En hyllest til en av Norges viktigste spillhistorikere

Vi andre hedrer en redaktør og spilljournalist som virkelig fortjener det.

Noen ganger aner ikke redaktøren selv hva som blir publisert på hans egen nettside. I de fleste tilfeller er det imidlertid redaktører av noget lyssky «nettaviser» som prøver seg på denne forklaringen i ettertid, men her har vi et reelt tilfelle av at redaktøren ikke har den fjerneste anelse om hva enkelte andre personer med administrasjonstilgang på nettstedet hans har funnet på.

Hvis vi skrur klokka et par måneder tilbake fikk Retrogamingpappa en meget god idé om at vi burde gå gjennom arkivet og hente fram noen av de litt eldre, men fortsatt glimrende, artiklene til Joachim her på Spillhistorie.no. Du vet, de som samler digitalt støv borte i kroken som du faktisk lover at du skal få lest en dag (flaks at nettlesere blitt optimalisert for folk som har mange faner oppe, si), fordi emnet tross alt egentlig er veldig interessant og du gjerne vil oppfattes som en fyr som har lest disse trendsettende verkene i litteraturhistorien.

Dersom vi tilfeldigvis blir utelatt fra nominasjonslista for fremtidige Nobel-priser og ikke når opp i diskusjonen om de store bautaene i litteraturhistorien, er det imidlertid definitivt ikke Joachim sin feil. For denne artikkelen som startet sitt liv som «eh, la oss lage en sånn listeartikkel, det er sikkert fortsatt hippe greier – du veit, det er jo egentlig litt retro det også» ble etter hvert litt større.

Vi endte nemlig opp med en hyllest til en person som har gjort mer enn de fleste for å ta vare på den norske spillhistorien, har introdusert norske lesere til ellers ukjent internasjonal spillhistorie og, ikke minst, er en av kjempene i norsk spilljournalistikk.

Vi håper du fortsetter å dele din enorme kunnskap og arbeidsinnsats med oss i mange år framover.

Dette er for – og til – deg, Joachim.

Audun Rodem (Gamer.no)

Det er nå snart 14 år siden Joachim svarte på en søknad fra meg om å bli frilansskribent for Gamer.no. Jeg husker at han leste over søknadsteksten min, og at jeg ble svært glad da han sa at han skulle anbefale meg videre inn til redaktøren. På den tiden var det fem fulltidsansatte i redaksjonen til nettstedet, og som en ivrig leser husker jeg godt hvordan Joachim allerede da skilte seg ut med sitt sterke engasjement for spillhistorie. Mest kontakt hadde vi nok i tiden der vi begge jobbet fulltid på Gamer.no, og selv om vi ikke satt i samme kontor hadde vi en internchat vi snakket i daglig.

Jeg husker spesielt de mange flotte tilbakeblikkene (Gamer.no) på spill jeg aldri hadde hørt om, ofte fra tiden før jeg var født, skrevet med en tydelig kjærlighet og respekt for spillene. Det var svært inspirerende å se noen som brydde seg så mye om spill, med en kunnskap om eldre spillkultur som strakk seg langt forbi min.

Etter hvert forsvant Joachim ut av Gamer.no, men han har fortsatt å opplyse og inspirere meg via Spillhistorie. Og jeg er titt og stadig innom for å lese og lære mer. Dybden og kjærligheten han har for faget slutter aldri å imponere. Så tusen takk, Joachim. Takk for tiden vi jobbet sammen, takk for ditt stadige engasjement for å fremme norsk og internasjonal spillhistorie, og takk for at du ble den første som ga meg en sjanse.

Tor-Steinar Nastad Tangedal (Gamer.no)

Joachim Froholt ble en essensiell brikke da Gamer.no fikk sin posisjon som en unik og respektert spillside for over 20 år siden. Først som frilanser, deretter fulltidsansatt, bemerket han seg med stoff ingen andre var i nærheten av. Over 8800 artikler har det blitt. Det er nesten umulig å trekke frem noen få uten å angre på de man glemte, men jeg gjør et forsøk.

Hans varemerke var å finne skjulte perler få hadde hørt om, og Joachims Feature om det «knøttlille» spillet Minecraft er et prakteksempel som jeg aldri blir lei av å snakke om. Her oppdaget han, testet og skrev om Minecraft allerede august 2010. Da hadde spillet kun 50 000 nedlastinger. Han omtaler det som et knøttlite spill som krever 0,2 MB å installere. 14 år senere har det solgt over 300 millioner kopier og krever langt mer plass på disken. Jeg er fortsatt stolt av at Gamer.no var så tidlig ute, og det er disse artikler jeg elsker ham for.

Joachim er en mester i å gå i dybden på spillhistorie. Det er dette han brenner for, og da blir det også svært engasjerende lesing. I artikkelen «Slik ble det første kommersielle rollespillet laget» (Gamer.no) går han ikke bare i detalj på hvordan rollespill utviklet seg på datamaskin fra 1974 og utover. Artikkelen er illustrert med unike bilder og skisser, og har et eksklusivt intervju med Dan Worth, mannen bak Beneath Apple Manor (1978). Dette er norsk spilljournalistikk uten sidestykke.

Til slutt:

Jeg må også trekke frem hans høyt elskede og viktige artikkelserier om ukens gratisspill, ukens nettutgivelser, engasjerende spilldagbøker om hans eventyr i for eksempel Quest for Glory, hvordan du gjør PC-en din til en Commodore 64 (Gamer.no) og hvordan Sony ble verdensledende (Gamer.no). Han er også den eneste som har klart å få et sitat fra Gamer.nos anmeldelse på coveret til et fysisk spill: Trackmania.

Retrogamingpappa

Retrogamingpappa har vært en lurker på spillhistorie noen år før pandemien startet. Det ble etter hvert den eneste “nyhetssiden” etter VG og NRK som ble sjekket daglig. Dagen ble liksom ikke helt den samme uten!

Det skulle ta over 30 år før Retrogamingpappa endelig klarte å lande jagerbombeflyet på hangarskipet etter endt oppdrag. I etterkant av at Retrogamingpappa leste dette, og faktisk prøvde at det fungerte har ganske mange av hans tidligere piratvenner fått tilsendte denne linken og det har gått opp et lys for hele gjengen. Takk Joachim for at du gjør slik at jeg fortsatt holder kontakt med mine eldre venner!

De var kanskje mest kjent for Lemmings og GTA, men DMA Design lagde et ganske interessant spill mellom de to. Et innovativt rollespill der du styrer 4 leiemordere. Samtidig! Og det er en stor verden med masse forskjellig utstyr. Retrogamingpappa fikk mildt hjerteflimmer når dette spillet dukket opp på NM i Amigaspill. Hvem har vel 8 uker tid til å gjennomføre det? Heldigvis slapp jeg dette fordi noen hadde skrevet en meget grundig artikkel om dette før: Hired Guns.

Kim

Joachim skriver om fryktelig mange spill. Mange av dem er ikke nødvendigvis tidenes beste spill, og jeg lurer på hvor mange artikler han må pine seg litt igjennom for å gjøre ferdig. Derfor er det alltid veldig hyggelig når han kan skrive om spill som står sitt store spillhjerte ekstremt nært. Quest for Glory: So You Want to be a Hero er et slikt spill.

Som vanlig når det gjelder Joachims tilbakeblikk så får vi servert alt fra en grundig beskrivelse av spillet, detaljer rundt teknologiske valg, og bakgrunnen for hvordan spillet ble til. Ekstra gøy blir det når dette er et av tidenes mest revolusjonerende spill. Attpåtil er en av designerne en kvinne, og dette var i 1989! Denne artikkelen er pensum for alle som vil mene noe om spill. Jeg håper Joachim får til å skrive om mange flere spill i fremtiden som beveger han like mye som dette.

Nikolai

Som utdannet historiker så er jeg nærmest pre-destinert til å like historie. Og der er Joachim utmerket. Både på å skrive ufattelig mange og varierte artikler om spillhistorie – ironisk nok på en nettside kalt Spillhistorie (*ironisk kan være feil ord her – enten med vilje eller med vilje).

Noen av mine favoritter blant hans mange artikler er intervjuene han har gjort med to spillutviklere fra Japan, et land der det å få i stand intervjuer ofte har vært vanskelig. Enten på grunn av språk eller kultur. Joachim har dog fått det til, og disse artiklene er både lange og dyptpløyende.

Er de blant de lengste han har forfattet? Jeg vet ikke, men min uhøytidelige copypasta av intervjuet med Mikito Ichikawa viser nesten 3000 ord! Det er på størrelse med en semesteroppgave i historiestudiene. Joachim lager gjerne flere slike i måneden.

Intervjuet med Ichikawa er ikke med hvem som helst, han har jobbet med blant annet Streets of Rage II og har vært aktiv i spillbransjen siden 80-tallet. Det er fascinerende lesning og inkluderer også store mengder bilder og videoer – perfekt for casuals som Retrogamingpappa! Det er også oversatt til engelsk om du kjenner noen som ikke snakker Guds Eget Språk godt (det er norsk, om du skulle lure) (artikkelen er også i engelsk utgave).

Et annet spennende intervju er med Junko Ozawa, musiker og kvinne i en mannsdominert verden som har jobbet i spillbransjen siden 80-tallet og står bak mange kjente og kjære arkadespill fra Namco.

Jeg er imponert over Joachims evne til å finne disse menneskene som jeg knapt har hørt om og lage artikler som gjør meg sugen på å vite mer om dem!

En annen ting Joachim gjør godt, er å skrive anmeldelser og inntrykk av spill. Artiklene er ofte lange, de er informative og veldig godt skrevet. Lommeboken min skjelver når jeg nærmer meg hans artikler, for jeg blir sugen på å skaffe meg dem. The Making of Karateka ble skrevet på ønskelisten for jul da jeg leste dette inntrykket av hva må kunne kalles et moderne, flyttbart museum. Jeg er kanskje ikke så interessert i å spille selve spillet Karateka i 2024, men jeg er sugen på å lære mer om det – og da er det fint vi har Digital Eclipse – og Joachim Froholt, en mann jeg stoler på spillsmaken til, som anbefaler produktene deres!

Martin

Joachim kjenner sine eventyrspill, det er det lite tvil om. Men hvilke var de første eventyrspillene og hvordan utartet denne sjangeren seg? Kan man fortsatt spille de eldste klassikerne? Ikke bekymre deg, Froholten har selvsagt svart på det for lenge siden i “En liten innføring i teksteventyrspill”. Dig in!

Jeg elsker Amiga og hvis du har spilt bittelitt Amiga, har du hørt om Lemmings. Lemmings er et spill som har holdt seg ufattelig bra, og som er på ekte fortsatt spillbart. Det er laget mange Lemmings-spill og det er mye å sette seg inn i. Da har heldigvis Joachim gjort et solid stykke arbeid i 2019, slik at det bare er for oss dødelige å lene oss tilbake og riktig kose oss!

Joachim, fortsett den gode og viktige jobben du gjør med Spillhistorie!

Terje

Det jeg personlig liker best med Spillhistorie er dypdykkene og tilbakeblikkene. Artiklene som går i detalj om ikke bare spesifikke spill, men også utviklere og andre fenomener, både kjent og ukjent. Jeg er særlig interessert i temaet spillhistorie selv og finner mye interessant i disse artiklene. Selv når Joachim skriver om ting som jeg kan en del om, er det uansett artig å få gjenoppfrisket hukommelsen litt. Men spesielt gøy er det å lese om ting jeg visste svært lite om fra før, og få høre om alskens merkelige historier fra spillutviklingens barndom. Sånne historier er det egentlig mange av, og det er en god ting å få dokumentert så mye som mulig av det.

Spillhistorie.no er etterhvert blitt et skattkammer av obskur viten med de mange artiklene som Joachim har skrevet. Jeg synes det blir vanskelig å plukke en favoritt av alle disse artiklene da det er altfor mange å ta av. Det er ikke rent sjelden at det plutselig har dukket opp en artikkel om et tema som jeg har tenkt at jeg skal grave litt i selv en dag, og det er alltid god lesing når Joachim har gjort det for meg.

Et lite knippe kan jeg fremheve:
Star Fleet – Jeg kjente ikke stort til dette spillet annet enn at det virket som et litt ugjennomtrengelig strategispill for folk som, kremt, eier instruksjonsbøkene. At det hadde en bakgrunn som strakk seg så langt tilbake i spillhistorien ante jeg heller ikke. Det er sånne ting jeg synes det er gøy å lære mer om.

Revs og Revs+ – Jeg er stor fan av Geoff Crammond og hva han har fått til. Gang på gang revolusjonerte han spillverdenen, med diverse spill som brukte tre dimensjoner lenge før datamaskiner strengt tatt var kapable til å drive med sånt. Han huskes spesielt for The Sentinel og Fomula One Grand Prix-serien, og Revs-spillene var forløperen til sistnevnte. Joachim får frem mye her om viktige spill som folk flest stort sett ikke tar notis av lenger.

Historien om El Ajedrecista – Hvordan kan man ikke elske dette? Et over hundre år gammelt automatisk sjakkspill, riktignok mekanisk, som fungerte? Jeg liker også hvordan Joachim her drar oss gjennom spillhistorien, forbi det som anerkjennes som de første dataspillene og til de tidligste prototypene på spillmaskiner.

Kristian Aasgård

Joachim har noen fantastiske dypdykk og historiske artikler, så hvorfor trekker jeg frem en liten og tilsynelatende uviktig artikkel? Neida, jeg mener ikke at nettopp denne saken er blant Joachims mest imponerende skriblerier, jeg kunne valgt blant hundrevis av andre. Den illustrerer likevel hva jeg verdsetter mest ved Joachim. Vi begynte å skrive for Gamer.no omtrent samtidig, og jeg oppdaget kjapt at dette var en fyr det var verdt å lytte litt ekstra til. Joachim har en fantastisk evne til å grave frem unike og spennende spillopplevelser, og er ansvarlig for å ha sendt meg ned i utallige kaninhull.

Det skal nok mye til at jeg hadde oversett akkurat dette spesielt lenge, men jeg husker for eksempel at han entusiastisk fortalte om et lite og temmelig ukjent spill kalt Minecraft. Joachim lar seg tilsynelatende ikke imponere av glorete PR-kampanjer og massiv hype, men søker målrettet i grusen etter små, store og noen ganger ganske sære gullklumper som jeg ikke ville vært foruten. Det er rett og slett ingen i norsk spillbransje jeg stoler mer på anbefalingene fra enn Joachim.

Mats

En av tingene Joachim er spesielt god på er å finne fram de ukjente, norske spillhistoriene – de som har forsvunnet i tidens store, sorte hull. Enten i form av hans gedigne prosjekt der han går gjennom gamle samlekassetter til Commodore 64 og skriver om hvert eneste spill – godt eller dårlig – eller der han graver seg ned i et enkelt spill. En slik artikkel er tilbakeblikket han skrev om det, for meg, helt ukjente spillet Pannekaka. Her renner det på med faktaopplysninger, og Joachim har selvsagt klart å komme i tale i tale med utvikleren selv. Og det går jo selvsagt som det må gå når man har klart å etablere Norges referansebibliotek for spillhistorie: noen sitter på originalkassetten og kan dokumentere både omslaget og manualen som fulgte med.

Mens Pannekaka var et forholdsvis ukjent spill, er den andre artikkelen jeg ønsker å dra fram kanskje det mest kjente, norske Commodore 64-spillet. Vi snakker selvsagt om klassikeren Oslo Børs, spillet som egenhendig gjorde at undertegnede visste at det fantes store norske selskap som Elkem og Hydro, og dermed også begynt å følge med på børskursene i avisa. Joachim ender igjen opp med en lang og hyggelig prat med mannen som sto bak spillet tilbake på 80-tallet, og overraskende nok blir det Joachim som forklarer ham om hvilken status Oslo Børs har fått i den norske spillhistorien.

Den norske spillhistorien fra 70- og 80-tallet er dessverre i ferd med å forsvinne, men heldigvis har vi folk som Joachim som sørger for å dokumentere historien på en fortreffelig måte. Jeg vet ikke om han er klar over viktigheten selv, men dette er kunnskap, historier og informasjon som ellers hadde gått tapt til tidens tann.

Jeg må imidlertid snike meg til å nevne et lite bonusspor, nemlig da Joachim begynte som spillutvikler. På en Sharp MZ-80A av alle plattformer (som var helt ukjent for meg), og han sørget selvsagt for å dokumentere opplevelsen som spillutvikler på klassisk maskinvare i artikkelserien Et spill blir skapt her på Spillhistorie.

Anette «Dr. Bobledrage» Jøsendal (vår og cd SPILLs fabelaktige maler!)

Joachim fortjener all heder og ære han kan få for fantastiske spillhistorie.no! Jeg snakker mest med han i forbindelse med fredagsquizer når han bruker mine spilltegninger. Jeg prøver ofte å lure inn en tegning av noe han ikke vet hva er, men lykkes sjelden. Heller tvert imot. Han har faktisk klart å slå meg i min egen quiz en gang, fordi jeg hadde glemt hva den ene tegningen var. Men denne gangen har jeg malt noe jeg vet du kjenner til!

Når jeg leser artikler på spillhistorie er det vel så mye Joachims artige måte å skrive på som det faktiske innholdet som er interessant. Men av artikler der innholdet også satt inntrykk er for eksempel introduksjonen til Talos Principle 2 der Joachims varme anbefaling også resulterte i innkjøp av spillet!

cd SPILL

Jeg husker ikke når jeg begynte å følge med på Gamer.no, men jeg husker definitivt en artikkel som gjorde såpass inntrykk på meg at jeg visste jeg måtte følge nøye med på spillsiden. Det var eventyrspillenes utvikling. Strengt tatt ikke én artikkel, men en artikkelserie i fire deler:

• Eventyrspillenes utvikling – del 1 (Gamer.no)
• Eventyrspillenes utvikling – del 2 (Gamer.no)
• Eventyrspillenes utvikling – del 3 (Gamer.no)
• Eventyrspillenes utvikling – del 4 (Gamer.no)

Her både lærte jeg masse nytt, men fikk også en veldig nostalgisk følelse når jeg så hvor grundig forfatteren hadde gravd ned i en sjanger jeg følte få brydde seg nevneverdig om. Det tok ikke lang tid før jeg ble oppmerksom på bylinen og merket meg denne ivrige skribenten. Jeg innså raskt et stort overlapp over egne interesser og Joachims anbefalinger og tilbakeblikk.

Jeg ble selv snart frilandsskribent for Gamer.no og forsøkte etter beste evne å supplere Froholt med fokus på gode gamle klassiske PC-spill. Senere startet jeg podcasten cd SPILL, hvor jeg, ehm ja gjør akkurat det samme. Her har han heldigvis vært med ved et par anledninger og løftet episodene til nye høyder med sin kunnskapsrikhet.

Hos Gamer var han tidlig ute med å oppdage spilljuveler som Minecraft, og jeg vet også at hans anmeldelse av TrackMania førte til sitat på spillboksen og det at spillet i det hele tatt ble utgitt i Norge trolig var en direkte konsekvens av denne anmeldelsen.

Da Joachim dessverre ikke hadde anledning til å fortsette i Gamer.no var det først og fremst et tap for dem, men også for formidling av gammelt retrostoff i Norge. Men når andre kanskje ville funnet på noe helt annet, gikk heller Joachim i gang med spillhistorie.no i 2015. Det er uten tvil den spillsiden jeg har satt mest pris på i snart 10 år.

Ofte når et nytt spill dukker opp på radaren min så har Joachim allerede en artikkel eller anmeldelse om spillet. Personlige spillperler som:

Factorio
Milkmaid of the Milky Way
What remains of Edith Finch
Subnautica
Outer Wilds

.. og ikke minst Return of the Obra Dinn – hadde jeg muligens blitt snytt for om det ikke var for Joachims anbefalinger.

I tillegg elsker jeg når Joachim klarer å grave frem noe jeg aldri i verden hadde kommet over uten ham. Spesielt minneverdig er den absurde historien bak Super 3D Noah’s ark og ikke minst hvordan en norsk stavkirke havnet i et polsk spill.

Det er liten tvil om at Joachim har gjort mye viktig for spillformidling i Norge. Han skrev sin første anmeldelse i 2002.

Jeg tror ikke det er mange i bransjen som har vært aktive i 22 år! Men virkelig gledelig at noen gjør det. Håper han ikke gir seg på mange år ennå!

På vegne av podcasten cd SPILL,
Erik-André Mamen

Spæll

Joachim – Du er konge! (Sykt bra start på en hyllest!)

Men sant skal sies, du er faktisk helt fantastisk konge.

Den jobben og tiden du setter i Spillhistorie er helt fantastisk. Du er med å gjør at eldre spill ikke forsvinner i mørket, og du får frem de skjulte perler i lyset.
Jeg vokste aldri opp med en Amiga, men har i de siste årene fått mer og mer interesse for det, og det er via Spillhistorie og Terje (fra Spillegal) jeg får det ene gullkornet etter det andre kastet etter meg.

Så er det jo denne podcasten som Adrian og jeg driver da.. Spæll! Husker så utrolig godt den dagen Spæll og Spillhistorie skulle starte et samarbeid. Det var det første skrittet vi tok utenfor de medieplatformene vi har brukt siden starten, og fyttikatta så stas dette var. Dette var rundt pandemien startet, så for meg å publisere en podcast på en nettside som er drevet av en som bor i samme by, så var det veldig kjedelig å ikke få hilst på pga dette møkka viruset.

Men av tilfeldigheter en fredags ettermiddag på Gulating var det en som kjente igjen stemmen min pga podcasten (til tross for møkka munnbind vi måtte gå med) og det var deg Joachim! og herfra og utover har egentlig bare det vennskapet vokst. Det har gått ifra å sende info om neste episode til å treffes titt å ofte på High Score – Arkade og Flipperspillforening eller andre sammenkomster, og det er like trivelig hver eneste gang.

Som jeg sier i starten her – du er konge, Joachim! Adrian og jeg setter så ubeskrivelig pris på alle de ordene du har trykket inn i artiklene til episodene våres. Kort eller langt innlegg, det er 10 av 10 hver gang. Og alt du ellers skriver om spill. Du er god!

På vegne av podcasten Spæll,
Håkon Puntervold

Nerdatorium

Joachim er en bra fyr ass! Han strakte ut en hånd til oss uten noen som helst tanke utenom å fremme gamle spill, og bygge opp samholdet rundt retrogaming. Det er jo rene definisjonen på en ildsjel!

Vi er evig takknemlig for all jobben Joachim legger ned, og håper han skjønner hvor fet han er.

Hilsen podcasten Nerdatorium

Rad Crew

Takk for din utrettelige støtte til retromiljøet i Norge og for det gode samarbeidet vi har hatt ved flere anledninger. Spillhistorie er en trygg havn hvor man kan lese om nyhetene man før trodde ingen andre brydde seg om. Vi elsker å se poster som «Atari gjenoppliver Infogrames«, og vi fascineres av artikler som omhandler det norske spillet Twintris på Amiga.

Du var også gjest på Retrocrew for endel år tilbake og det gjentar vi så gjerne, men denne gang med oppgradert mikrofon.

På vegne av podcastkonglomeratet Rad Crew/Retro Crew,
Ketil Espenæs

Retropodden

Joachim har en helt unik evne til å grave frem interessante spillperler. Både gamle og nye klassikere som ikke opplever bred dekning i spillverden generelt finner et hjem hos Joachim.

Vi i retropodden er veldig VELDIG glad i adventurespill, noe vi sterkt mistenker at Joachim også er, for gjennom hans fremragende skriverier har vi oppdaget mesterverk som Whispers of a Machine og The Excavation of Hob’s Barrow. Sistnevnte også er tilgjengelig på Switch! Så nå kan du la grøssen vaske over deg selv uten en personlig datamaskin (som kjører Windows XP eller nyere).

Det har blitt en tradisjon og alltid ha bankID brikken klar når vi klikker oss inn på Spillhistorie.no, for det har blitt en (u)heldig vane å kjøpe ett spill eller to etter å ha lest Joachims artikler. Han har en evne til å formidle styrkene og svakhetene til et spill, uavhengig av om han personlig liker spillet eller ikke. Det er en sjelden kvalitet!

Vi har fulgt Joachims artikler siden hans første ble publisert på gamer.no i 2002, og vi er veldig heldige som har en så dyktig spilljournalist her i Norge!

Cross Over Gaming

En hyllest til Joachim Froholt

av Ingar Takanobu Hauge

De fleste av oss – eller, det vil si, de fleste av oss født før 1993 eller der omkring – husker resultatet etter VM-kampen mellom Norge og Brasil sankthansaften 1998. Selv de minst fotballinteresserte blant oss (les: meg!) husker at det var Kjetil Rekdal som iskaldt senket straffen mot den brasilianske målvakten Taffarel og sendte Norge videre til en etterlengtet åttendedelsfinale med 2-1 i seier. Langt færre av oss kan på stående fot gjenkalle eksakt resultat, lagoppsetning og luftfuktigheten under lokaloppgjøret i 4. divisjon mellom Bleeds og Skrottenham høsten 1974.

Begge deler er en del av samme kulturhistorie (den ene historien litt mer ekte enn den andre, vel å merke), men ikke alle makter eller interesserer seg for de tilsynelatende små og glemte delene av nevnte historie. Det finnes imidlertid mennesker som med en absorberingsevne tilsvarende den beste svampen kan trekke til seg kunnskap og gjengi den med større presisjon enn ChatGPT, enten du har bedt dem om det eller ei. I fotball-Norge har vi Arne Scheie og Pondus. Sjakken har Atle Grønn, Torstein Bae og Hans Olav Lahlum. Selv de som skuer mot stjernene har sin helt i Knut Jørgen Røed Ødegaard. Og vi som brenner for spillhistorie? Vi har Joachim Froholt.

Joachim er ikke bare en dyktig formidler, han har også en evne til å fremkalle deler av spillhistorien som er så obskur at man skulle nesten tro han brukte juksekoder for å hente dem frem igjen. Med største letthet kan han dermed gi deg en innføring i kjente klassikere som Maniac Mansion og DuckTales den ene dagen, før han neste dag gir deg et dypdykk i PLATO. PLATO står da for ordens skyld for Programmed Logic for Automated Teaching Operations, og var et datasystem med utspring i det amerikanske kappløpet mot Sovjetunionen som hadde sin storhetstid på 70-tallet og dannet grunnlaget for alt fra plasmaskjermer til fildeling. Det visste ikke jeg, hekta på tech- og spillhistorie som jeg enn er, men det visste naturligvis Joachim.

Det fine med Joachim er at han er en kjernekar. Derfor gnir han det ikke inn at han kan mer enn deg (for det kan han), men kanaliserer i stedet sin indre pedagog og formidler kunnskapen på en måte som for lengst burde vært pensum på lærerutdanningen. Dermed fortjener han en solid hyllest for at han deler av sitt vell av kunnskap med oss andre, i stedet for å horde deg for seg selv som Smaug på berget av gullmynter. Det er godt at også vi i spill-Norge har vår egen Arne Scheie, selv om det spørs om Joachim får lov å være kommentator i et fotballspill (det har nemlig Arne Scheie, men det trenger jeg naturligvis ikke fortelle til Joachim …).

PLATO står for Programmed Logic for Automated Teaching Operations, og var et datasystem som hadde sin storhetstid på syttitallet.

Retrograd (Ricki Sickenger)

Joachim Froholt har bygget opp noe helt unikt med spillhistorie.no. Han skriver om nyere spill, både kjente og ukjente, men han skriver også om mitt favorittema: gamle spill på C64 og Amiga. Artiklene er skrevet med kjærlighet, omhu. De er lettleste og detaljrike på en forklarende og god måte.

Les for eksempel denne fantastiske artikkelen om International Karate+, der vi både får innblikk og både spillets utvikling, historie og konteksten spillet ble laget i. For ikke å nevne et mini-intervju med utvikleren selv, Archer MacLean.

The Great Giana Sisters er også et kjent 8- og 16-bits spill som Joachim skrevet en kort, men detaljert, artikkel om. Jeg spilte gjennom Giana Sisters både på C64 og Amiga i sin tid, og hadde pugget alle brettene. Jeg var en av dem som ikke visste at Mario Bros var en ting, og bare elsket Giana Sisters for det det var.

Joachim og spillhistorie.no intervjuet Henning Ludvigsen og meg da vi som Badger Punch Games ga ut Rogue64, og den lå på topp 10 på Itch.io en liten stund etter release. Det ble en kjempefin artikkel.

I tillegg hadde jeg og en kompis en annen lignende nettside under adressen retrograd.no. Den hadde vi startet med stor iver i 2010, men etter 2012 kom det ikke noen flere artikler dessverre. Vi spurte om spillhistorie.no ville overta artiklene, og det ville Joachim heldigvis! Vi er superglad for at artiklene til Retrograd kan leve videre på spillhistorie.no selv om vi la ned vår egen nettside!

Takk Joachim for den gode jobben du gjør med å bevare historien til kjente og ukjente spill på spillhistorie.no!

Til slutt

Lite passer vel bedre enn å avslutte denne gigantiske artikkelen ved å lenke til da Joachim skrev sine egne tanker om å ha jobbet i 20 år som spillskribent. Det har faktisk blitt 22 år nå, Joachim!

Endelig trenger vi ikke lenger være redde for å poste lenker eller diskutere på feil Discord. Frihet!

Du skal selvsagt også få originalen av toppbildet, laget av doktoren selv.

Til slutt så oppfordrer vi selvsagt alle andre til å også dele tanker, artikler og artikkelserier dere har satt pris på opp gjennom årene her på Spillhistorie (det gjelder deg også, Joachim). Sjefen leser alle kommentarer (om ikke annet så kommer vi til å tvinge ham)!