt til å spille med joystick og en fungerende knapp.
Det som virkelig gjør dette spillet søtt er grafikken, og ikke minst animasjonene. Både på utøverne, og ikke minst bakgrunnen. Det er det edderkopper og ubåter, med mer. Dave Lowe laget musikken basert på en eller annen fyr ved navn Rob Hubbard som hadde originalen fra Commodore 64. Nei, ikke Ron Hubbard. Det hadde vært merkelig. Musikken og lyden er i alle fall fantastisk bra.
Det er et gjennomført spill som holder seg meget godt, og som er like gøy å spille nå som før. Og det aller beste er jo å spille sammen med noen.
Joachim har forresten skrevet en veldig grundig artikkel om spillet.
Street Fighter II: The World Warrior
I serien «Dette var bedre på arcademaskinen» har vi i dag kommet til Street Fighter II: The World Warrior.
Her er Joachims oppsummering av hva Retrotimen kom frem til i sin podcastepisode om spillet:
Noen stor introduksjon trenger det neppe – to spillere velger seg hver sin mer eller mindre uortodokse slåssekjempe, og må prøve å banke hverandre ved hjelp av en haug av unike angrep og komboer. Man kan også spille alene, i en kampanje strukturert som et mesterskap der alle karakterene må bankes én etter én.
Men så er spørsmålet: er originalspillet fortsatt noe tess? Gjengen i Retrotimen – som for anledning består av Remi, Lars og Rasmus – har nok litt varierende oppfatninger, men alle er i alle fall enige om at det er best når man har noen å spille med.
Super Street Fighter II Turbo dukket også opp på Amiga. Noen mener det er bedre.
Mortal Kombat
Jeg lurer på hvordan et spill som heter Moral Kombat hadde sett ut.
Mortal Kombat er et kampsportspill for en eller flere spillere. Movesa til de forskjellige spillerne du kan velge har blitt filmet og på magisk vis overført til Amiga-disketten din.
Det er en ting å si om dette spillet. Animasjonenen er helt konge. Og det er ganske brutalt. Og det er gøy når du vinner. Og det er spesielt gøy når spillet roper til deg “Finish him” når du har vunnet, og du kan gjøre et spektakulært triks på å ta livet av din motstander.
Hver spiller har sin egen fatality (eller flere?) og det kunne inkludere å rive av hodet, med ryggmargen dinglende under.
Brenne motstanderen med flammer til en askehaug.
Halshugging.
Spidding.
Eksploderende hoder.
Dette var et spill som virkelig var med på å sette dataspillvold på kartet i statene når det først kom ut. Kudos.
PS: Mortal Kombat II kom også til Amiga. Og det samme gjorde Primal Rage, seriens dinosaurbaserte fetter som alle har glemt.
Body Blows Galactic
RGP1 har aldri før spilt Body Blows Galactic, men det skal jo ikke hindre dette spillet å bli med i konkurransen. Spilelt er gitt ut av Team 17, som i dette huset er mest kjent som utgiveren av Sheltered fra 2015.
Sheltered går ut på å overleve i en bunker etter en eller annen katastrofe. I denne bunkerne så skal en mann og kone sammen med sine to små barn overleve ved å få tak i ressurser, utvide bunkeren sin, og utforske verden rundt dem. De kommer reisende forbi som enten kan slå seg ned sammen med deg eller handle med deg. Det er også en historie du må følge, men det kan vi komme tilbake til senere. Den er i tillegg tilgjengelig på Xbox, og hva er greia med Xbox-navngivningen? Er det for bevisst å kødde med folk som skal legge inn finn.no søk? Den første heter jo ikke Xbox One, fordi Xbox One kom som nummer 3. Nummer to heter Xbox 360! Og den fjerde heter som nummer en Xbox, men der har de slengt på en S og en X på slutten. Retrogamingpappa har nå gitt opp Xbox, det er en annen historie.
Hvordan gikk det når RGP1 prøvde seg på BBG? Det var en rar opplevelse. Dette er kanskje en blanding av MMA og Miss Universe. MMA fordi dette er et slåssespill, og Miss Universe fordi det foregår med karakterer fra hele verdensrommet. Banene befinner seg på forskjellige planeter, og figurene består av mennesker, aliens, dinosaurer og roboter. Det var ikke så lett å forstå seg på slossingen, og RGP1 brukte ca 3 minutter på å finne ut at dette ikke er en kopp te han liker.
Full Contact
Vi ser hva Joachim har skrevet her før:
Hvis du husker Full Contact, er sjansene store for at det ikke er på grunn av den primitive slåssingen, men den fabelaktige introsekvensen. Den er egentlig veldig enkel – et bilde av en østlig lanskap i soloppgang (eller solnedgang, hvem vet), med siluetten av en kar som utfører en slags Tai Chi i forgrunnen. Men det er lekkert, og akkompagneres av en herlig låt laget av Allister Brimble.
Selv husker jeg hvordan jeg ofte startet spillet bare for introens skyld, og jeg kunne se den i evigheter før jeg startet selve spillet (eller kanskje mest sannsynlig skrudde det av). Vi skal huske på at dette var et spill som kom på to 880kb-disketter i 1991, og er det noe vi kanskje har «glemt» i dag så er det hvor fascinerende digitalisert film og lyd var i multimediealderens spede barndom.
| IK+ | Mega Lo Mania | Street Fighter II: The World Warrior | Mortal Kombat | Body Blows Galactic | Worms The Director’s Cut | Full Contact | |
| Første gang utgitt på Amiga | 1988 | 1991 | 1992 | 1994 | 1994 | 1997 | 1991 |
| Utgiver | System 3 | Image Works | US Gold | Virgin Interactive | Team 17 | Team 17 | Team 17 |
| Utvikler | Software Studios | Sensible Software | Creative Materials | Probe Software | |||
| Funker det 30 år senere | Bedre enn det meste | Ja | Hm | Ja | Nja | Ja | Fin intro |
Avstemmingen er nå ferdig, og videre går Worms The Directors Cut og IK+
Du kan legge inn en appell for din favoritt her eller delta i trekning av en THEA500 på oversiktsiden. Her ligger også oversikt over alle kamper.
Pokalen i toppbildet er laget av QuinceCreative.