Dette bildet er fra et nesten ti år gammelt spill – Microsoft Flight Simulator X. Men det så selvsagt ikke slik ut da det ble lansert. I årene som har gått siden Microsoft i praksis la ned serien, har tusenvis av fans holdt den i live ved å lansere modifikasjoner og ekstrainnhold. Mye av det er kommersielt, og det er faktisk mange selskaper som livnærer seg eksklusivt på å gjøre Flight Simulator-opplevelsen bedre.
Et av de mest spennende spillene på den store listen over «spill jeg gleder meg veldig mye til, men sikkert ikke får spilt når de endelig kommer ut» er Sovereignty: Crown of Kings. Etter å ha vært ganske stille i noen måneder har utviklerne endelig annonsert at det skal lanseres i «early access» den 9. april i år.
Jeg har hatt lyst til å poste om dette en stund (og så kom Adam Smith meg i forkjøpet på RPS i dag). Som en gammel fan av Transport Tycoon, SimCity 2000 og andre isometriske byggespill fra nittitallet er det noe veldig fristende over skjermbildene fra The Spatials.
Dette var en overraskende nyhet: Tex Murphy: Overseer – det tredje FMV-spillet i Tex Murphy-serien – får en nyversjon som skal kjøre på Unity 5-motoren.
Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre ferdig et tilbakeblikk i dag, men tiden strakk ikke til (mye takket være Pillars of Eternity, skal jeg innrømme). Men så så jeg et intervju med skaperne av et rollespill som heter Serpent in the Staglands, og tenkte at det kunne være artig å videreformidle.
Den ferdige versjonen av Star Ruler 2 er lansert. For noen dager siden snakket jeg om at vi er midt i en renessanseperiode for sanntidsstrategispill, og listet opp en bråte nye og kommende spill i sjangeren. Star Ruler 2 hadde jeg selvsagt glemt, men det bygger vel bare opp under poenget mitt.
Åttitallets svar på Call of Duty var tøffe krigsspill sett ovenfra, der vi styrte én eller to superbarske soldater – gjerne i bar overkropp – og slaktet generiske fiender ned for fote. Et av sjangerens mest populære spill var arkadespillet Commando, fra japanske Capcom.
For å balansere bloggen litt etter gårsdagens post om gufne Tormentum, prøver jeg meg på en kjapp anbefaling av noe helt annet i dag.
Tormentum: Dark Sorrow er et ganske unikt lite pek-og-klikk-eventyr. Du spiller en mystisk person som har blitt fanget og plassert i en minst like mystisk borg. Du blir fortalt at du har blitt hentet dit for å bli straffet, men du vet ikke hva du har gjort for å fortjene denne straffen. Det blir imidlertid raskt klart at den kommer til å bli svært smertefull, så du har ikke tenkt å sitte rolig på cella.
Det har vært mye snakk om sjangere som har våknet til liv igjen i det siste, fra turbaserte rollespill til pek-og-klikk-eventyr, og jeg vil påstå at sanntidsstrategisjangeren er en av disse. For noen år siden var Starcraft 2 i praksis det eneste spillet i sjangeren, men nå er vi plutselig inne i en veldig god periode med lanseringer og nyannonseringer i hytt og pine.
Åh, hva jeg skulle gitt for en versjon av dette spillet med et godt kamerasystem.
Et av de mest spennende rollespillene på vei akkurat nå er Sui Generis, et isometrisk åpen verden-spill som skilter med mye teknologi vi ikke ser så ofte i sjangeren – eller i det hele tatt. Bevegelsene til figurene på skjermen er for eksempel ikke forhåndsanimerte, men skapes av en fysikkbasert simulator (som i det glimrende vesle spillet Grow Home, men forhåpentligvis litt mindre klumsete). Dette får store konsekvenser for hvordan kampsystemet virker, noe du kan se av videoen skjult bak «les videre»-lenken.
Videoen er imidlertid ikke fra Sui Generis, men Exanima. Det er en prolog, som også presenteres som et fullverdig spill.
Det ferske bybyggerspillet Cities: Skylines har høstet ros i lange baner, og det er ikke ufortjent. Men jeg lurer likevel på om den ekstremt positive mottakelsen det har fått ikke er litt i overkant påvirket av at «alle» var så sinnsykt skuffet over SimCity.
Infinifactory er rett og slett utrolig moro. Det er det nyeste spillet fra skaperen av SpaceChem, og er et hjernetrimspill der du ved hjelp av et stort utvalg verktøy må konstruere ulike typer fabrikker for å nå spesifikke mål. Jeg skrev en sniktitt på Infinifactory på Gamer.no.
Jeg elsker spill der du står fritt til å eksperimentere og lage dine egne løsninger, og der én løsning kan være like god som en fullstendig annerledes løsning. Hvis to personer har løst samme brett i Infinifactory, er sjansene store for at de har gjort det på helt forskjellige måter.
Det er vanskelig å ikke bli litt stolt av kreasjonene sine, og i den forbindelse skilter spillet med en veldig kul funksjon: Du kan eksportere en gif-fil av løsningen din. På denne måten kan man både demonstrere hvor kule og intrikate løsningene kan være, og skryte litt i samme slengen! (spoilervarsel)
Train Fever har utviklet seg kraftig siden jeg anmeldte det på Gamer.no. Det er på tide med en ny titt.
Når var rollespillenes gullalder? Hvis du ble født på syttitallet, er det en god sjanse for at du svarer at gullalderen var fra 1988 til 1992, da SSI herjet sjangeren med sine Gold Box-spill. Dette var episke, turbaserte spill basert på Advanced Dungeons & Dragons-regelsettet, som skiltet med stor frihet, taktisk kamp og massevis av herlige detaljer.